KAPITTEL 15 

HISTORIEN OM POSTÅPNERIET

 I NY-HELLESUND

Det mest kjente motiv i Ny-Hellesund - "Olavsundet" - ble i 1930-årene brukt på reklamemerker som ble påklebet postkort og brev

Det første frimerke i Norge ble utgitt i 1854, men det ble sendt post langs kysten før det.

Det eldste brevet jeg har som har vært innom Ny-Hellesund, er dette som er fra 1830 og er adressert til Hr. Wattenbalk i Christiansand. I brevet står det. "Skonnerten K.C. Orion under Seyl paa Norske Kysten mellem Mandal og Nye Hellesund 18. October 1830."


Det skulle imidlertid gå mange år etter dette før det ble poståpneri i Ny-Hellesund. Og da ble det "Post i butikk". Noe vi har blitt kjent med som nytt i de senere år. Men det er det ikke nytt. Det fikk vi flere steder i landet allerede på slutten av 1800-tallet.


Dette er historien om en slik "Post i butikk".

Ny-Hellesund poståpneri ble etablert i 1886


Fra omkring 1880 hadde Nils Emil og Elisabeth Iversen drevet en kombinert landhandel og skipshandel rett ved der hvor Vilhelm Krags brygge på Monsøya nå ligger. Den 1. september 1886 ble en stor dag, ikke bare for Nils Emil og Elisabeth Iversen, men for alle i Ny-Hellesund. Da ble Nils Emil ansatt som poståpner. Fra da av slapp en av øyboerne å seile inn til Udjusstranda og gå opp til Lunde for å hente posten. Ofte var det bare 2-3 brev og avisene "Misjonstidende" og "For Fattig og Rik". Etter at Ny-Hellesund fikk poståpneri, ble posten fraktet til og fra Ny-Hellesund med dampskip.


Det startet med blekkannulering av frimerkene, derette ble det håndstempling:

Poståpneriet fikk ikke noe stempel før i 1887. Frimerkene måtte derfor annulleres/stemples ved å skrive forsendelsesdatoen med blekk på frimerket - såkalt blekkannullering. Etter 1887 fikk Ny-Hellesund nye stempler i 1937, i 1971 og i 1978.


Posten kom med kystrutebåten

Det var kystrutebåtene som tok med posten til Ny-Hellesund, og Inntil 1945 var det kystruteskipene som fraktet posten til Kristiansand. Det skal ofte ha hendt at posten ikke ble stemplet i Ny-Hellesund. Da ble den først stemplet i Kristiansand. Etter 1945 var det den lokale rutebåten som gikk inn til Høllen, som tok med seg posten. M/F "Høllen" som siden 1966/67 har hatt denne ruten, fikk ofte med seg post fra Ny-Hellesund som ikke var stemplet. Da ble posten blekkannullert om bord på M/F "Høllen".


Nils Emil poståpner hadde lav lønn

Noe av bakgrunnen for at arbeidet med stemplingen ikke alltid ble foretatt på poståpneriet i Ny-Hellesund, var antagelig at det å være poståpner ikke var noe lønnsomt arbeid. Nils Emil fikk ikke noe lønn før i 1889. Fra da av fikk han kr 120 pr. år. Poståpneriets salg av frimerker i 1889 og 1890 gir oss en indikasjon på omfanget av innenlandspost og brev sendt til utlandet.

De første årene kostet det 3 øre å sende et postkort. Dette kortet som er det eldste jeg kjenner med foto fra Ny-Hellesund er frankert med et 5 øres frimerke. Det er sendt 13.7.1907 fra Kristiania til "Toldbetjent Jørgensen m.frue, Ny-Hellesund pr. Kristiansand S."av et ektepar som hadde vært på besøk hos dem i 1906. De var ikke fornøyd med bildet de hadde tatt av Tollstasjonen  der de hadde vært sommergjester "da det var temmelig mislykket". Det var nok ikke lett å ta gode bilder i regnvær i 1906.

 "Faar dessverre ikke i aar anledning til at komme ned til det herlige Ny-Hellesund", skriver de.

Portoen for lokalt sendte kort og 20 grams brev var henholdsvis 3 og 5 øre. Til andre steder i Norge var portoen 10 øre for 20 grams brev. Til europeiske land og USA var portoen 20 øre for 20 grams brev. Poståpneriet fikk tilsendt 2000 frimerker både i 1889 og 1890. Totalt fordelte valørene seg med 900 stk. 20 øres frimerker, 2200 stk. 10 øres frimerker, 500 stk. 5 øres frimerker eller brevkort og 400 stk. 3 øres frimerker.

