Ny-Hellesund 1933 av Finn Nielssen. Til venstre ligger husene i Gamlestranda og skjæret med fortøyningsfestet er Greteskjæret. 

KAPITTEL 23.1

KUNSTNERES OG FORFATTERES INTERESSE FOR NY-HELLESUND

Kapelløya sett fra Monsøya i år 1800 av den engelske kunstneren John William Edy. Han skrev blant som tekst til dette bildet: "De spesielle trekk som særmerker naturen er ikke bare stolte og prangende, men merkelige og på samme tid besnærende."

Edy har flyttet litt på Det Kongelig Privilegerte Gjestgiveri, 

som skimtes i bakgrunnen, da han tegnet det.

Ny-Hellesund i bilder og ord

Hva er det ved Ny-Hellesund som har inspirert kunstnere, forfattere og diktere?

Det er ikke tilfeldig at 8 av John William Edys 80 bilder i praktboken "Boydells Picturesque Scenery of Norway" fra 1820 har motiver fra Ny-Hellesund.

Denne engelske kunstneren som er nærmere omtalt senere i dette kapitlet, må ha blitt spesielt begeistret for Ny-Hellesund. Det kommer tydelig frem i tekstene til hans bilder. "Denne høyst romantiske og stolte scene er på begge sider omgitt av veldige klipper på de to øyene som er adskilt med et trangt sund", skrev han til bildet som viser hvorledes han så utsikten fra der hvor skolehuset på Monsøya ligger i dag. Se side 303. Lignende tekster har han til andre bilder.

Senere kom flere - både kunstnere, forfattere og diktere - som også ble bergtatt av Ny-Hellesund. De har på forskjellige måter vist og beskrevet Ny-Hellesund med vakre bilder og i begeistrede ordelag.

Hva er det som har fått disse til å bli spesielt opptatt av denne øygruppen?

Boken "Ny-Hellesund - Kulturbilder fra en uthavn på Sørlandet" gir oss noen svar. Der finner vi beskrivelser av Ny-Hellesunds natur og historie som har vært to av de tre viktigste inspirasjonskilder for kunstnere, forfattere og diktere som har oppholdt seg i Ny-Hellesund.

I Vilhelm Krags dikt og romaner finner vi den tredje inspirasjonskilden - menneskene i Ny-Hellesund. Vilhelm Krag hadde nok i andre vakre sørlandshavner funnet skippere som var gode til å fortelle humørfylte historier fra seilskutelivet. Men en tilsvarende kombinasjon av vakker natur, sagnomsust historie og et sjømannsmiljø som fortsatt var preget av seilskutetiden, hadde han ikke kunnet finne.

Legendene om Hellig Olav og Olavsundet har gjennom århundrer medvirket til å skape en atmosfære av mystikk omkring Ny-Hellesund. Hvordan dette kan tiltrekke og inspirere en forfatter, kommer sterkt frem i Vilhelm Krags bok "Stenansigtet".

Denne mystikk omkring Hellig Olav og Olavsundet kombinert med vakker natur og sterke kontraster mellom Ny-Hellesund på en "smeigedag" i juli og en stormdag i november eller en vinterdag med sno, kulde og et islagt sund, har skapt et tiltrekkende miljø for kunstnere, forfattere og diktere. I tillegg har hellesunderne inspirert dem. Til tross for trange kår har den sørlandske humor blomstret også her. Kunstnere har videre blitt inspirert av de gamle skipperhusene som glir så fint inn i naturen og er en pryd for øyet. Det synes som om malere, tegnere og fotografer aldri blir lei av å gjengi disse.

Maleriet "Morgen ved Ny-Hellesund" av Amaldus Nielsen viser hvordan en kunstner er blitt inspirert både av naturen og legendene om Hellig Olav. Når du ser på bildet, ledes blikket mot Olavsundet.  

Det samme opplever du når du ser på hans maleri "Henad Aften, Ny-Hellesund". Amaldus Nielsen var så opptatt av motivet "Morgen ved Ny-Hellesund " at han malte minst 10 utgaver av det i løpet av 35 år. Originalen til utgaven ovenfor henger i Nasjonalgalleriet. Det ble malt i 1885 og er 173 x 101 cm stort.

Kunstnere, forfattere og diktere i Ny-Hellesund inspirerte også hverandre. Det gjelder spesielt Amaldus Nielsen og Vilhelm Krag som har en vesentlig del av æren for at Ny-Hellesund i det 20. århundret ble et av de mest kjente øysamfunn på Sørlandet.

