KAPITTEL 7 

DE GAMLE BYGNINGENE I NY-HELLESUND


Dampskipsbryggen på Monsøya i 1915

Husene i midten er fra venstre Seviga, deretter Solborg med tilhørende lagerbygg m.m. for butikken i Solborg. Foran til høyre sees litt av Det Kongelig Privilegerte Gjestgiveri på Kapelløya. Rutebåten D/S "Søgne" ligger til venstre for Seviga. Den ligger inntil briggen "Lydia" som ble brukt som dampskipsbrygge fra 1898 til 1919. Da var den i så dårlig forfatning at den ikke kunne brukes. Frem til 1923 måtte man ro ut i sundet til rutebåten. I 1923 ble briggen "Lydia" erstattet av fraktefartøyet "Maria Berner". Den ble brukt frem til 1939 da "Vilhelm Krags brygge" ble bygd til høyre for lagerbygget til Solborg .


Kulturminneregistreringen i Ny-Hellesund i årene 1979-82

Det er ikke bare Ny-Hellesunds nåværende beboere, sommergjester, forfattere, kunstnere og de som har sine "røtter" på disse øyene, som mener at det er noe særegent med miljøet her ute i havgapet. Fylkeskonservator Danckert Monrad Krohn ledet i årene 1979-82 et kulturminneregistreringsprosjekt i Vest-Agder. Prosjektet var ledd i en landsomfattende registrering av faste kulturminner i Norge. Danckert Monrad Krohn fant mange verdifulle og interessante kulturminner i Søgne - enkeltbygninger og hele bygningsmiljøer. Han mente imidlertid at Ny-Hellesund skilte seg ut både ved sitt karakteristiske og vel bevarte bygningsmiljø og sin sentrale rolle i historisk perspektiv. Informasjonen registrert i 1979 og 1980 fra Ny-Hellesund var så interessant at det ble utgitt en egen publikasjon om en del av registreringsresultatene derfra. I tillegg ble mange interessante registreringer på de enkelte eiendommer publisert for første gang i min bok "Langfeldt-slektens og Ny-Hellesunds historie", som ble utgitt i 2004. I boken er det en detaljert beskrivelse av alle nåværende hus i Ny-Hellesund bygget før 1920. Deres eiere gjennom tidene og deres seilfartøy er også beskrevet. Det er også omtale av noen hus som har blitt revet og eventuelt flyttet. På denne nettsiden er bare noe av informasjonen i boken tatt med.


Spesielt interessert i bygningene i Ny-Hellesund, var også arkitekt Alv Erikstad (1920-2003) som var byarkitekt i Kristiansand. Hans diplomoppgave ved NTH i 1947 het "Ny-Hellesund -Gamle og nye byggeskikker".


I 1997 utførte Ingrid Heggelund sin hovedoppgave i landskapsarkitektur ved Norges Landbrukshøyskole over emnet "Nytt i Ny-Hellesund". På basis av studier av bygninger og deres plassering i terrenget kom hun med forslag til hvilke hensyn som bør tas for å unngå å forringe miljøet ved eventuell videre utbygging.


Hvor gamle er skipperhusene i Ny-Hellesund?

Hvor gamle de enkelte bygninger er, har vært og er fortsatt et vanlig samtaleemne blant dem som er interessert i Ny-Hellesund. Med grunnlag i gamle dokumenter vet man en del om når flere av husene er bygd, men mye informasjon er omtrentlig. En ny dateringsmetode har imidlertid nå gjort det mulig å fastslå fellingsåret for treet i en bygningsdel. Det gjøres ved årringsanalyser (dendrokronologisk datering). Ved å telle årringer på en stubbe kan man som kjent finne hvor mange år det aktuelle treet har levd. Ved å sammenligne mønsteret av brede og smale årringer fra flere trær i samme klimaregion kan man også finne ut når treet levde.


Fylkeskonservatoren for Vest-Agder har bekostet dendrokronologisk datering for

  •  Huset i St. Olavs Strand på Helgøya, populært kalt "Huset med bulen" eller "Langfeldt-huset".
  • "Det Kongelig Privilegerte Gjestgiveri" på Kapelløya.
  • Huset Tønvold på Helgøya

St. Olavs Strand

Denne tegningen som ble tegnet av islendingen Finnur Magnussons i 1801 viser at våningshuset på St. Olavs Strand da var rødmalt. Senere på 1800-tallet var det grått. I 1984/85 ble to av husets vegger skrapt. En del av de innerste bordene på vestveggen var da gråmalt. På nordveggen ble det funnet bord som var røde innerst. Når man skrapte helt inn under takskjegget, luktet det fortsatt tjære. Finnur Magnussons tegning viser også at den kjente bulen på sørvestveggen var der allerede i 1801. Huset ble fredet i 1923.

Datering
Det har vært antatt at huset i St. Olavs Strand ble bygd på slutten av 1600-tallet. Det var derfor en overraskelse da det viste seg at huset er bygd av tømmer som ble felt i vinterhalvåret 1733-34. Det ble i alt analysert prøver fra åtte forskjellige stokker i huset - herunder stokker både fra både 1. og 2. etasje og loft. Seks av analysene viser at tømmeret er felt vinterhalvåret 1733-34 og to av prøvene vise at tømmeret er datert etter 1732.

De kongelig privilegerte gjestgiveribygninger

Det første gjestgiveriet i Ny-Hellesund som hadde kongelig privilegert bevilling lå, på Solskiveodden på Kapelløya - antagelig der hvor det nåværende våningshuset ligger. Gjestgiverne her hadde bevilling fra 1690 til Johan Langenfeldt døde 1721. Huset, som ble kalt Johan Langenfeldts hus, ble flyttet til Kleven i Mandal i 1851. Der er det senere blitt revet.
Fra 1721 til 1766 var det gjestgivere som eide bruk nr. 13 Tønvold på Helgøya, som hadde kongelig privilegert bevilling til å drive gjestgiveri i Ny-Hellesund. Huset på Tønvold brant ned i 1764, og det nåværende hus ble bygd året etter. Gjestgiver på Tønvold, Christen Marchussen Reymert, døde i 1766 og gjestgiveribevillingen ble overdratt til hans svoger, Gunder Rasmussen Falck som bygde hus omkring 1730 på Kapelløya der hvor det vi i dag kaller "Det Kongelig Privilegert Gjestgiveri", ligger. Den østre delen av huset ble fredet i 1923 

Det Kongelig Privilegerte Gjestgiveri på Kapelløya 

Dendrokronologiske analyser foretatt i 2014 viser tømmer felt i 1727. Huset ble derfor bygd omkring 1730. Kanskje kan det fremover bli foretatt dendrokronologisk datering av tømmeret i flere av de gamle bygningene i Ny-Hellesund.. Mine studier viser at 10 av de nåværende våningshus i Ny-Hellesund er bygd på 1700-tallet mens 24 våningshus er bygd på 1800-tallet. Men blant annet på grunn av usikkerhet om riving, branner og nybygging er ikke tallene sikre. Det at hus kan ha blitt revet eller brent ned og nytt hus blitt satt opp på samme tomt, fremgår ofte ikke i gamle festekontrakter, skjøter eller pantedokumenter. Dette er en av grunnene til at det er mange hus i Ny-Hellesund med usikkert byggeår.