Øyboerne antas  å ha sendt gjennomsnittlig 12 brev eller kort pr. år

I 1891 hadde Ny-Hellesund 165 innbyggere hvorav 99 var over 20 år. Hvis vi antar at det først og fremst var de som var 20 år eller eldre som skrev, sendte hver øyboer gjennomsnittlig 12 brev eller kort/brevkort pr. år. Herav ble 2 til 3 brev sendt til utlandet. Av disse gikk nok mange til emigrerte slektninger i USA.

Antoni og Bendine utenfor landhandelen, skipshandelen og poståpneriet på 

bruk nr. 18 Solborg på Monsøya

Nils Emil var poståpner til 1902. Da solgte han og Elisabeth huset og butikken til Olaf Antoni Ovesen (1867-1941) og hans kone, Rachel Bendine Gundersen (1874-1938).

Reklamemerke nr. 2 som ble brukt for å få turister til Sørlandet og spesielt til Ny-Hellesund


Nils Emil og Elisabeth flyttet med familien til Gleodden i Oddernes, mens ekteparet Ovesen fortsatte både landhandelen og poståpneriet som begge ble drevet i Bendines navn. Det var Elisabeth som hadde handelsbrev og kontrakt med Kristiansand postkontor. Lønnen derfra var kr 120 pr. år frem til 1910. Da fikk hun kr 30 i lønnstillegg. Fra 1912 fikk hun ytterligere kr 50 i tillegg. I 1917 ble lønnen på nytt hevet med kr 50 til kr 250 pluss et midlertidig dyrtidstillegg på 50 %.

Bruk nr. 18 Solborg til venstre med lagerbygget bortenfor.Ved bryggen ligger skonnerten "Fulton" fra Marstal i Danmark. I bakgrunnen Tønvold, Bryggestykket og St. Olavs Strand på Helgøya.


Postdelen av forretningen var i mange år liten - bare en hylle på ca. 1 x 1,5 m. Men så ble det laget et eget lite tilbygg som ble brukt som posthus. De måtte ro ut i sundet for å levere og hente post når rutebåten kom. Den kunne ikke legge til ved gamle "Lydia" som ble brukt som brygge.


I 1903 fikk Antoni og Bendine den første talestasjonen i Ny-Hellesund.

Postkort med motiv fra Ny-Hellesund

Motiver i Ny-Hellesund har vært populære for malere, tegnere, fotografer og postkortprodusenter i mange år. Dette er postkort med tegning av eiendommene Vesterodden og Blidensol på Monsøya, tegnet av Torunn Torkildsen, Galleri Unn i Høllen.


I desember 1941 ble poståpneriet flyttet til Solly

Da Bendine døde i 1938, overtok sønnen Torbjørn (1908-1974). Han drev landhandelen sammen med sin kone, Solveig Jørgensen (1908-1984). Fra 9. november 1938 til 1. desember 1941 var hun også poståpner. Da ble Ella Enoksen, gift med John Lorentz Bentsen i Bentsen & Sønner - Slipp & Mek. Verksted AS på Kapelløya, utnevnt til poståpner. John Lorentz og Ella bodde nedenfor Skolehuset på bruk nr. 52 Solly på Monsøya. Dit ble poståpneriet flyttet.

Bruk nr, 52 Solly på Monsøya

I 1960 ble landhandelen nedlagt

Torbjørn og Solveig drev landhandelen videre til 1958. Da leide Hans Othar Hansen og Karen Birkeland landhandelen og drev den til 1960. I disse siste årene hadde de fortsatt de vanlige kolonialvarene som kaffe, te, sukker, salt m.m. Melk og fløte kom fra meieriet i Søgne, og brød fikk de fra Kristiansand. Med 91 fastboende var det imidlertid ikke mulig å fortsette en lønnsom landhandel. Det ble stadig færre kunder i butikken.

Poståpneriets skilt og brevvekt med lodd ble stilt ut på utstillingen "Bak små ruter" i Skolehuset på Monsøya i 2003.


Fra 1946 kom posten med lokale båter

Fra 1946 ble posten sendt med buss til Høllen brygge. Derfra ble den brakt med båt til Ny-Hellesund og Børøya. Hans Andersen fikk fra mars 1948 til mars 1949 kr 3.50 pr. tur for dette av Kristiansand postkontor.
Fra april 1949 og til september 1955 fikk Bentsen & Sønner - Slipp & Mek. Verksted AS samme betaling. Da overtok Søgneruta AS som det året også overtok fergeruten Høllen - Ny-Hellesund. Børøybukta brevhus ble opprettet i desember 1966. Det ble styrt av Søgneruta. Båtføreren fikk en ekstra godtgjørelse for å sortere posten i 22 postkasser på Børøya.

