KAPITTEL 13.1 

MALERIER AV BRIGGER, SKONNERTER, BARKER OG ANDRE FARTØY MED TILKNYTING TIL NY-HELLESUND

Skriv inn tekst her


På midten av 1800-tallet kunne det om vinteren ligge omkring 70 seilfartøy i Ny-Hellesund havn. De lå så tett at det spøkefullt ble sagt at man gå tørrskodd over sundet mellom øyene.
    Når de dro på langfart og kom tilbake var det oppmøte på bryggene. Det må ha vært et flott syn så lenge de hadde seilene oppe.
    Seilskutenes kunne ha navn etter en kvinne eller mann, etter en kjent person eller et sted, eller et ord som skulle ønsket god reise for mannskapet - som i ordet «Farvel». Helt fra bronsealderen har det vært tradisjon lage bilder av sine skip. Den gangen var det i form av helleristinger. På 1700-tallet begynte italienske kirkemalere å male skipsbilder. På midten av 1800-tallet finner vi marinemalere i blant annet England, Frankrike og Tyskland. På slutten av 1800-tallet har vi også marinemalere i de nordiske land. Flere av de 24 maleriene som er avbildet nedenfor eies av etterkommere til redere eller skippere med tilknytning til Ny-Hellesund, mens noen er på museum. 

Mange i Ny-Hellesund har vært mannskap på disse fartøyene. Flere av skipperne som er nevnt, bodde i Ny-Hellesund og eide fartøyene i en periode.  Rederne var som oftes deleiere i de enkelte skip samtidig som de var korresponderende redere, dvs. de administrerte bruken av seilfartøyene.  Selv om rederne bodde i Ny-Hellesund var fartøyene var ofte registrert i Kristiansand. Fra begynnelsen av 1900-tallet flyttet rederne fra Ny-Hellesund, men jeg har likevel tatt med bilder av de fartøy de eide etter 1900.   



Jernbarken "Agda" 

Jernbarken "Agda" var på 566 nto.reg.tonn, 177 fot lang, 29,3 fot bred og 17,5 fot dypgående og ble bygd aBirrell, Stenhouse & Co, Dumbarton, Skottland i 1876.   "Agda" ble kjøpt av rederiet K.F. Langfeldt i 1905.  Den hadde blant annet kull, longwood og granittblokker som last.  Den 25. september 1915 strandet "Agda" ved Iles of Pines nær Cuba i et uværsdrama på reise i ballast mellom Barbados og Progreso i Mexico.  Rormannen K.A. Suojanen ble skyldt overbord og omkom. "Agda ble kondemnert, solgt på auksjon i Havanna, reparert og satt i fart igjen.  I 1926 ble den nedrigget til lekter.  Maleriet er i privat eie. 



Stålbarken "Alexander Lawrence"

Stålbarken "Alexander Lawrence" var på 1850 dvt., 224 fot lang, 35,3 fot bred og 20,9 fot dypgående. Den var bygd i 1886 ved Archibald McMillan & Sons, Dockyard, Dumbarton, Skottland.

I 1891 ble den kjøpt til Norge i 1891 av rederiet Mathias Hansen i Kristiansand. I 1916 ble den  solgt til Danmark og i 1924 ble den solgt til opphugging.  Emil Magnus Langfeldt (1855-1939)
fra Ny-Hellesund var barkens siste skipper i Norge.  
Maleriet eies av Christianssands Sjømandsforening.



Jernbarken"Aquila"

Jernbarken"Aquila" ble bygd i 1876 av Alexander Stephen & Sons. Ltd., Glasgow.
Den var på 1550 dvt, 216,6 fot lang, 34, o0 fot bred og 20,4 fot dypgående.
Ludvig Wilhelm Mortensen Langefeldt (1847-1890) og Emil Mangnus Langfeldt (1855-1939) var skippere og flere fra Ny-Hellesund var mannskap  på "Aquila". Den var på reise i ballast fra Aberdeen  i Skottland til Savannah i Georgia i USA da den ble senket mellom Færøyene og Skottland av en tysk ubåt 14. mars 1917.  Skipper Nils Eilertsen og hans mannskap fordelte seg på 2 livbåter som mistet kontakten med hverandre.  Dagen etter ble de reddet på 2 forskjellige steder av henholdsvis en britisk destroyer  og en britisk patruljebåt. Maleriet er i privat eie. 