Kunstnere, forfattere og diktere som er blitt inspirert 

i Ny-Hellesund

Kunstnere

John William Edy var engelsk akvarellmaler og grafiker. Han og hans reisekamerat, landskapsmaleren William Fearnside, ble sendt til Norge i 1800 av den kjente forleggeren John Boydell (1719-1804). De var i Norge fra 31. juli til omkring midten av september det året. De startet i Ny-Hellesund og var der til ca. 8. august. .

Resultatene av besøket finnes både i en skissebok som oppbevares på Deichmanske bibliotek i Oslo og i form av 8 aquatintetsninger som ble trykt i "Boydells Picturesque Scenery of Norway" i London i 1820.

De bratte klippene har tydeligvis gjort et sterkt inntrykk på engelskmannen Edy. Bildene preges også av at det var færre trær på øyene for 200 år siden. De viser derfor et til dels goldt landskap. Men samtidig har enkelte bilder noe trolsk over seg. Han laget dem slik fordi han hadde en romantisk innstilling og tok seg kunstneriske friheter i forhold til hvordan landskapet egentlig så ut. Da han tegnet det bildet som er mest kjent - bildet fra Olavsundet - tok han seg for eksempel den frihet å flytte gravplassen fra den ene siden av Kapelløya til den andre.

Dette bildet viser utsikten fra omtrent der skolehuset på Monsøya står i dag. Vi ser sundet der seilskutene lå eller seilte gjennom og i bakgrunnen ligger Kapelløya. Edy gjorde naturen villere og barskere enn vi ser den

Dette er det mest kjente av Edys bilder fra Ny-Hellesund.

Han plasserte den gamle gravplassen 100-150 meter for langt mot øst. Ved den gamle gravplassen stod det også på 16-1700 tallet et kapell. I bakgrunnen ser du Olavsundet

Finnur Magnusson (1781-1847)

I august og september 1801 var islendingen Finnur Magnusson i Norge. I hans skissebok fra reisen er det 6 tegninger fra Ny-Hellesund: Husene på St. Olavs Strand, Tønvold, det tidligere huset på Tollstasjonen, to tegninger av Olavsundet samt en tegning av Ny-Hellesund havn. Tegningene ser ut som de er laget av et barn, men de er likevel av lokalhistorisk interesse. Tegningen av det huset som stod der hvor Tollstasjonen kom i 1870-årene, er eksempelvis den eneste gjengivelse som finnes av dette huset. Fem av tegningene er gjengitt.
Finnur Magnusson studerte jus i København og ble sakfører i overretten i Reykjavik. Deretter dro han tilbake til København hvor han ble professor og foreleste over gammelnorsk litteratur og mytologi. Han hadde videre mange tillitsverv i inn- og utland og hadde en stor litterær produksjon - først og fremst innenfor arkeologi og runefortolkning.

Slik tegnet Finnur Magnusson Ny-Hellesund havn i 1801. Han kaller øya til venstre for Herrøe, men det er Helgøya.

 Dette er huset som stod på tollbutomten før tollvesenet bygde et nytt hus der i 1870-årene. Islendingen Finnur Magnusson tegnet bygningen under sitt besøk i 1801. Det ble bygd av losoldermann Nicolay Sørensen Langefeldt (1767-1842) i 1790-årene.
Finnur Magnusson tegnet også husene på St. Olavs Strand og Tøndvold. Deer avbildet i kapittel 14 De gamle bygningene i Ny-Hellesud.

Ukjent tegner

I Skillingsmagasinet i 1865, side 709, står denne xylografien av Olavsundet. 

Testen til  bildet er:           

 "Ny-Hellesund

"Mellem Kristiansand og Mandal har vor Kyst det samme søgelige Udseende, som den saa trolig bevarer lige til Bergensfjorden, nøgne, golde, lave Klipper, der kun giver en daarlig Forestilling om , hvilke himmelske Fjelde de hænger sammen med. Men man behøver ikke at gaa langt bort forat finde Scenen aldeles forandret, og for de uhyggelige Klippestykker finde finde venlige Marker og yndige Træer. 

Lidt længere oppe i landet ligger det yndige Sted Søgne med sin gamle venlige Kirke og Prestegaard, et af de mest idylliske og roligste Stedet, Nogen kan ønske sig at have, naar man træt af Verden vilde slaa sig til Ro. Og dog er man her ikke langt borte fra Verdens mest befærdede Handelsveje."