Det Kongelig Privilegerte Gjestgiveri etter ombygging omkring 1906. 

Den østre (til venstre) delen ble fredet i 1923.

Det Kongelig Privilegerte Gjestgiveri i 1997





Tønvold

Tønvold tegnet av islendingen Finnur Magnussons i 1801

På Tønvold på Helgøya hadder gjestgiverne kongelig bevilling fra 1721 til 1766. I Fra 1690 til 1721 lå det kongelige gjestgiveriet i Bestemorhola på Kapelløya. Det huset ble revet i 1851 og flyttet til Kleven i Mandal.

Etter at huset som nevnt  brant ned i 1764 ble det bygd raskt opp igjen.  Det bekreftes også av dendrokronologiske prøver. 

Tønvold i 2000. Bygningen ble fredet i 2005


Hvorledes så skipperhusene ut for 150-200 år siden?

Eldre branntakster beskriver ofte detaljert hvorledes de nåværende hus i Ny-Hellesund så ut på 1800-tallet. En slikt takstbeskrivelse fra 1831 finnes blant annet for huset på St. Olavs Strand på Helgøya. Dendrokronologisk datering som ble foretatt i 2005, viser at våningshuset der ble bygd av trær som ble felt i vinterhalvåret 1733-34. Av taksten fremgår det at:

* Det ble bygd av stokkverk som var kledt med blåmalte bord.

* Taket var tekket med teglstein.

* Huset hadde 10 værelser. Av disse var 6 gipset, 3 malt,1 betrukket.

* Det var kjøkken og 2 forstuer.
* Det var 3 kakkelovner, 1 3-etasjes, 1 2-etasjes og 1 enkel kakkelovn.
* Det var 22 1/2 fag vinduer.
* Bryggerhuset var i 2 etasjer i stokkverk.
* Det var tjærebredd.
* Taket var tekket med teglstein
* Det hadde 3 værelser ovenpå. I 1. etasje var det 2 bakerovner og en innmurt kobberkjele.
* Bryggerhuset stod da ca. 1,5 meter fra våningshuset.

* I 1850 ble bryggerhuset forlenget inn til våningshuset
* Stolpebua ble bygd av stokkverk og var tjærebredd.
* Den hadde teglsteintak.
* Det var 2 skjul med teglsteintak
* Det var en sjøbu av bindingsverk med teglsteintak
* Fjøset var innredet til 5 kuer med løe ovenpå
* Det var bygd av stokkverk
.

Denne tegningen som ble tegnet av islendingen Finnur Magnussons i 1801 viser at våningshuset på St. Olavs Strand på Helgøya da var rødmalt. Senere på 1800-tallet var det grått. I 1984/85 ble to av husets vegger skrapt. En del av de innerste bordene på vestveggen var da gråmalt. På nordveggen ble det funnet bord som var røde innerst. Når man skrapte helt inn under takskjegget, luktet det fortsatt tjære. Finnur Magnussons tegning viser også at den kjente bulen på sørvestveggen var der allerede i 1801. Huset ble fredet i 1923.


.

Forfatteren Vilhelm Krags "Havbugta" på Helgøya

Havbugta ble bygget i 1842 av styrmann og los Frederich Nicolaisen Langefeldt (1815-1903). Frederich vokste opp i nabohuset, bruk nr. 18 Tønvold, og festet i 1843 den østligste del av Helgøya for en årlig festeavgift på én Spesiedaler. Denne delen av Helgøya var en del av den festeavtalen som hans farfar, skipper og los Frederich Olsen Langefeldt, fikk i 1778 etter å ha overtatt Tønvold fra sin far Ole. Frederich var gift med Ane Sophie Andreasdatter (1815-1881) som vokst opp på bruk nr. 1 på Børøya.


     I 1894 kjøpte Frederich tomten av Kirke- og Undervisningsdepartementet for 1000 kroner.
Etter hans død i 1903 solgte arvingene eiendommen med påstående bygninger, tilhørende laksefiskerettigheter og ringrettigheter til Gunder Olsen - , Georg Alfred -, og Ole Sangesland for 2.700 kroner. Disse overdro eiendommen til Gunders sønn, Gustav Adolf Sangesland (1877-1910).


     Gustav omkom under makrellfiske i Nordsjøen i 1910, og i 1916 solgte hans enke, Olava Gurine (etternavn?) (1878-) eiendommen til Vilhelm Krags venner. Vennene som var våpenhandler Peder Johan Pedersen, forfatter Olaf Benneche, Strays rederi med flere, ga ham den etter hvert så berømte eiendommen som gave i anledning hans 25 års jubileum som dikter.
     Som takk ga Vilhelm Krag i 1918 ut diktsamlingen "Sange fra min Ø". Ingen kunne bedre enn Vilhelm Krag selv beskrive hva Havbugta betydde for ham. En vesentlig del av hans produksjon ble inspirert både av naturen og de menneskene han ble kjent med her ute i havgapet.

