KAPITTEL 3.2
BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN 1706 – 2021
I kapittel 1 nevnes at de eldste spor etter mennesker i Ny-Hellesund er fra steinalderen og at disse antagelig ikke var fastboende. Det er mer sannsynlig at de var gjesteboere om sommeren. Det var så mye bedre boforhold på land at det var ingen grunn til å bo på de værharde øyene om vinteren
Fastboende fra 900-tallet?
Det kan imidlertid ha vært fastboende i Ny-Hellesund fra 900-tallet. Da innførte Håkon den Gode sitt landsomfattende varslingssystem, og landet var tettere befolket. Se side 8.
Kanskje ble de som bodde der, borte under svartedauden. De har i tilfelle vært leilendinger. Fiskeplassene har antagelig vært brukt i mange hundre år.
Helgøya og Kapelløya har tilhørt kirken i hvert fall fra Middelalderen. Prestene kan ha hatt inntekter fra kastefiskeplassene helt fra den tiden. Både i fredelige og krigerske ærend var det sjøveien man helst brukte, og Ny-Hellesund har alltid vært en god havn å komme til. "Det Hyllets sund" - "Helligesund" har vært kjent av de sjøfarende langt tilbake.
De eldste kjente besøk i Ny-Hellesund
Hellig Olav var der før 1066, baglerne lå der en hel dag våren 1207, og på 1400-tallet begynte hollenderne å komme til Sørlandet eller Agdesiden som det ble kalt tidligere. Noen av disse kom antagelig til Ny-Hellesund med salt, sukker, krydder, stoffer og andre varer som de ønsket å bytte mot trelast og hummer. De hadde behov for loshjelp og bevertning og noen å handle med. Det fant de nok, men det er først i 1610 at vi finner navn på en fastboende i Ny-Hellesund -
"Biørn i HelgØ rømte fra Kalmarkrigen
Fra det året og til og med 1637 finner vi "Biørn i HelgØ" i skattemanntallet. Han blir også kalt Biørn i Hellesuigh, Biørn i Hellesund, Biøenn og Biørn i Manndøene. Han betalte i 1610 1/2 Riksdaler i skatt og bodde på en såkalt "ødegaarde" - antagelig på Monsøya. Dette kan ha vært en av de mange gårder som ble nedlagt under svartedauden på midten av 1300-tallet og som ble tatt i bruk igjen senere. Under Kalmarkrigen 1611-1613 ble Biørn sendt som soldat til svenskegrensen. Der rømte han fra Svinesunds-leiren og måtte for det betale 8 Riksdaler i bot. De neste personene vi finner i skattemanntallene
er:
- 1618-1622 - Board i Mannisøen.
- 1620-1622 - Gunder i Helsund.
- 1639-1644 - Strandsitter Aasul i Helesund.
Han betalte båtmannsskat
I 1647 bodde "strandsidder" Asbiørn med to døtre og en enke i Ny-Hellesund. Den første registrerte håndverker er Huuj som bodde i Ny-Hellesund i årene 1650-54, mens vi finner den første kjente gjestgiver - 27 år gamle Engebret Pedersen - boende på bruk nr. 7 Møgehola i 1664. 20 Huuj og Engebret drev også utstrakt handelsvirksomhet. Huuj betalte i 1650 hele 12 Riksdaler i kontribusjonsskatt.
Fra 30 øyboere i 1706 til 113 i 1801, og 212 i 1865.
Etter hvert som skipstrafikken økte, steg innbyggertallet. Til tross for den økende konkurransen mellom Ny-Hellesund og Christianssand på slutten av 1600-tallet, var det i 1706 blitt omkring 30 innbyggere på de tre øyene - Helgøya, Kapelløya og Monsøya. 2
Hvorledes den kraftige veksten i norsk næringsliv på 1700-tallet og i 1801 var antall innbyggere 113. Etter 1825 kom det en krise som varte ut 1830-årene. Deretter ble det bedre tider, og i 1865 nådde Ny-Hellesund sitt høyeste innbyggertall på 212 personer.
En vesentlig del av befolkningstilvekstensørget hellesunderne selv for.
Av 208 ektepar som var huseiere i løpet av perioden fra 1700 til begynnelsen av 1900-tallet, hadde 182 personer vokst opp i Ny-Hellesund, 57 kom fra andre steder i Søgne, og 82 kom fra steder utenfor Søgne. For 95 personer er oppvekststed ukjent.
Det var i alt 70 personer som fant sin livspartner i Ny-Hellesund, mens 79 menn og 35 kvinner som hadde vokst opp i Ny-Hellesund, fant sin livspartner utenfor Ny-Hellesund. Av de 208 ekteparene var det 59 par hvor ingen av ektefellene kom fra Ny-Hellesund.
Overgangen fra seil til damp medvirket deretter til at innbyggertallet falt fra 212 i 1865 til 154 i år 1900.
Fraflyttingen var størst på Helgøya og Kapelløya hvor mulighetene for å drive jordbruk er dårligst.
Etter år 1900 fortsatte fraflyttingen. Den mest omfattende emigrasjonen til USA fra Ny-Hellesund fant sted mellom 1900 og 1920. Etter første verdenskrig var seilskutetiden definitivtover, og innbyggertallet sank videre til 117 i 1950.
Så kom 1960-årene som begynte med at butikken og losstasjonen ble nedlagt i 1960, og fortsatte med at Ny-Hellesund skole og Tollstasjonen ble nedlagt i 1963. Inntil 1979 hadde imidlertid beboerne poståpneriet hvor de kunne møtes og slå av en prat når rutebåten kom med post, mat og andre varer. Da var det bare rundt 25 personer på øyene.
Morten Nicolaisen Reymert i Ny-Hellesund førte barken "Alfred Gibbs" fra 1874 til 1886, Den var en av de få skværrigere som klarte å krysse Gibraltarstredet. Mange fra Ny-Hellesund var mannskap p "Alfred Gibbs" og flere i Langfeldt-slekten var disponerende redere frem til barken i 1910 ble solgt til Bakkevigs rederi Haugesund. Samme år forliste Alfred Gibbs" på en tur til Island. Foto av maleri som eies av Helge Langfeldt som er barnebarn til Nicolai Tørresen Langfeldt, som var disponerende reder for "Alfred Gibbs" fra 1897 til 1910.
"Alfred Gibbs" var på 357 nto.reg.tonn, bygd i 1851 ved D.Woods & Sons, Maine, USA
D/S Søgne" som trafikerte ruten Mandal–Kristiansand–Mandal fra 1876 til 1923.
På 1900-tallet falt innbyggerantallet videre
De fastboende i Ny-Hellesund i 2021
Siden 2001 har det vært 10 til 15 fastboende i Ny-Hellesund. Blant disse er det først og fremst ekteparet Ingrid Juell Moe og Peder Johan Pedersen i Døbla på Monsøya som nedlegger mye arbeid i å bevare de miljømessige og kulturelle verdier som Ny-Hellesund har. De er initiativtakere og/eller aktive arrangører til de fleste arrangementer på øyene. Og i forskjellige fora forteller de hvorledes de mener det bør arbeides for at Ny-Hellesund ikke skal ta skade i en tid som preges av økende forurensning og hurtig teknologsk utvikling.
Ingrid Juell Moe er en anerkjent tekstilkunstner.
Ingrid Juell Moe ved veven sin