Johan Martin Nielssen (1835-1912)

Johan Martin Nielssen var sønn av kjøpmann Hans Nielssen (1806-1882) som hadde omfattende forretningsvirksomhet i Christianssand. I årtier var han blant byens største skatteytere. Han eide mange eiendommer og drev bl.a. sagbruk, rederi, tobakksfabrikk og kolonial- og krambodshandel.

Hans Nielssen var en frisinnet mann, men han ville ikke at sønnen Johan skulle bli kunstner. Han ble derfor først sendt til Østraat Landbruks-skole i Stavanger og deretter til Skottland for å studere til veterinær. Her kom han på god fot med hertugen av Fife som eide en gedigen samling av hollandske landskapsmalerier. Dette ga impulser og stimulanser til Johans kunstneriske talent.

Til tross for at faren kjøpte en gård i Vestfold til Johan, lyktes det ikke å stoppe hans kunstnerkall. Johan ansatte en bestyrer for gårdsdriften og utdannet seg først i Oslo som elev av Joachim Frich og Johan F. Eckersberg, og deretter i Düsseldorf som elev av Carl Müller , Morten Müller og Erik Bodom under overoppsyn av professor Hans Gude. Der delte Johan atelier med Amaldus Nielsen. Til slutt studerte han i Karlsruhe som elev av Hans Gude.
Johan var i sin tid like populær som Amaldus Nielsen. Han malte mange bilder med motiv fra Sørlandet, men han malte langt færre bilder fra Ny-Hellesund enn Amaldus. Uvisst av hvilken grunn kom han imidlertid etter hvert litt i skyggen av Amaldus. I de senere år har imidlertid interessen for Johan Martin Nielssen blitt større. Kunsthistoriker Terje Strøm-Olsens nylig utgitte biografi om Johan Martin Nielssen vil medvirke til å forsterke denne interessen.

Fra den gang de delte atelier sammen i Düsseldorf var Johan Martin Nielssen og Amaldus Nielsen gode venner, og i Ny-Hellesund fant de begge motiver som fanget deres kunstneriske blikk.
Det er grunn til å anta at det var Johan som ansporet Amaldus til å ta Ny-Hellesund i nærmere øyesyn. Amaldus malte sitt første bilde herfra i 1881 og valgte et motiv fra Monsøya, mens Johans eldste kjente motiv er fra 1869. Amaldus malte bare motiv fra Monsøya og Helgøya og aldri de samme motiv som Johan. I likhet med Amaldus brukte Johan de samme motivene flere ganger. Det kan synes som om de ble enige om at de ikke skulle bruke de samme motivene.

Johan MartinNielssen kalte dette maleriet fra 1869 "Tordenvær - Ny-Hellesund". Det meste av motivet er fra Kapelløya, men vi ser også litt av Monsøya. Han hadde sitt staffeli på en høyde bak Det Kongelig Privilegerte Gjestgiveri med utsikt vestover da han malte dette bildet. Han bodde antagelig på gjestgiveriet, i hvert fall sto han på meget god fot med gjestgiveriets vertinne Maren Christine Falck (1816-1894). Hun var en populær gjestgiver for de mange tilreisende landskaps- og marinemalerne. Johans venn, kunstmaleren Carl Wilhelm Bøckmann Barth (1847-1919), skrev i et brev av 12. desember 1887 om et bilde Johan hadde malt fra Ny-Hellesund med Maren som sentral figur - et maleri som Barth på eget initiativ hadde latt utstille hos Blomqvist i Oslo.

Johan Martin Nielssen hadde også gjestgiveriet som motiv på et maleri fra 1880-årene og på en tusjtegning fra omkring 1910.

På maleriet ovenfor fra 1869 ser vi nærmest huset på Falkodden og et stykke bak dette, huset på Nybryggen som ble revet omkring 1876 og flyttet til Bjåholmen på Stølen i Søgne hvor det fortsatt står. Videre ser vi skipperhusene Helle og Daggry og helt bakerst Gullow Jensens hus, som ble revet omkring 1870. Tett inntil står huset Odden som ble revet i 1950-årene. På Monsøya ser vi husene Blidensol og Vesterodden.

I 1869 viste Johan Martin Nielssen også et stort atelierbilde fra Hellesund i Kunstverein München. Det fikk han solgt der. På Verdensutstillingen i Wien i 1873 vakte han stor oppmerksomhet med et nytt stort maleri som het "Fra Hellesundskanten". Dette ble kjøpt av et tysk galleri.
På et maleri fra 1885-86 sees bruk nr. 7 Odden og utsikten østover. Vi skimter husene på Falkodden, Det Kgl. Privilegerte Gjestgiveri, Vesterodden og Blidensol i det fjerne.