Havbugta i 1920-årene

Hva selve huset i Havbugta betydde for ham, ser vi best i versene han skrev på rullegardinene i Havbugta omkring julen 1917. Det var krig og mangel på både farger og pensler. Derfor brukte han de fargene som var å få, og istedenfor pensler brukte han piperensere. Det ble noen morsomme gardiner. På hvert av dem var et vers:

Her i Havbugta


HER I STUEN
Her blusser de Blommer aff steenet Grund
Guud skiænke wort Hierte dets blomstrings Stund
Her i Havbugta
Her skiænker den Sommer siin Himel-Freed 
Och ingen maa tage siin Sorrig meed
Her i Havbugta

I SPISESTUEN.
Her samles Wi glade ved festlig bord

Her i Havbugta

Her stilner vel Liivets den steenede Strøm
Her vaagner vel Ungdommens ældgamle Drøm
Her i Havbugta

I SOVEVÆRELSET.
Her boede en Digter, her leved en Nar
Saa fandt han mod Livet sit Renselses-Kar
Her i Havbugta
Och lagde end Livet din Lykke i Gruus
Guud lade dig lytte til Stilhedens Suus

Her i Havbugta

Hvordan huset i Havbugta så ut i 1918 - to år etter at Vilhelm Krag fikk eiendommen - skrev Jon Try:


"Krags hus er et noksaa gammelt hus af de smaa almindlige vestlandske med en stue paa hver side af gangen i midten og med kjøkken paa bagsiden. Krag har tat ud en svær bagerovn og laget et mindre værelse af rummet den stod i. En forgang paa den anden side har han ogsaa omdannet til et kabinet, og paa loftet har han indrettet et par rum, saa der er et helt lidet hotel for digteren og hans medreisende i sommertiden. Væggene er overalt klædd med gamle billeder staalstik, kobberstik og enkelte smaa malerier - alt i gamle rammer. For vinduerne mod sjøen er der sat lemmer, og det sparsomme lys fra gavlvinduerne kastet et dunkelt dæmpet skjær over det hele. Vi gik som i tusmørket og saa paa dette mærkværdige museum af fortidsliv.
      Møblementet var for det meste ogsaa gammelt. En del nye, umalte borde maatte dog til for kompletterings skyld.

Det hele var en gribende fortidsidyl, som bare Vilhelm Krags varsomme hænder kunde ha laget. Han elsker alt gammelt, han forstaar alle de gamle kulturminder, hans dikterfantasi gir ham lysten og evnen til at rekonstruere et gammeldags velstandshus - et kulturhjem paa Sørlandet. Og her befrugtes hans fantasi, her vokser hans evne til at skrive om Sørlandets natur, om dets folkeliv og andre forhold i fortid og nutid.
     Til sommeren skal Vilhelm Krag bli jorddyrker - han som alle andre gode nordmænd. Paa øya hans er der flere større og mindre jordflekker som hidtil paa en liden haveflek nær har ligget som slaateland eller som ret og slet udmark. Nu skal det pløies op alt sammen og bli poteter og have. Selv et stykke af Havbugta er indlemmet og skal fyldes saa der blir en fin have fremfor husene og en ordentlig landgangskai.

"Lykkelig er den mand, som faar et saa velstelt hjem at ty til paa sine gamle dager. "

Etter Vilhelm Krags død i 1933 overtok hans sønn, Preben Krag (1912-1980), eiendommen. Etter hans død og frem til 2002 var det hans enke, arkitekt Gynt Krag (1931 - ) som eide stedet. Da ble det overført til barna: Haakon Krag (1957- ), Susanne Beate Krag (1958- ), Peder Alexander Krag (1960- ) og Maria Kielland Krag (1970- )
     Under krigen 1940-45 holdt først "oberløytnant" Otto Börntzen på kystfortet hus i Havbugta. Han var utbyggingspioner og hadde ansvaret for byggingen av fortet fra 1942 til 1943. Senere ble det offiserer av lavere grad som bodde der. Huset var sterkt ramponert etter krigen.

Havbugta i 1930-årene

 Postkort tegnet i 1994 av Torunn Torkildsen



Havbugta 1998



Brygge med hvitmalt stakittgjerde

Vannet gikk opprinnelig helt inn til huset. Bryggen fra 1842 og denne delen av bukta, som stort sett bestod av mudder og fire hummerkummer, ble fylt igjen i 1917, og ny brygge ble bygget. Samtidig ble ei sjøbu revet. I 1970- årene ble bryggen utbedret en del. Den er av tørrmurt naturstein med skiferheller med sementfuging. En del av bryggen har fast betongdekke. Der stod ovennevnte sjøbu. En ovnsplate med bibelsk motiv er støpt fast i dekket. I en trapp på eiendommen er en annen ovnsplate med et bibelsk motiv og årstallet 1673 støpt inn.
Et hvitmalt stakittgjerde langs bryggen fra lysthuset til sjøboden medvirker sterkt til at eiendommen fra sjøen er usedvanlig idyllisk å beskue.

Havbugta før brannen i 2013.  For foto etter brannen – se 

KAPITTEL 24 VILHELM KRAGS HAVBUGTA BRANNEN i 2013 


Stabbur ble lysthus

I 1842 stod det et stabbur på en knaus i nærheten av hovedhuset. Det ble siden flyttet til østsiden av dette og omgjort til hønsehus. I 1925 ble det flyttet av Vilhelm Krag ut på kaien. I 1979 ble det brukt som soveplass for besøkende gjester. Det har et rundt vindu mot nord som har vært skylightet til briggen "Vestalinden". Lokalt blir huset kalt "Kahytta". 

"Kahytta" med skylightet fra briggen "Vestalinden"

Låve/fjøs/sjøbu ble feriehus og sjøbu

I 1842 ble det bygget et stort kombinert fjøs/låve og sjøbu. Den østlige delen var fjøs og låve og den nordlige delen var sjøbu. Fjøset skal ha hatt plass til to kuer. Låven og fjøset ble i 1920-årene omgjort til feriehus for familien Krag. På dette huset ble det da også satt opp en gallionsfigur fra et skip som har tilhørt rederiet Stray. Hovedhuset ble også påbygget en del. Den opprinnelige sjøbua ble i 1979 fortsatt brukt som sjøbu.

Et sommerfjøs bygget i 1842, lå i 1979 med gavlen mot innmarken. I skillet mellom utmark og innmark går et steingjerde av tørrmurt naturstein. Sommerfjøset hadde plass til éi ku.


Vilhelm Krags dikterstue

På sydøstsiden av eiendommen, i østre Havbugta, satte Vilhelm Krag i 1920 opp sin dikterstue. Den står for seg selv i strandkanten. I 1979 stod fortsatt Krags skrivebord og stol der i hans skrivestue som huset ble kalt. Fra våningshuset og til skrivestuen går det en idyllisk sti langs det som antagelig en gang var Nicolay Fredrichsen Langefeldts kjøkkenhage.

Vilhelm Kraga skriverstue

En del av det området som tilhørte Havbugta er blitt friområde

Opprinnelig var eiendommen på ca. 200 dekar. Preben Krag overlot omtrent halvparten av dette til Miljøverndepartementet, og alt dette er regulert til friområde eller antikvarisk spesialområde. Det går en ca. 150 lang gangsti mellom bruk nr. 13 Havbugta og bruk nr. 12 Tønvold. Den er for det meste naturlig oppbygget. I oppstigningen fra Havbugta er det laget 7-8 trinn i naturstein.