Jernbarken "Asalea" 

Jernbarken "Asalea" ex. "Spica", var på975 brt., 199,4 fot lang, 33 fot bred og 20 fot dypgående. Den ble  bygd i 1876 av H.F. Ulrichs, Vegesack i Tyskland. "Asalea" ble innkjøpt i 1922 til A.I. Langfeldt & Co. Den siste turen før den i 1926  ble  solgt til Holland for opphugging, var fra Jamaica til Le Havre i Frankrike med logwood. Det var Kristiansands siste skværrigger.  Maleriet er i privat eie. .


Jernfullriggeren "Asmund"


Jernfullriggeren "Asmund" ex. "Cortex" var på 2306 brt.,284 fot lang, 40 fot bred og 224,2 fot dypgående. Den ble  bygd i 1886 av Oswald, Mordaunt & Co., Southampton, i England.  Den ble innkjøpt til Thv. Heistein & sønner i 1916, av A.I. Langfeldt & Co. og  i 1919  solgt til Genova i Italia for opphugging i 1924. Maleriet er i privat eie. 


Skonnerten "Astrea"

Skonnerten "Astrea" var på 204 nto.reg.tonn, 105,6 fot lang, 25.1 fot bred og 12 fot dypgående. Den var bygd med kobberhud, eik, bøk og furu av fineste kvalitet i 1872 i av 
G. Renck, Blankenese ved Hamburg. K.F. Langfeldt var disponerende reder fra 1890.  "Astrea" seilte fram til 1900 i Nordsjø- og Østersjøfart. Til England og Skottland seilte den med trelast fram og kull tilbake. Skonnerten tjente opp sin innkjøpspris flere ganger inntil den forliste ved Oksøy fyr ved Kristiansand 16. november 1900.  Akvarellen er malt av havnepolitimann J. Middelton i Sunderland i England, og er i privat eie. 


Skonnertbriggen "Azira" 

Skonnertbriggen "Azira" var på 142 nto.reg.tonn, 97 fot lang, 24,9 fot bred og 10,7 fot dypgående. Den ble bygd i 1889 i Gravdal i Hardanger. K.F. Langfeldt var disponerende reder fra 1894 til skipet ble solgt til Danmark i 1898. Broren Anton Fritz Langfeldt var en av skipperne. "Azira" ble vrak på en reise fra Limhamn til Luleå med cement i 1913.

 Maleriet er i privat eie. 



Jernbarken "Chacma"

Jernbarken "Chacma" var på 554 nto. reg.tonn, 174,7 fot lang, 28,1 fot bred og 17,9 fot dypgående. Den ble bygd av W. Pile & Co i Sunderland i England i 1868. Den ble kjøpt i 1908 av K.F. Langfeldt og skutt i senk av tyskerne 26. august 1917. Da var den på vei fra Jamaica til Le Havre i Frankrike med logwood. Livbåten nådde etter 27 timer i overhendig vær den ubebodde øya Barhou, hvor kaptein Thorvald Torjusen og hans mannskap kom seg i land, men livbåten ble knust. Her ble de etter to døgn funnet av losbåten fra den engelske øya Alderny. Maleriet er i privat eie.    



Briggen "Farvel"

Briggen "Farvel" var på ca. 134 nto.reg.tonn, 70 fot lang. 21,5 fot bred og 12 fot dypgående. Den ble bygd i Christiansand i 1854 og var i sin tid  Christianssands mest kjente fartøy. Mange av mannskapet var alltid fra Ny-Hellesund. Gabriel Langfeldt eide og førte "Farvel" på Frankrike med trelast fra 1857 til han døde i 1888. Da ble den solgt til Andreas Lacinus Tønnesen på Åkerøya i Lillesand kommune. Han seilte den på Danmark hver sommer til 1894.  Da forliste den i en storm i Nordsjøen. Alle ble reddet. Maleriet som eies privat, er malt av G. Sofus Johansen. 



