KAPITTEL 6

DA TORDENSKJOLD VAR I NY-HELLESUND MED FREGATTEN "LØVENDAHLS GALLEY"

Viseadmiral Peter Wessel Tordenskjold (1690-1720) - malt av Balthasar Denner i 1719.

Gjennom generasjoner har det vært gjenfortalt at Tordenskjold var i Ny-Hellesund, at han spiste i Johan Langenfeldts kongelige privilegerte gjestgiveri og at Johans sønn Nicolay var skipper eller styrmann på Tordenskjolds fregatt "Løwendals Galley".

Nærmest som en bekreftelse på dette hang det i over hundre år et kirkeskip som var en modell av "Løwendals Galley", i Søgne Gamle Kirke. Men etter bispevisitasen i 1830 da det ble bestemt at de vakre veggbildene i kirken skulle overmales, ble kirkeskipet fjernet. Senere ga sogneprest Peder Bjørnson det til Morten Langefeldt. Hans sønn Nicolay "Lyna" Langfeldt ga det igjen til sin venn Vilhelm Krag, og han lot sin sønn Preben leke med det. Så kom 2. verdenskrig og tyskerne okkuperte Havbukta. Etter krigen var den i sin tid flotte modellen bare skrap, og Preben Krag kastet det på sjøen.

Men var Tordenskjold i Ny-Hellesund, og har Nicolay Langefeldt vært fører av "Løwendals Galley" slik Karl Leewy skriver i sitt 12 binds verk om "Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider"?


Etter at Jostein Andreassen og Fridtjof Aaraas tok initiativ til å få en ny modell av «Løwendals Galley» som kirkeskip i Søgne Gamle kirke, intensiverte jeg mine studier omkring gjenfortellingene.

Det som kan dokumenteres er at Tordenskjold har vært i Ny-Hellesund. I loggboken for "Løwendals Galley" for 1712 - samme år som "Løwendals Galley" ble sjøsatt i Langesund - kan vi lese om hvordan Tordenskjold, eller Peter Wessel som han het før han ble adlet i 1715, etter en strabasiøs overfart fra Danmark, kom seg inn i Ny-Hellesunds havn.


Tordenskjold hadde fått i oppdrag å føre en konvoi fra Fredrikshavn til Norge. Dette var under den Store Nordiske Krigen, og konvoien hadde blant annet med korn til en sulten befolkning i Norge. Da konvoien fredag 18. november kom til Færder, var det stiv kuling og ikke alle skutene klarte å seile videre inn Oslofjorden. Fregatten "Løwendals Galley" og de skutene som ikke kom seg videre innover, drev sydvestover med liten seilføring.

Lørdag 19. november fortsatte kulingen, og i tillegg satte det inn med kraftig regn. Søndag 20. november om morgen driver de fortsatt mot sydvest, men Tordenskjold kan helt tydelig se land og han håper at de ikke skal fortsette å drive. "Gud forleene lyche og Seilbar Veir for at klare Vallen" (dvs. komme seg inn til land), skriver han. Han holder skipsråd. De har bare vann igjen for 2 dagers forbruk. De må se å komme seg inn til land. Driver de videre sydvestover går de en usikker skjebne i møte.

Men for å komme til land, trenger de hjelp. De trenger los. De er ikke langt fra Flekkerøy når de signaliserer og skyter etter los. En halv time etterpå har de Flekkerøy-losene Anders Aaensen og Torchild Bensen ombord. Deretter prøver de først å komme inn til Flekkerøy. Det lykkes ikke. 

 "Saasom Vinden og Strømmen varet, med haard kuuling, maate due op for Vester Hellesund og kom om Middag til Anchers paa 15 fod Vand. Gud være æret for beholden hafn", skriver Tordenskjold. Han er tydelig glad for å ha kommet i havn og han betalte losene 4 1/2 riksdaler for losingen.


  Storm, sterke snøbyger, kuling med snø og haglbyger preger vokabularet i loggboken mandag 21. og tirsdag 22. november. Bortsett fra beskrivelsen av været, er det skrevet lite fra de dagene "Løwendals Galley" lå i Ny-Hellesund. Tordenskjold forteller imidlertid at det lå flere engelske skip der.