Eldre bygninger på Monsøya

Monsøya som inntil 1700-tallet ble eid av bønder på Åros i Søgne, har flest hus. Her blir bare noen av de gamle bygningene omtalt.


Døbla

    Det første huset i Døbla ble bygget rundt århundreskiftet 1799/1800 av tollbetjent Tor Gundersen (1768-1824), første gang gift med Karen Torjesdatter (ca. 1765-1811) og andre gang med Johanne Margrethe Jonasdatter, født i Kristiansand i 1784. Han var den første faste tollbetjent i Ny-Hellesund.
     I 1826 kjøpte hummereksportøren Georg Howard stedet. Etter Howards død i 1847 ble eiendommen overdradd til Stephen Russel, gift med Howards niese. Hummerselskapet gikk konkurs i 1856 og hovedbølet, løpenr. 58 a ble solgt til los Johan Nicolaisen Langefeldt (1805-1865). Før konkursen ble:
     Løpenr. 58b skilt ut ved skylddeling 17. juli 1854 og overdradd til Stephen Martin Mortensen Langfeldt 1853-1925) ved gavebrev fra Stephen Russel i 1853. Dette var fødselsgave til Stephen Martin som var oppkalt etter Stephen Russel fordi han hjalp til ved fødselen til Stephen Martin. Eiendommen fikk bruksnr. 20 og blir i dag kalt "Steffens støkke".

Etter at los Johan Nicolaisen Langefeldt døde i 1865, giftet enken Marie Reymert (1824-1908 ) seg med lærer Andreas Torufsen Eiesland (1838-1880). Marie vokste opp på bruk nr. 46 Vesterodden på Monsøya. De bodde sammen i Døbla til Andreas døde. Marie ble boende der, men i noen år leide hun ut en del av eiendommen til skipper og partsreder Anton Fritz Langfeldt (1848-1912) og hans kone Inga Tobine Jensen Oftenes (1856-1947). Anton vokste opp på bruk nr. 13 Havbugta på Helgøya og Inga Tobine på bruk nr. 2 på Oftenes i Søgne.

Døbla vinteren 1965/66
1890-årene ble Døbla overtatt av Maries stedatter Ida Tobine Eiesland (1864-?) og hennes mann Teodor Ellefsen (1869-?). De emigrerte til USA i 1904, og året etter reiste Marie etter dem. Døbla ble deretter solgt til Johan Karl Edmund Jakob som solgte eiendommen videre til direktør Herman Hjorth. Han var teknisk direktør ved Hunsfos Fabrikker og brukte stedet som sommerbolig for seg og sin familie frem til 1927. Da ble Døbla kjøpt av våpenhandler Peder Johan Pedersen som var gammel klassekamerat med Vilhelm Krags bror, Thomas Krag. Peder var primus motor i innsamlingen for å kjøpe Havbugta til Vilhelm Krag i 1916. De to kameratene kunne se over til hverandre fra hvert sitt sted og de var mye sammen. Hverken Vilhelm Krag eller Peder Johan Pedersen var fastboende i Ny-Hellesund. Det ble derimot sønnen Kåre (1910-1987) og hans kone Mathilde Kristoffersen (1916-1999) som overtok Døbla i 1951

Hovedhuset i Døbla i 2002
Kåre og Mathilde hadde minkfarm, høns, tamender, villender, kalkuner, grågjess og vanlige gjess. Spesielt endene spiste opp matavfallet etter minken og hjalp dermed til med renholdet.
De hadde også sauer og to bikuber. Etter at de fikk bikubene, ble det mer frukt på frukttrærne. Om sommeren leide de ut hus og enkeltrom.
I 1974 overtok Kåre og Mathildes barn, datteren Britt Pedersen (1944- ) og sønnen Peder Johan Pedersen (1947- ) eiendommen. Britt og Peder Johan delte eiendommen i begynnelsen av 1990-årene. Britt overtok bruk 37 Ingerseng der hun bygde en hytte som hun solgte i 2005. Peder Johan eier resterende del av bruk 8 Døbla og bruk 38 Hunnemyra. Peder Johan er gift med tekstilkunstneren Ingrid Juell Moe (1949- ). De er fastboende i Døbla.

Døbla i 1998

Sjøbu m.m. i Døbla 1998.




Møgehola

Bruk nr. 7 Møgehola/Mellomjordet - her var det gjestgiveri på 1600- og 1700-tallet.
Gjestgiver Engebret Pedersen (ca. 1637-1688) bodde i Møgehola i hvert fall fra 1664. Hans første kone het Nilsdatter Faaborg (?-1677) og var datter til sogneprest Nils Olsen Faaborg (?-1678) og Christensdatter Schjelderup. Etter hennes død giftet han seg med Kirsten Hansdatter (?-1696) som var enke etter Claus Witzer på bruk nr. 10 St. Olavs Strand (nå nr. 42 St. Olavs Strand) på He lgøya. Hun vokste opp på Skogsøy ved Mandal. Engebret drev også en omfattende handelsvirksomhet.


Etter Engebrets død giftet Kirsten seg med Rasmus Nilsen Falck (ca. 1660-1719) som omkring 1690 kjøpte bruk nr. 12 Tønvold på Helgøya. Han fikk borgerbrev i 1697, drev gjestgiveri og omfattende handelsvirksomhet. Da Kirsten flyttet til Tønvold ble Møgehola kjøpt av Jørgen Gundersen (ca. 1634 -). Han var gift med Guri Hujesdatter Åros ( - 1708) som hadde arvet 1/4 av Monsøya. De hadde fire kuer.


Jørgen fikk i 1714 kårkontrakt med sønnen, los Gunder Jørgensen (ca. 1689- 1723), gift med Ingeborg Povelsdatter. Etter Gunders død giftet Ingeborg seg med Lars Osmundsen. Han drev ulovlig skjenkevirksomhet. Det antas at flere av eierne av Møgehola som etterfulgte Ingeborg og Lars, også drev gjestgiverivirksomhet og skjenket uten bevilling.


Neste eier av Møgehola ble datteren Gunnild Gundersdatter (1721-), gift i 1744 med Stener Pedersen Skaar (?-1765). Deres datter Helene Stenersdatter (1762-1807), gift i 1786 med Henrik Bessesen Trysnes (1762-1787) og i 1791 med Ommund Torjussen Hølen (1767-1834), overtok huset i 1780-årene. Etter Helenes død giftet Ommund seg med Trine Torjusdatter (1769-1840). Hun hadde vokst opp på bruk nr. 25 Vollen på Stausland i Søgne og i sitt første ekteskap bodd på "Trines Odde" på Skarpøya.