Stålbarken "Fiorella" 

Stålbarken "Fiorella" ex "Nordstern"var på 1080 nto.reg.tonn, 227 fot lang, 35 fot bred og 20,2 fot dypgående. Den ble bygd ved Helsingør Jernskibs & Maskinbyggeri, Helsingør, Danmark i 1891 og innkjøpt til rederiet Mathias Hansen i Kristiansand i 1915. Magnus Emanuel Langfeldt (1882-1962) førte den i 1916 og i 1917 til "Fiorella" den 1, juli 1917 ble senket av en tysk u-båt 40 kvartmil øst for Færøyene.  Magnus Emanuel og hele mannskapet kom uskadet fram til Færøyene etter 1 døgn i 2 livbåter. Maleriet er i privat eie. 



Skonnertbriggen "Fire Venner"

Skonnertbriggen "Fire Venner" var på 46 kommerselester, bygd i Sundsvall i 1856 som brigg med navnet "Fyra Venner". Briggen havarerte ved Ny-Hellesund i 1872. Mannskapet og 1000 tønner med uskadd bygg og 800 tønner med vannskadd bygg ble reddet. Vraket ble deretter kjøpt av Adolf F. Langfeldt, omrigget til skonnertbrigg og navnet  ble endret til 

"Fire Venner". Adolf og broren Kristian førte fartøyet til England og Skottland. Det  ble solgt i 1876 til G.E. Aanensen i Kristiansand og totalhavarerte ved Skottland i 1881. 

Akvarellen er i privat eie.



Jernbarken "Gudrun"

Jernbarken "Gudrun", var på 1344 nto.reg.tonn, 246 fot lang, 37,6 fot bred og 21 fot dypgående. Den ble bygd i 1886 av Rostocker Schiff und Maschinenbau A/G.

 Rostock, Tyskland. "Gudrun" var en av Christianssands hurtigste seilere. K.F. Langfeldt var disponerende reder fra 1906. Barken ble senket 30 kvartmil sydvest av Portland Bill av en tysk ubåt 24. mai 1917 på en reise fra Jamaica til Le Havre i Frankrike med 1702 tonn logwood.  Kaptein Knut Skaar og mannskapet ble etter 2 timer tatt opp av en britisk patruljebåt. Maleriet er i privat eie.



Briggen "Henrik Wergeland"

Høsten 1862 fant losene i Egersund et skrog drivende med kjølen i været. De slepte det inn til Løynigsvågen der den lå til 1863.  Da ble det rettet opp og opprigget. Fartøyet var en brigg som het "D.F. Arendt" og var bygd i Rostock i Tyskland i 1861/62. Briggen hadde forlist på sin jomfrureise og mannskapet hadde trolig omkommet.  Navnet ble endret til  "Henrik Wergeland" som var var på 193 nto.reg.tonn, 90,3 fot lang, 25,1 fot bred og 13,5 fot dypgående. "Henrik Wergeland" hadde flere eiere før Kristian F. Langfeldt ble disponerende reder i 1890.  Broren Anton Fritz Langfeldt førte skipet mye i årene fram til 1902. Da ble den solgt til reder Einar Larsen i Kristiansand. "Henrik Wergeland" havarerte og ble nedrigget til lekter i 1916. Maleriet er i privat eie. 