Vi må anta at familietradisjonen i Langfeldt-slekten om at Tordenskjold disse dagene var innlosjert eller i hvert fall hadde noen måltider i Johan Langenfeldts kongelige privilegerte gjestgiveri, er riktig. Vi må også regne med at Tordenskjold traff Johans eldste sønn Nicolay der. Han var 25 år i 1712 og vi vet at han bodde på Herøy i julen det året. Middagene var nok ikke så luksuriøse som ved besøket av kong Fredrik den fjerde i 1704 da det ble servert 126 kyllinger, 4 haner, 1 høne, 11 lam og 6 snes egg fra bøndene på fastlandet og et anker med fransk vin. Det var vanskelige tider også i Ny-Hellesund. Krigen førte til liten skipstrafikk og få besøkende i gjestgiveriet. Av gjeld som Johan Langenfeldt pådro seg i denne tiden, kan vi se at han slet med økonomien. Og det var Nicolay som hjalp sine foreldre. Etter farens død i 1721 var han største kreditor i boet.

Onsdag morgen 23. november ble været bedre. Seilene ble klargjort, ankeret ble lettet, de kom seg ut i åpen sjø, satte fulle seil med kurs østsydøst, men da solen gikk ned om ettermiddagen og de hadde Flekkerøy i nord, lå fregatten "Løwendals Galley" og drev i stille.

Hvem som loset «Løwendals Galley» ut av Ny-Hellesund vet vi ikke. Var det han som etterpå - slik familietradisjonen sier - bekostet - kirkeskipet "Løwendals Galley". Han som i ettertid ble omtalt som fører eller styrmann på "Løwendals Galley" - nemlig Nicolay Langefeldt? 

 Han som gav gaver til Søgne Gamle Kirke, og som i 1742 bekostet gravkammer for slekten og 1/2 delen av kirkens sakristi? Ja, det er mulig at det var Nicolay som loset "Løwendals Galley" ut i åpen sjø 23. november 1712.

Kanskje var også Tordenskjolds møte i Ny-Hellesund med Nicolay medvirkende til at han i 1721 ble den første losoldermann i Ny-Hellesund. Nicolay ble nemlig utnevnt til losoldermann av overlosen for det "sønnenfjellske Norge" Gabriel Christiansen, og han hadde tidligere vært kapteinløytnant under Tordenskjolds kommando. Tordenskjold kan også ha prøvd å rekruttere Nicolay. Han var nemlig ikke fornøyd med sitt mannskap og trengte dyktige folk. Den 27. november skriver han i en rapport til sin overordnede: "...Maa nu een deel staa tilbage for mange Slette folch som ieg haver, Kand ieg med Sandhed Sige, at ieg haver ichun 24 Matrosser, resten er ubefarne, Mariner, og Stedse ligger ved Kojen formedelst Manqemaent af Klæder." De hadde tydeligvis ikke tilstrekkelig med klær til det dårlige været.

Men ikke i noe kjent skriftlig originalmateriale om «Løwendals Galley» står det noe om Nicolay Langefeldt. Hvis Nicolay loset "Løwendals Galley", kan det imidlertid ha vært naturlig at det ble sagt at han hadde ført fregatten "Løwendals Galley".


Finansierte Nicolay og hans kone Susanne kirkeskipet?

Med Nicolays og hans kone Susannes gode økonomi er det også mulig at det var de som etterpå bekostet kirkeskipet "Løwendals Galley". Besøket av Tordenskjold i 1712 må ha vært en stor begivenhet i Ny-Hellesund og i Søgne, og kirkeskipet ble et varig minne for bygden. 

Et minne flere i Søgne ønsket å fornye. Da Jostein Andreassen og Fridtjof Aaraas tok intitiativ til en innsamlingsaksjon for å kjøpt en ny modell av "Løwendals Galley", meldte Arne Ingvard, Egil og Ole Langfeldt seg. De hadde en slik modell som de gav til Søgne Gamle Kirke, og som ble overlevert ved en familiegudstjeneste under Langfeldt-slektens stevne i 1998.

Modell av Tordenskjolds skip "Løwendals Galley"

Historien om da Tordenskjold var i Ny-Hellesund med fregatten "Løwendals Galley" har stått som artikkel av Jan G. Langfeldt i Søgne Fritidsnytt nr. 5/1998 supplert med innlegg i nr. 7/1998 og nr. 10/1998