I 1840 ble Møgehola kjøpt av styrmann og los Carl Olaus Pedersen (1812-1876), gift 1840 med Johanne Tomine Larsdatter Eeg (1817-1874). Carl Olaus som var eldste sønn til Peder Olsen Calfeldt i Peder Calfeldts hus på Monsøya, omkom under den store losulykken i 1876.
Møgehola ble da overtatt av sønnen, seilmaker og los Søren August Carlsen (1852-1939), gift i 1874 med Elisabet Berntsdatter Borø (1852-1875) og i 1877 med hennes søster, Sophie Berntsdatter Borøy (1850-1924). Elisabet og Sophie vokste opp på bruk nr. 10 på Nordre Bastholmen. De første årene de var gift, bodde Søren August og Elisabeth på bruk nr. 26 Solhøy på Monsøya. Søren August hadde en losskøyte som het "Olav Trygvason". Den solgte han omkring 1924 til noen som skulle seile den til Galapagos

Møgehola i 1995

 Etter Søren Augusts død ble eiendommen overtatt av sønnen, los Otto Emil Karlsen (1877-?), gift 1908 med Margit Olsen (1891-?). De bygget seg hus i Høllen i 1939, og Møgehola ble overtatt av Arne Borøy (1918-1984), gift med Klara Hansen (1918- ). Arne vokste opp på bruk nr. 3 Vestervig på Børøya og Klara på bruk nr. 2 Solbakken på Monsøya. Klara er den siste i Langfeldt-slekten som er fastboende i Ny-Hellesund. Siden vinteren 2001/2002 har hun bodd på land i Søgne i vintermånedene.


Kuer, sauer, griser og jordbruk på bruk nr. 7 Møgehola ifølge folketellingene i 1865 og 1875

I 1865 var det én gris i Møgehola, og det ble satt to tønner poteter. I 1875 var det éi ku, og det ble satt 1/2 tønne poteter.


Fra fylkeskonservatorens registrering i 1979:

Det antas at den nåværende hovedbygningen er oppført ca. 1865. Den er på 77m2 i én etasje. Huset ble ombygget i 1908 og har fire rom og kjøkken. I 1955 ble det modernisert og påbygget kvist og veranda.
    Ei sjøbu oppført ca. 1910 og et hønsehus i ca. 1865 stod i 1979 på eiendommen. Det gjorde også en låve med fjøs for éi ku, høyloft og utedo på baksiden. Det antas at dette samt brønnhuset ble bygget før 1840. Brønnhuset var en kasse av farget og pusset teglstein. I 1930 ble et bryggerhus revet. Også det var antagelig bygget før 1840. Tomten var i 1979 på ca. 11 dekar.
Det var også en gammel hustuft på eiendommen. I 1979 ble det opplyst at en gammel kone hadde bodd i et lite hus som hadde stått på denne hustuften. Huset stod på steinpilarer og ble revet før år 1900.


Vesterodden - her var det gjestgiveri på 1700-tallet

Huset på Vesterodden ble antagelig bygget av los Marcus Henrichsen Reymer (1686-1753), gift med Gunhild Ericsdatter (ca. 1687-1774). Marcus som hadde sjøpatent til kongens tjeneste, var sønn til sogneprest i Søgne, Henric Marcussen Reymer (1633-1713). Gunhild var datter til Erich Jørgensen (1650-1726) på bruk nr. 3 på Åros. Fra ham arvet hun 1/4 av Monsøya. Marcus og Gunhild drev også litt gjestgiverivirksomhet.


Etter Gunhilds død eide de ugifte døtrene Susanne og Maren eiendommen i noe år. Deretter overtok sønnesønnen, los Lars Waager Nicolaisen Reymert (1786-1868). Han var gift med Sille Marie Christensdatter Kielland (1782-1867). Lars hadde vokst opp på bruk nr. 1 Seviga på Monsøya, og Sille Marie på bruk nr. 1 på Kielland i Søgne.


Etter at Lars døde, ble eiendommen overtatt av sønnen, los Nicolay Waage Reymert (1814-1889), gift med Elisabeth Nicolaisdatter Langefeldt (1810-1886). Hun vokste opp på bruk nr. 55 Tollstasjonen. Omkring 1890 ble huset overtatt av hennes søstersønn, skipper Julius Herman Mortensen Langefeldt (1848-1894), gift med Ellen Kristine Tønnesen (1858-1930). Julius Herman vokste opp på bruk nr. 10 St. Olavs Strand (nå nr. 42 St. Olavs Strand) på Helgøya. Ellen var fra Sokndal og var søster til Inga Marie Tønnesen (1809-?) som bodde i nabohuset bruk nr. 33 Blidensol. Inga Marie var gift med Nicolay Sørensen Reymert (1850-1945) som var sønn til ovennevnte Nicolay Waage Reymert og Elisabeth Nicolaisdatter Langefeldt.


Etter at Julius Herman omkom i 1894 da briggen "Transit" forliste, satt Ellen tilbake med seks barn i alderen 1 1/2 måned til 13 år. For å livberge seg startet hun bakeri.
I 1926 ble huset overtatt av sønnen Hagbarth Conradi Langfeldt (1887-1946). Etter hans død ble eiendommen overtatt av hans søster, Signe Magdalene Langfeldt (1894-1982), gift med Gustav Bentsen (1890-1973) fra i Kristiansand. I 1972 overtok Signes nieser, Gerd Elisabeth Langfeldt (1928-1998) og Signe Bergljot Langfeldt (1932- ) eiendommen. Gerd var gift med Anker Randolf Pedersen (1915-1996) fra Moss, og Signe er gift med Niels Christian Nielsen (1927- ) fra Skagen i Danmark.

Vesterodden til venstre og Blidensol til høyre - i 1920-årene

Fra fylkeskonservatorens registrering i 1979:

Bolighuset ble bygget ca. 1725 og er på 9,9 x 9,9 meter med et tilbygg som brukes som sjøbu. Hvor bakeriet har vært, vites ikke - om det var i bolighuset eller i et hus som er blitt revet.

Det var i 1979 en hage med en uthustuft på 8,6 x 7meter. Her har det enten stått et hus, eller det har vært en hage. Det kan også ha vært en hustuft som har blitt utvidet til hage. På sørsiden er det en én meter høy tørrmur som i 1979 hadde en sementert kant på toppen

Skip med eiere og/eller skippere fra Vesterodden:
Briggen "Vestalinden"
Julius Herman Mortensen Langfeldt var partsreder i og skipper på briggen "Vestalinden" fra 1885-1889. Nicolai Tørresen Langfeldt, bruk nr. 2 Solbakken var partsreder og bestyrer.