Skonnertbriggen "Hermanos"

Skonnertbriggen "Hermanos", 213 nto.reg.tonn,105.5 fot lang, 24.7 fot bred og 11,6 fot dypgående. Den ble  bygd av Brødrene Larsen ved Odderøen Værft i Christianssand i 1873. 
Kristian F. Langfeldt førte skonnerten i 1873-1876 i fart på Nord- og Sør-Amerika. 
"Hermanos" ble kjent som en vakker hurtigseiler, og fra fram til 1893 var flere sjøfolk fra Ny-Hellesund mannskap på "Hermanos" og gårdbruker og skipper Peder M. Leire var i en periode skipper.  "Hermanos" seilte blant annet i fruktfarten med appelsiner mellom Palermo og Messina til New York.  Den ble eid av rederiet H.L. & Th. Larsen fra 1873 til 1884 og av 
L. Larsen fra 1884 til den i 1893 ble den solgt til Brasil
Maleriet henger  i havnestyresalen i Kristiansand. Det er malt av Ants Lepson og heter: "Hermanos" fra Kristiansand liggende på været". 


Skonnertskipet "Knud Alfsson"

Skonnertskipet - tremasteren - "Knud Alfsson"  var på  292 nto.reg.tonn, 121 fot lang, 24,2 fot bred og 13,6 fot dypgående. Den ble bygd av Fredrik Magnus i Hogganvik i Rogaland i 1877. Emil Magnus Mortensen Langfeldt (1855-1939) var en av skipperne, og Nicolay Tørresen Langfeldt (1847-1920) var disponerende reder fra 1890 til "Knud Alfsson" forliste 15. juni 1891 på Black Rock, Acklin´s Island på reise fra Philadelphia til Cienfuenga på Cuba med kull. Maleriet er i privat eie.




Barken "Lector Scheweigaard"

Barken "Lector Schweigaard" var på 311 nto.reg.tonn,  104 fot lang, 27,5 fot bred og 16,8 fot dypgående. Den ble  bygd eik i 1840 av Tarald Gundersen, Ulenæs i Grimstad. Tønnes Nicolaisen Langefeldt (1818-1849) , Johan Giertsen Langefeldt (1821-1889) og Morten Nicolaisen Reymert (1826-1911) - alle fra Ny-Hellesund  - var skippere på barken "Lector Schweigaard" som ble eid av 3 rederier i før den ble opphogd i 1891. Maleriet henger i Grimstad Sjømandsforenings lokale. 



Briggen "Lillesand"

Briggen "Lillesand" var på 214 nto.reg.tonn, 106 fot lang, 25  fot bred, 11,6 fot dyptgående og ble bygd i 1870 ved Wilhelm Antze´s verft i Svelvik, Buskerud. K.F. Langfeldt (1853-1932) var korresponderende reder fra 1896. "Lillesand" seilte mye med trelast til Skottland og med kull tilbake.  Broren Anton Langfeldt (1848-1912) var i noen år fra  1910 skipper på "Lillesand". Den seilte også  på ruten Haiti - Le  Havre og julaften 1915 kom den med logwood fra Haiti da den ca. 350 sjømil nord for Azorene  kom inn i en orkanaktig storm. Vinden økte til orkan som i de påfølgende dager ble etterfulgt av ytterlige 2 orkaner. Tilslutt ble hele mannskapet reddet av D/S "Cluden" fra London som tilfeldig dukket opp.  Sofus Karsten Langfeldt (1897-1917) var styrmann på  "Lillesand" da den forliste. Maleriet eies av  Norsk Maritimt Museum.




Totoppskonnerten  "Newcastle Packet"

Toppskonnerten (to råseil på fokkemasten) "Newcastle Packet" var på  72 nto.reg.tonn og bygd ved Odderøens Verft i 1850. Nicolay Fredriksen Langfeldt (1844-1921)  kjøpte den i 1872 fra O. Hodne i Stavanger som vrak.  Han gjorde  den seilbar og brukte toppskonnerten til å frakte bjørkestav til Skottland. Der solgte han staven til skotske sildefiskere som brukte staven til tønneproduksjon.  Han førte skonnerten til han solgte den til sin bror Kristian Fredriksen Langfeldt (1853-1932) i 1878. Det var det første skipet i K.F. Langfeldts rederi. Han etablerte samtidig sin trelast- og kullforretning i Kristiansand og "Newcastle Packet" seilte med trelast til England og kull tilbake. Skippere etter 1878 var blant annet Nicolay Sigvald Langfeldt (1857-1915)I sommermånedene førte Kristian F. Langfeldt selv "Newcastle Packet".