På bildet nedenfor har Johan Martin Nielssen satt opp staffeliet litt lenger vest for huset Odden enn på bildet fra 1885-86 og rettet blikket mer i sydlig retning

Johan Martin Nielssen: "Fra Ny-Hellesund", 1893. Bruk nr. 7 Odden på Kapelløya. 

Til høyre i bakgrunnen bruk nr. 8 Daggry

.

Amaldus Clarin Nielsen (1838-1932)

Amaldus Nielsen er så godt kjent at det er ikke behov for en lang introduksjon. Han er blitt beæret med biografi både av Gunvald Opstad i 1992 og av Tone Klev Furnes i 2000 samt en fin katalog i forbindelse med utstillingen "Amaldus Nielsen og Søgne" i Søgne Gamle Prestegård i 1993..

Her skal kort nevnes at Amaldus Nielsen var sønn av skipper og handelsborger Niels Nielsen i Mandal og at han utdannet seg på Kunstakademiet i København og hos Hans Gude i Düsseldorf og Karlsruhe.

Av Amaldus Nielsens mange malerier fra Ny-Hellesund er "Morgen ved Ny-Hellesund" det mest kjente. Han malte minst 11 utgaver med dette motivet - de hadde riktignok forskjellige navn:

Første utgave fra 1881 henger i Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand. 

Nasjonalgalleriet har utgave nr 1. fra 1885 

Lillehammer Bys Malerisamling har en utgave fra 1899. 

Andre utgaver er fra 1883, utgave nr. 2 fra 1885, 1886, 1895, 1904 og 1915 samt en udatert versjon.

Amaldus Nielsen malte to utgaver av "Henad Aften, Ny-Hellesund" som har samme motiv fra Olavsundet som "Morgen i Ny-Hellesund"

:Mandal Bymuseum eier en utgave fra 1895. 

Ellen Wangensteen eier en utgave fra 1902.

Den 10. mai 2010 kom et hittil ujent maleri kalt "Middagsstemning i Ny-Hellesund" på Blomqvists auksjon. Det har samme motiv fra Olavsundet som "Morgen i Ny-Hellesund" og "Henad Aften, Ny-Hellesund".

Øvrige malerier fra Ny-Hellesund er:

"Skjærgård, Ny-Hellesund", 1881. Eier: Oslo kommunes kunstsamlinger. Motiv: Helgøya med Tønvold til venstre og Kapelløya i bakgrunnen. 

"Fra Ny-Hellesund", 1881. Eier: Oslo kommunes kunstsamlinger. Motiv: Ramshola på Monsøya. 

"Formiddag i Ny-Hellesund", 1891. Eier: Oslo kommunes kunstsamlinger. Motiv: Signeskjærene og bruk nr. 28 Gammelstranda på Monsøya. 

"Mellem Klipper, Møll, Ny-Hellesund" 1899. Eier: Oslo kommunes kunstsamlinger. Motiv: Bruk nr. 9 Myra på Monsøya. 

"Fra Hellesundskanten", 1914. Eier: Mandal Bymuseum. Motiv: Renneholmen på Monsøya 

"Fra Hellesundskanten", 1915. Eier: Mandal Bymuseum. Motiv: Renneholmen.
"Aften i Ny-Hellesund", 1916. Eier: På Blomquists auksjon 24. november 2009 og 10. mai 2010. Ikke allment kjent før 2009.
"Mellom holmer". Foto i Nasjonalgalleriets bibliotek. Motiv: Renneholmen.

Edvard Otto Rossing Skari (1839-1903)

Alfred "Alfredo" Emil Andersen (1860-1935)

Dette huset stod på bruk nr. 9 Myra på Monsøya da "Alfredo"  var i Ny-Hellesund i 1888.

Nå er det et bryggerhus som står der.  Originaltegningen er i Sørlandets Kunstmuseum

"Alfredo" ble i 1892 med sin far, som var skipper, til Brasil. Blant annet fordi det etter brannen i Kristiansand ikke var store muligheter for arbeid for "Alfredo", ble han i Brasil.

I byen Curitiba, i delstaten Paran·, opprettet han en malerskole, nå akademi. Denne skolen fikk stor betydning for kulturlivet i Curitiba hvor han ble utnevnt til æresborger i 1931 og omtales i Paran· som malerkunstens far.
I 2001 ble det holdt en stor utstilling i Kunstmuseet i Kristiansand kalt "Andersen returns to Norway" med blant annet skissen nedenfor.

"Alfredo" Andersen: Ny-Hellesund 20. august 1888.