Skonnerten "Fremad"
Julius Herman Mortensen Langefeldt var skipper på skonnerten "Fremad" i 1881. Partsredere og andre skippere fra Ny-Hellesund: se bruk nr. 13 Havbugta. Bestyrer var Nicolai Tørresen Langfeldt. 


Briggen "Transit"
Julius Herman Mortensen Langefeldt var skipper på briggen "Transit" og omkom da den forliste i 1894. Bestyrer var Nicolai Tørresen Langfeldt. Julius Herman Mortensen Langefeldt førte også skonnerten "Tofteland".


Blidensol

Huset på Blidensol ble bygget av skipper, losoldermann og partsreder Johan Nicolaisen Langefeldt (1821-1889), antagelig mellom 1845 og 1850. Huset ligger ved siden av huset på Vesterodden. Se bildet ovenfor. Han giftet seg i 1848 med Susanne Cathrine Marcusdatter Reymert (1815-1893). Johan vokste opp på bruk nr. 9 Helle på Kapelløya, mens Susanne vokste opp på bruk nr. 1 Seviga på Monsøya.

     Tomten, som huset stod på, hørte til bruk nr. 19 Nordheim som Johans far, Nicolay Giertsen Langefeldt (1773-1851), eide. Formelt ble ikke eierskiftet tinglyst før mange år etter Nicolays død. I matrikkelen for 1889 står eiendommen på Johans navn og har bruksnr. 19. I 1890 ble tomten skilt ut og fikk bruks nr. 33 Blidensol. Lensmann Stian Askildsen Eeg takserte huset 19. september 1865 som grunnlag for brannforsikring. Det fremgår av taksten at Johan da bodde på eiendommen. 


 Følgende bygninger ble taksert:
"a. Vaaningshuset er en énetaget Lafttømmerbygning opført paa Grundmur. Dennes Lengde er 44 1/2 Fod, Dybde 28 Fod og Høiden fra Grundmuren til Taget 9 1/4 Fod. Taget af bord og teglebelagt. Bygningen er bordkledt og oliemalet, og er forsynt med 15 Fag Vinduer samt 5 smaa Do. og 13 Døre. I 1ste Etage er 4 indredede Værelse samt Kjøkken og 1 Gang. Fra denne fører en Trappe til Røstlofet, hvor der kun er 1 Rum. I Kjøkkenet er 1 Skorsten, og 1 Pibe fører gjennem Etagen paa Taget.
Bygningen er forsynt med 4 kakkelovner med Jernrør og Brandmur som er taxerede for respectivre 15, 10, 10, og 5 Spd. Paa Bagsiden af Bygningen er opført en Bislegang af Bindingsverk. Dennes Lengde er 13 Fod, Dybden 6 Fod og Høiden 6 1/2 Fod. Taget af Bord og Teglbelagt. Den er bordkledt og oliemalet. Grundmuren under Vaanignshuset er paa Forsiden 5 1/2 Fod og paa bagsdiden 2 1/2 Fod. Hele Bygningen med sine Mure og naglefaste Indretninger tilligemed de forannevnte Kakkelovner blev enstemmigen taxeret for 940 Spesiedaler.


b. 12 1/2 Fod i Nordost fra Bygningen a er opført et énetaget Bryggerhuus af Tømmerlaft hvis Lengde er 19 7/12 Fod, Dybden 16 1/2 Fod og Høiden fra Grundmuren til Taget 6 Fod. Taget af Bord og teglehængt. Bygningen er bordkledt og oliemaled samt forsynet med 4 smaa Fag Vinduer, 2 Døre og 1 Lem. Den indeholder 2 Rum nemlig 1 kjøkken og et indredet Værelse. I Kjøkkenet er 1 Skorsteen, 1 Bagerovn og 1 indmuret Kjele, samt 1 Trappe som fører gjennem Etagen til paa Taget. I det indredede Værelse er 1 Kakkelovn med Jernrør og Brandmur hvilken er taxeret for 4 Spd. Denne Bygning blev med sin hele Indretning eenstemmig Taxeret for 80 Spd.


c. 11 2/3 Fod Øst fra Hovedbygningen a er opført en Søbod af Bindingsverk. Dennes Lengde er 18 Fod, Dybden 11 Fod og Høiden 6 Fod. Taget af bord og teglehængt. Bygningen er bordkledt og oliemalet, samt forsynet med 3 Døre og 1 lidet Vindu. Denne Bygning blev enstemmig taxeret for 20Spd.


d. 25 Fod i Nord fra Vaaaningshuset er opført en Stolpebod af Tømmerlaft. Dennes Lengde er 14 Fod, Dybden 11 Fod og Høiden 5 Fod, Taget af Bord og teglehængt . Bygningen er bordklædt og oliemalet, hviler paa 4 Eegstolper samt forsynt med 2 Døre og et Vindu, og ble taxeret for 20 Spd.


e. 28 1/3 Fod i Nordvest fra Bygningen a er opført en Udhusbygning deels af Tømmerlaft , og deels af Bindingsværk. Dennes Længde er 18 1/3 Fod, Dybden 19 2/12 Fod og Høiden 8 1/2 Fod. Taget af Bord og teglehængt. Den er bordklædt samt malet med Tjære blandet med Orde. I denne Bygning er 2 Rum nemlig 1 Fæhuus og 1 Lade. Den er forsynt med 4 Døre og 2 smaa Vinduer. Denne Bygning ble taxeret for 40 Spd.

Ifølge Foranstaaende er Bygningene Ltr a, b , c. d og e tilsammen taxerede for 1100 Spd, skriver ellevehundede Spesiedaler. Ildstederne ere forsvarlige i enhver Henseende.
Fra forbemeldte Bygninger til nærmeste Bygning med Ildsted er 34 1/3 Fod og disse Afstande ere ikke afbrudte ved mellemliggende Bygninger. Reqvirenten var tilstede og blev gjort bekjendt med §§ 27 og 35 i Loven af 19de August 1845. Taxationsmænderne erklærede i Kraft af deres Aflagte Eed, at Taxterne ei er ansatte høiere end den virkelige Verdi, uden Hensyn til Fordeel af Beliggendhed og Tomtens Beskaffenhed. Forretningen ble oplæst for Taxationsmænderne og Reqvirenten, og disse erklærede at de mod samme Intet havde at bemærke og Bestyreren havde heller ikke noget mod Taxterne at erindre.