 Våren 1889 var Samuel August Syvertsen (1864-1904) fra  Ny-Hellesund  skipper på  "Newcastle Packet" da den forliste ved Isle of May i Leithfjorden ved Skottland. Det var bare skipperen og kokkens som overlevde. Det var 4 personer ombord på  "Newcastle Packet". De 2 første av mannskapet som prøvde å komme iland, forsvant i havet, men kokken kom seg i land med en line og da klarte  Samuel August Syvertsen  å komme seg i land. Akvarellen er i privat eie. 



Jernbarken "Oaklands"

Jernbarken "Oaklands"  var på, 1003 brt., 198,4 fot lang, 33.8 fot bred og 19,7 fot dypgående. Den var bygd av Gourley Brothers & Co. i Dundee i Skottland i 1876. Reder Mathias Hansen i Kristiansand kjøpte den fra England i 1900 og solgte  den til Sverige i 1921. I 1924 ble jernbarken solgt til Finland. Skipper Magnus Emanuel Langfeldt (1882-1962) var styrmann fra 1905 til 1913 og skipper fra 1913 til 1916 på "Oaklands". Morten Ernst Langfeldt (1887-1919) var skipper fra 1917 til han i 1919 fikk spanskesyken eller gulsot og døde i Baltimore. "Oaklands" seilte blant annet fra England til Australia med kull og hadde med korn tilbake til Europa. I 1935 ble "Oaklands" hogd opp av Grimstad Ophugnings Co. Maleriet er i privat eie. 

Jernbarken "Oxø"

Jernbarken "Oxø" ex. tyske "Assel" var på 736 nto.reg.tonn, 190,4 fot lang, 33 fot bred , 19,2 fot dyptgående. Den ble bygd i 1876 ved London & Glasgow E. & I. S.B. Co, og fikk navnet "Assel".  Den ble kjøpt av Thv. Heistein i Kristiansand i 1902, ble omdøpt til "Oxø" og solgt videre til Skips A/S Oxø ved Ferdinand Langfeldt i 1910.

"Oxø" seilte fra Montego Bay på Jamaica den 30. mai 1917 lastet med logwood bestemt for Le Havre i Frankrike. Seilasen gikk uten spesielle hendelser til klokken 12.45 lørdag 7. juli. Da fikk man øye på en ubåt tvers til lovart. Den begynte straks å skyte på "Oxø" som braste bakk. Fordi ubåten fortsatte å skyte, gikk alle i livbåten som hang klar. Ubåten skjøt ca. 20 skudd mot "Oxø" hvorav flere traff over vannlinjen. Men da "Oxø" ikke sank, dukket ubåten og skjøt en torpedo hvoretter "Oxø" sank på 30 sekunder.

Mannskapet rodde etter ubåten, men den bare forsvant. Kaptein Johan Sigurd Langfeldt satte så kursen østover. Først ble det rodd, men klokken 17.00 kom det en bris fra vest. Seil ble satt, og klokken 06.00 neste morgen ble alle tatt opp av en engelsk patruljebåt og brakt inn til Scilly Island nær Lands End, Cornwall i England. Maleriet er i privat eie. 



Briggen "Sophie"

Briggen "Sophie" var på 70 kommerselester og bygd i 1825 på Ugland Værft i Grimstad.  Den var ifølge et tyrkisk sjøpass utstedt i 1832 utstyrt med 3 kanoner. Johan Nicolasien Langfeldt (1821-1889) var skipper fra 1844 til hans bror Gabriel Giertsen Langefeldt (1820-1888)  overtok stillingen i 1845/46 og i 1852 kjøpte briggen.  Han var eneeier og førte "Sophie" for det meste på Frankrike med trelast frem til 1857. I tillegg til ham selv hadde "Sophie" et mannskap på 8-9 mann. Akvarellen som er i privat eie, viser briggen "Sophie" da den var i Venedig  i oktober 1828. Tre akvareller som henger i Grimstad Sjøfartsmuseum viser "Sophie" i Ancona i Italia der den var før den kom til  Venedig. 