Et pent stemplet frimerke - Ny-Hellesund 19.7.1967.


Fra 1948 til 1958 var det bibliotek i butikken

I den tiden Gunnar Ormestad var lærer på Ny-Hellesund skole var det også bibliotek på postkontoret. Hver 5. uke hadde han med seg en kasse med bøker fra biblioteket på Lunde. Den ble plassert på poståpneriet slik at folk kunne låne og bytte bøker når de likevel var på postkontoret. Ella Enoksen førte utlånsbok og hadde ansvaret for bøkene. De fleste av hellesunderne benyttet tilbudet, og mange var flittige lånere - spesielt i de mørke vintermånedene. Hverken Gunnar Ormestad eller Ella Enoksen hadde noen godtgjørelse for sitt arbeid med "Ny-Hellesunds bibliotek".

Ella Enoksen - den siste poståpner i Ny-Hellesund

Ny-Hellesund poståpneri ble nedlagt i 1979

Sviktende helse førte til at Ella sa opp sin stilling som poståpner med fratredelse 1. mai 1979. Postmester L. Gundersen ved Kristiansand postkontor foreslo da at Ny-Hellesund poståpneri ble nedlagt. Han skrev til Søgne kommune den 11. januar 1979 at det bare var 10 husholdninger med tilsammen 15 fastboende igjen. De fordelte seg med 6 husholdninger på Monsøya, 2 på Helgøya og 2 på Kapelløya. Dette var langt under det som Postverkets styre hadde fastlagt som minimum for at et poståpneri kunne opprettholdes. Gundersen foreslo at hellesunderne skulle få vanlig brevpost og aviser med rutebåten om ettermiddagen, og at pakkepost, rekommanderte sendinger, inn- og utbetalinger skulle ekspederes ved Høllen postkontor. Men ca. to måneder om sommeren skulle det opprettes en sjøpostrute fra Høllen postkontor som betjente både de fastboende og feriefolket i Ny-Hellesund og på Børøya og omkringliggende øyer.

Den 24. januar 1979 sluttet Søgne formannskap seg til forslaget ved følgende vedtak:

"Søgne formannskap har ingen innvendinger mot den postordning for Ny-Hellesund som er foreslått av Postverket i brev av 11. januar 1979."
Dermed forsvant det siste lokalt plasserte servicetilbud i Ny-Hellesund. "Ny-Hellesund tok et stort skritt nærmere avbefolkning", skrev Søgne Fritidsnytt i 1986. "Postkontoret var vinduet mot utenverdenen. Her hentet øyboerne sin brev med hilsen fra fjern og nær. På postkontoret treftes de og kunne slå av en prat om de dagligdagse ting. Men postkontoret hadde et tilbud som ikke alle postkontor har. Her fantes en bokkasse fra biblioteket hvor øyboerne kunne låne bøker."


Posthylla som ble brukt til det siste i 1979, med hellesundernes navn der posten skulle puttes inn ved sortering, er nå på skolehuset.


Post og aviser kommer fortsatt fram

Siden 1979 har rutebåten M/F "Høllen" hvert år fra omkring 20. august til omkring 20. juni kommet med posten og tatt med seg post fra den røde postkassen på Vilhelm Krags Brygge. Fra omkring 20. juni til omkring 20. august har gjerne en ungdom hatt jobben med å bringe posten ut til øyene med sin motorbåt. I Randi Nesheim var det første "vannpostbudet" som Fædrelandsvennen kalte henne da hun ble intervjuet i 1982 og skrev:

"Turistene i Ny-Hellesund har ingen grunn til å klage på servicen fra Postverket. Hver dag får de posten ut til øyene de ferierer på - noen får den til og med til postkasser i vannkanten på bryggene sine. Randi Nesheim er vannpostbud blant holmer og skjær, og hun har bare ett motto, og det er selvfølgelig at post skal fram. Og det gjør den i en lynraskt 13 fots passbåt - om den kjøer raskere med ilpost vet vi ikke - men Randi regner med at toppfarten er på 30 knop."


I 1982 fikk Sørlandsruta AS kr 15.768 i godtgjørelse for arbeidet med å få posten frem til Ny-Hellesund og Børøya. Den som i 1985 hadde sommerjobben, fikk ca. kr 7.000 i lønn og bensingodtgjørelse.

Rutebåten M/F "Høllen" i Ny-Hellesund havn med eiendommene Tønvold, Bryggestykket og St. Olavs Strand i bakgrunnen


I år 2003 fikk Høllen Båtruter ANS ca. 42.000 kroner for å bringe posten ut til 
Ny-Hellesund og Børøya. 


***************