Forretningen ble derpaa sluttet.
S.A. Eeg, Syvert Amundsen Eeg, Andreas T. Lunde, Gunder Tofteland, Jens L. Stokkeland.
Saaledes udtstedes denne Forretning under min Haand og Segl, Eeg, Lu. 29 September 1865
S.A. Eeg


Det attesteres at Bygningen er opført paa Monsøen Matr. N. 21 og bør efter dens Beliggenhed henføres under Landavdelingen S.A. Eeg
Afgifter ialt 1 Spd 76 Shilling Spesiedaler sytti og sex.
Mod Tæster vides intet at erindre
Mandal Fogderi, 4. October 1865."


Skylddeling i 1890

Etter Johans død ble eiendommen solgt til skipper Nicolay Sørensen Reymert (1850-1945) som vokste opp i nabohuset, bruk nr. 46 Vesterodden. Han var gift med Inga Marie Tønnesen (1857-1909) fra Sokndal. I denne forbindelse ble det foretatt skylddelingsforretning 25. oktober 1890:

Den solgte Del, der er kalt "Blidensol", er et sammenhengende Huustomt og Havstykke og beliggende ved Søen, som danner Sydgrændsen. I Vest begynder Grændselinjen ved det vestre Hjørne af en "Slæbestø" og gaar mod Nord i en noget brækket Linje efter 6 nedsatte Bolte til Søen paa den anden Kant melem Kjøberens nuværende og forrige Eiendom.

Nordgrændsen gaar først østlig efter Søen til Bunden af en liden Bugt, gjør saa en Bøining i Nordost og gaar derefter langs Overkanten af den nederste Ups (fjellknatt) paa søndre Side af Svinehaven og forbi Nordkanten af en stor Sten til en nærved mod i Nord og Syd gaaende Ups, hvor Grændsen gjør Vinkel og følger Upsen og nedsatte Merker til en udi Søen staaende Varpestolpe.
     Efter at den hele Eiendom dels var opmaalt og koniteret (konderet?) dels verdsat paa anden Maade, befandtes den solgte Del at udgjøre omtrent 2/9 af det Hele og erholdt saaledes i Skyld 12 Øre, hvorved den tilbageværende Del faar 41 Øre."


Skylddelingsmennene var Gunder T. Tofteland, Landhandler N.T. Langfeldt, Leiv Torsen, Høllen og Tobias Olsen, Eg.
   Etter Nicolays død i 1945 overtok datteren Olga Andrea Reymert (1891-1988) eiendommen. I 1965 ble Blidensol overtatt av hennes nevø Rolf Kjøde.

Fra fylkeskonservatorens registrering i 1979:

Bolighuset på 14,1 x 8,9 meter ble bygget omkring 1845 av tømmer og taket tekket med teglstein. Bryggerhuset var på 6,2 x 5 meter. I ei sjøbu på 9,5 x 4,3 meter ble det brukt materialer fra kapellet på Kapelløya. Det var en brønn med trelokk på 2,4 x 1,5 meter og en hustuft på 7 x 5 meter.

Kuer og jordbruk på bruk nr. 33 Blidensol ifølge folketellingene i 1865 og 1875:

I 1865 var det éi ku, og det ble satt 1/4 tønne poteter. I 1875 var det éi ku.


Skip med eiere og/eller skippere fra Blidensol:

Koffen "Auwina"
Johan Nicolaisen Langefeldt kjøpte på auksjon i 1844 den hollandske koffen "Auwina" som om vinteren samme år hadde forlist utenfor Ny Hellesund og blitt berget inn til havnen.

Briggen "Sophie"

Johan Nicolaisen Langefeldt førte briggen "Sophie" til han i 1846 ble skipper på "Lector Schweigaard" - se nedenfor. Reder var hans kusine i Grimstad, Inger Cathrine Christiansdatter Pharo (1798-1884). Hun var enke etter reder Fredrik Anton Petersen von Fyren (1791-1830).

Barken "Lector Schweigaard"

Fra 1846 til han ble losoldermann i 1862, førte Johan Nicolaisen Langefeldt barken "Lector Schweigaard". Den var på 328 net.reg.tonn og ble bygget i Grimstad i 1840 for reder Inger Cathrine Christiansdatter Pharo. Sønnen, sakfører Morten Smith Petersen (1817-1872), hjalp sin mor med rederiet. Han hadde stortingsrepresentant Anton Martin Schweigaard som sitt forbilde, "det frie næringslivs fremste talsmann". Morten Nicolaisen Reymert (1826-1911) fra bruk nr. 8 Daggry på Kapelløya seilte i mange år som styrmann sammen med Johan. Morten overtok som skipper på "Lector Schweigaard" i 1863.


Gammelstranda i 1927

 Til venstre bruk nr. 28 Gammelstranda som omtales nedenfor. Deretter bruk nr. 24 Gamlestrand, bak ligger først bruk nr. 41 Solbakken og deretter bruk nr. 2 Solbakken. Helt til høyre er bruk nr. 40 Solhøy. På denne tomten står det i dag et annet hus.


Huset i Gammelstranda, bruk nr. 28, ble trolig bygget av Nils Andersen (ca. 1726-1800), gift første gang med Elen Cathrine Thomesdatter Langefeldt (1724-1770), og etter hennes død med Signe Knudsdatter Åstøl (1742-1824). Nils var fra Skåtøy ved Kragerø, og Elen vokste opp på bruk nr. 7 Odden på Kapelløya. Signe vokste opp på bruk nr. 2 på Åstøl.

I 1768 fikk Nils festekontrakt på "en Huusetuft paa Mundesøen paa den nordre Side i Hellesund, hvor han allerede har oppbygget Sædehuuse og til øvrige Huuse er udbyttet fornøden Toft, ligesaa er han accorderet og udbyttet en Kaalehave og Svinehave og Brønd samt den dertil allerede andlagte Vei og Bryggeplads". Den årlige festeavgift var én Riksdaler. Huset ble bygget i to etapper. Den østre delen først. Den vestre delen ble bygget etter Elen Cathrines død i 1770.