Galeasen "Stanley" 

Galeasen "Stanley" var på 123 nto.reg.tonn, 86 fot lang, 22,2 fot bred og 9,5 fot dypgående. Den ble  bygd med kobberhud i 1888 i Skånevik i Hardanger for K.F. Langfeldts rederi som han for det meste hadde i fart på Brasil og New Foundland. Galeasen "Stanley" var det første norske skip som gikk i fart mellom St. John på Newfoundland og Middelhavslandene. K.F. Langfeldts sønn, Ferdinand Langfeldt  (1878-1950) , seilte en tid som styrmann på "Stanley".  Emil Mortensen Langfeldt (1855-1939) var skipper i 1890-1891. "Stanley" med kaptein P. Stokkedal og hele mannskapet  forsvant på en reise i mars 1897 fra New Foundland til Gibraltar med fisk. Akvarellen er i privat eie. 



Barken "Storken"

Barken "Storken" var på 504 brt.,147 fot lang, 29,4 fot bred og 14,9 fot dypgående og ble  bygd ved Kustens Varv i Göteborg i 1880, Den ble  kjøpt til Norge av Peder  Pedersen med flere i Tvedestrand i 1892 og videresolgt til A/S Storken ved Bugge & Olsen i Larvik i 1901. Den ble solgt til England i 1904 og ble da omdøpt til "Stork".  Julius Severin Langfeldt (1863-1924) som vokste opp i Ny-Hellesund, førte barken i den tiden den var hjemmehørende i Larvik. I 1908 forliste "Stork" på Lisbon Rocks i James Bay på reise fra Hudson Bay til London.  Larvik fra 1900 til 1904. Maleriet er i privat eie. 


Briggen"Vestalinden"

Briggen"Vestalinden" var på 311 brt., 95 fot lang, 26,5 fot bred og 15,8 fot dypgående. Den ble bygd av skips-byggmester Bernt Aanonsen i Grimstad i 1846 for reder Jens Tellefsen, Grimstad og videresolgt i 1858 til C.G. Mørch med flere i Fredrikstad. I 1880 ble den solgt på auksjon til H.Halvorsen m. fl. i Drøbak og i 1885 videre til skipper  Julius Herman Mortensen Langefeldt (1848-1894) og hans tremenning Nicolai Tørresen Langfeldt (1847-1920).  Nicolai var bestyrer mens Herman var skipper for "Vestalinden".

Herman fikk problemer med "Vestalinden" allerede på første tur i april 1885.

 Han startet i Christianssand med trelast for Gent i Belgia. Briggen lekket så mye at han måtte gå inn til Ny-Hellesund. Der fikk han mauret briggen. En maurtue ble brakt om bord i en sekk, og innholdet ble med en pøs på en lang stang ført ned langs skipssiden til de stedene der det var lekkasje. Mauren krøp inn i sprekkene som dermed ble tettet.

Da "Vestalinden" deretter stakk til sjøs, ble det styggvær. Dekkslasten måtte hives over bord, og Herman kom inn til Terneuzen i Nederland 14. april med briggen full av vann. Etter å ha blitt pumpet lens, ble det to turer til Østersjøen før "Vestalinden" gikk i opplag for vinteren i Ny-Hellesund 29. november.

Somrene 1886 og 1887 hadde Herman to turer med trelast til Frankrike med "Vestalinden" uten spesielle problemer.
I 1886 seilte han i mai måned fra Ny-Hellesund til Kramfors Bruk, Härnösand i Sverige, videre til Calais i Frankrike, tilbake til Härnösand, deretter til Honfleur i Frankrike og var tilbake til Ny-Hellesund i november der "Vestalinden" lå i opplag til april 1887. Da seilte den til Kramfors Bruk, Härnösand, videre til Calais, deretter til Svartvik ved Sundsvall, tilbake til Calais og var i Ny-Hellesund igjen i oktober for å gå i opplag til våren 1888. 
    Opplagsplassen var Spiskammerveggen som var langs fjellet mellom bruk nr. 12 Tønvold og bruk nr. 13 Havbugta på Helgøya. 