Det ble holdt skifte etter hennes død. Av skifteprotokollen fremgår det at huset da bestod av en stue med kakkelovn og kammers samt kjøkken med skorstein. Huset ble verdsatt til 100 Riksdaler. Formuen ble verdsatt til brutto 103 Riksdaler, 1 Ort og 4 Skilling og gjelden var 104 Riksdaler, 2 Ort og 16 Skilling. Av gjelden var 46 Riksdaler og 12 Skilling pantebrev til Ole Nicolaisen Langefeldt og til Giert og Søren Nicolaisen Langfeldt, var det pantebrev på til sammen 53 Riksdaler, 3 Ort og 12 Skilling

Etter Signes død ble Gammelstranda overtatt av sønnen, Andreas Nilsen (1783-1865), som i mange år arbeidet for hummereksportøren Georg Howard på bruk nr. 8 Døbla på Monsøya. Andreas var gift med Anne Jensdatter (1795-1873).
     Da Andreas døde, overtok sønnen, Nils Andreassen (1815-1880), og hans kone, Anne Torjesdatter Ørbekk (1814-1901) eiendommen. Nils var losgutt, matros og fisker.
     Jørg Bendik Kristiansen som bodde i Vestre Ramshola på Monsøya, var svigersønn til Andreas. Han hadde en søster som het Karoline Olevine Kristiansen. Hun var gift med Tønnes Tangen, født Tønnes Andreas Andersen. De overtok eiendommen etter at Anne Torjesdatter Ørbekk døde i 1901.

Til julen 1922 sendte Karoline et jule- og nyttårskort til Karen Hjorth som oppholdt seg i Italia. Der skrev hun bl.a. :

 "Det elektriske lys oplyser nu Hellesund, Og det er kjekt. Vi er dessverre endnu af den gamle skole, og har intet faaet. Krag er her og skal ordne med den elektriske ovn som skal benyttes vinteren gjennem for at forebygge fugtning. Stedmorsplanter og "Tusenfryd" står helt frisk i Deres have i Døbla endnu. Det er virkelig sjeldent."

I 1941 solgte Karoline og Tønnes eiendommen til arkitekt MNAL Vilhelm Brodtkorp Reinhardt (1899-1975). Etter at hans kone, Venke Lund (1919-2000), døde, ble den overtatt av hennes søstersønn, Jens Anders Mørland (1946- ), gift med May-Brith Medaas (1949-). Venkes far, fylkesmann og stortingsrepresentant Hagbarth Lund (1877-1963), kjøpte i 1932 bruk nr. 44 Vestre Ramshola på Monsøya og ga stedet til sin kone, Dagny Bøckmann (1891-1982).

Bruk nr. 28 Gammelstranda i 1995

Fra fylkeskonservatorens registrering i 1979 og arkitekt MNAL Vilhelm Brodtkorp Reinhardts artikkel i Byggekunst 8/1952:

Huset er bygget av tømmer og har liggende profilert vestlandspanel. Det har en planløsning som er karakteristisk for en enklere hustype som det ble bygget flere av i Ny-Hellesund omkring slutten av 1700-tallet. Rommene utmerker seg ved en hyggelig og god proporsjonering. Huset har en fin beliggenhet som gir god oversikt over den vakre havnen. Hovedhuset er på 12,7 x 8,4 meter i to etasjer. Det var tidligere et bryggerhus og et skjul på baksiden.

Brønnen lå i 1979 like ved bekken som renner fra Nystrand ned til Gammelstranda. Brønnhuset var på 2 x 1,6 meter og så høyt at man kunne stå oppreist i det. Brønnlokket var på 65 x 50 cm og boltet fast i brønntaket med jernhengsler. Brønnen og vannretten tilhører eier av bruk nr. 28, men naboene har tilgang til den. Fordi øyboerne i 1983 fikk vann fra land, blir brønnen ikke lenger brukt.

Hus som har blitt flyttet fra Ny-Hellesund

Det var ikke uvanlig i eldre tider at hus ble flyttet. Når det etter dødsfall ikke var noen i slekten som kunne eller ville overdra huset, ble det gjerne holdt auksjon og kjøperen flyttet huset til en annen tomt, enten i Ny-Hellesund, andre steder i Søgne og enkelte ganger lenger bort som for.eks. den første kongelig privilegerte gjestgiveribygning som stod på Solskiveodden. Den ble som nevnt flyttet til Mandal. Ett av de flyttede hus eksisterer fortsatt. 

Det er et hus som ble flyttet fra Kapelløya ca. 1875 til på Bjåholmen i Søgne
Det ble bygget omkring 1767 på Nybryggen som ligger på tomten til bruk nr. 14 Solskiveodden på Kapelløya. Det ligner meget på huset på bruk nr. 12 Tønvold som ble bygd omtrent samtidig. Dendrokronologisk datering viser at huset er bygd av tømmer som ble felt i 1765.

Det er beundringsverdig hvor godt våre aner tok vare på de verdier de skapte. Det å demontere, flytte og bygge opp igjen så store hus med de verktøy og transportmidler man hadde for 100 til 200 år siden, må ha vært et møysommelig og slitsomt arbeid. I huset som ble flyttet fra Nybryggen til Bjåholmen, kan man se at tømmerstokkene ble nummerert før huset ble revet slik at det skulle bli lettere å sette det opp igjen.

Et hus på Monsøya brant i 1943 ned til grunnen
Under siste verdenskrig --23. mars 1943 - brant huset på bruk nr. 13 på Monsøya helt ned. Det lå på venstre side av veien fra Vilhelm Krags brygge opp til Skolehuset. Det ble opprinnelig bygd på Herøya i Søgne omkring 1809 av Knud Fredriksen (1778-1811) og Barbro Margrethe Sørensdatter (1774-1859). De giftet seg i 1809, og Barbro som hadde vokst opp på bruk nr. 18 Solborg på Monsøya, ønsket at huset skulle bygges etter samme stil som slektens hus i Ny-Hellesund. Knud døde allerede to år etter at de giftet seg, og huset ble solgt til Nicolay Nicolaisen Reymert (1789-1848), gift med Sissel Syvertsdatter Ommundsdatter Eeg (1775-1880). De flyttet det til Monsøya. Det var et stilig 2-etasjes tømmerhus som senere ble panellagt. Eierne hadde gjennom årene holdt det godt vedlike og beholdt det gamle meget omhyggelig. Det var derfor ekstra trist at det brant ned. Minst 100 personer stod og langet vann fra sjøen til brannstedet. Brannvesenet i Kristiansand tok bil til Søgne og drog videre med skøyte til Ny-Hellesund, men huset stod ikke til å redde.

Huset på bruk nr. 13 på Monsøya som brant helt ned i 1943

Om de øvrige bygningene i Ny-Hellesund bygget før ca. 1920 kan du lese i min bok "Langfeldt-slektens og Ny-Hellesunds historie". Se siden Publikasjoner og artikler av Jan g. Langfeldt.

De gamle bygningene og miljøet omkring dem er en verdifull kulturarv som det er viktig å ta vare på.Det er en stor utfordring å vedlikeholde de gamle bygningene slik at våre etterkommere også kan ha glede av dem. Det er også viktig å ta vare på miljøet rundt bygningene slik at det fortsatt vil være en fryd å oppleve.

************