Året 1888 blir et skjebneår for "Vestalinden"

Da briggen 25. mai skulle seile fra Ny-Hellesund på sin første tur, hadde to av mannskapet rømt om natten. Fordi styrmannen var syk, ble Hermans bror Nicolay "Lyna" Langfeldt (1851-1937) med. De ankom Härnösand 12. juni og Calais 1. august. Derfra seilte de 21. august til Ny-Hellesund hvor Nicolay mønstret av, og Hermans kone Christine og barna, Morten Einar - 7 år, Elisabeth Emilie - 5 år og Hagbarth Conradi på 1 år kom om bord. Det de håpet skulle bli en hyggelig tur, ble dessverre ikke det.

De ankom Sundsvall 20. september. Da de seilte fra Sundsvall 6. oktober, begynte problemene. "Vestalinden" fikk så mange sterke støt av tømmer som lå og drev, at den ble lekk. Med pumpen klarte de lensingen så godt at Herman telegraferte fra København at han trodde at de skulle klare å komme til Norge. Men så gikk vindmøllen som drev pumpen i stykker, og mannskapet pumpet iherdig da "Vestalinden" passerte Øresund. Dette holdt flere interesserte bergere unna. Håpet hos disse om bergelønn forsvant da Herman fortalte at han hadde alt under kontroll.

Situasjonen var imidlertid ikke hyggelig for noen om bord og absolutt ikke for Christine som så at vannet stod rett opp under kahyttdørken. Barna var heldigvis så små at de ikke skjønte alvoret. Utenfor Songvår fikk de en forrykende sydvest storm, og det ble belgende mørkt. Dekkslasten måtte kastes over bord, og lille Elisabeth syntes det var morsomt å se hvorledes plankene hoppet på bølgene. Men Herman var engstelig. Songvår fyr skulle tennes for første gang dagen etterpå. Hvis det hadde skjedd en dag før, hadde Herman kunnet kjøre båten på grunn på Årossanden. Han turte ikke styre etter Tøodden fyr fordi han da ville seile i et område med mange skjær.
Resultatet ble at de drev vestover til Tregde. Der fikk de los ombord og ble tatt inn til Kleven. Ved innseilingen til Kleven grunnstøtte "Vestalinden". Både forstavn og kjøl ble ødelagt, og briggen ble full av vann. Christine og barna gikk i land. Briggen ble pumpet lens og tettet av polarfareren Otto Sverdrup, som da arbeidet for Bings Dykkerselskap som eide fartøyet "Pluggen". 22
Plankelasten ble solgt og losset ved Gismerøya i Mandal, og briggen ble kondemnert. I november måned ble "Vestalinden" slept til Ny-Hellesund av D/S "Søgne" for avrigging. Den ble lagt i Østre Ramshola ved Monsøya.
 I Ny-Hellesund ble det i desember slått opp følgende 


Auktionsplakat

"Thorsdag 17de Januar førstkommende Kl. 10 Formiddag og følgende Dage om fornødiges bliver, efter Rekvisition fra N.T. Langfeldt, offentlig Auktion afholdt i Ny-Hellesund over Brig "Vestalindens" Rig og Inventarium bestaaende af staaende og løbende Rig, Seil, Ankere, Kjettinger, vindpumper, Gangspill, Baade, Rundholter, m.m.m.

Søgne Lensmannskontor 28de December 1888.

for Sorenskriveren

Kristen Eeg."


Maleriet er en kopi av et maleri som i sin tid ble eid av fru konsul Camilla Mørch og 
 malt av bankdirektør Christian Monrad Holst i Moss. Det hang i Camilla Mørchs
villa på Hankø. Hennes far, Johan Godfred Mørch, var  i en periode parteier og skipper på "Vestalinden" i en periode.  Maleriet henger i Norsk Maritimt Musum.