Motivet er antagelig bruk nr. 16 Falkodden sett fra øst mot vest

Johannes Martin Grimelund (1842-1917)

Johannes Grimelund, født i Oslo, elev av Hans Gude i Karlsruhe 1871-1874, bodde i Düsseldorf i 1874/75 og slo seg siden ned i Paris. Han malte bl.a. landskaper i naturalistisk, konvensjonell stil. Fra Ny-Hellesund er det kjent at han malte Det Kongelig Privilegerte Gjestgiveri og bruk nr. 28 Gammelstranda.

Halfdan Strøm (1863-1949)

Halfdan Strøm malte landskap fra Ny-Hellesund i en forenklet naturalistisk stil. Han og Christian Krohg (1852-1925) var de første professorer ved Statens Kunstakademi da det ble etablert i 1909.

Rasmus Strømme (1877-1957)

Rasmus Strømme malte landskapsbilder fra Ny-Hellesund. Han var elev av blant andre Christian Krohg.
Henry Arntzen (1885-1957) besøkte også Ny-Hellesund og malte der. Han malte bl.a. bildet nedenfor. Det var utstilt på Genius Loci utstillingen i 2001. Maleriet eies av Anne Sofie Valeur (gift Dyvåg). Hun er barnebarn til Peder Johan Pedersen som kjøpte bruk nr. 16 Renneholmen i 1916.

Henry Arntzen: Renneholmen sett fra Døbla.Ulrik Hendriksen (1891-1960)

Ulrik Hendriksen 

Den danskfødte maleren Ulrik Hendriksen leide seg inn i det ene huset på Renneholmen flere somre i 1950-årene og malte bilder fra Ny-Hellesund. Ulrik Hendriksen arbeidet mye med å restaurere malerier i kirker. Han tok i 1953 initiativ til innskriften "Olav Haraldsson" i Olavsundet. Han malte landskap fra Ny-Hellesund i en forenklet naturalistisk stil.
Anne Sofie Valeur (gift Dyvåg) har et maleri av ham med blomstermotiv.

Karen Hjorth (1897-1987)

Karen Hjorth vokste opp i Næstved på Sjælland hvor hennes far, Herman Hjorth, var direktør på Maglemølle Papirfabrik. Familien flyttet i 1913 til Vennesla der Herman Hjorth var teknisk direktør på Hunsfos Papirfabrik fra 1913 til 1919.

Karen Hjorth tok eksamen ved Det norske Kunstakademi som elev av Christian Krohg. Hun ble antatt på Statens Høstutstilling i 1918 og 1920 og utdannet seg til fotograf i Weimar i Tyskland i 1921-22. Hennes far kjøpte bruk nr. 8 Døbla i 1916 og brukte det som sommerbolig til 1927. Da solgte han stedet til Vilhelm Krags venn, våpenhandler Peder Johan Pedersen. Karen Hjorth malte en rekke bilder fra Ny-Hellesund - spesielt fra Døbla/Renneholmen-området. Mange av hennes øvrige malerier bærer preg av hennes reiser til blant annet Italia, Japan og Kina. Hun hadde flere utstillinger. Mange år i auksjonsfirmaet Winkel og Magnussen i København medvirket til å gjøre henne godt kjent blant kunstinteresserte i Danmark.

Karen Hjorth: Renneholmen sett fra Døbla

Henrik Finne (1898-1992)

Henrik Finne laget tre tresnitt fra Ny-Hellesund: "Uthavn" 1949, stemningsbildet "Vårkveld i sjøbua" 1954, og det monumentale "Holmene" fra 1956. Han var en av våre fremste grafikere. Finne var elev ved Kunstakademiet i Kristiania i 1919 og av André Lhote i Paris i 1920-21. Han laget også fargetresnitt og skulpturer. I 1976 fullførte han en mursteinsrelieff på fasaden i Kristiansand teater. Han var født i Stavanger og slo seg ned i Vrengen i Øyestad i Aust-Agder.

Joachim Grøgaard (1902-1973)

Joachim Grøgaard, født i Kristiansand og elev av Christian Krohg og Halfdan Strøm, leide seg i flere år inn hos Emil Langfeldt på Monsøya. Han var først og fremst tegner og kjent for sine illustrasjoner til aviser, ukeblad og bøker. Men han malte også - bl.a. annet flere landskapsbilder fra Ny-Hellesund.

Joachim Grøgaard.

En del av bruk nr. 26 Solhøi til venstre og i bakgrunnen bl.a. bruk nr. 28 Gammelstranda.

Eier var: Anne-Sofie Valeur (gift Dyvåg).(1920–2014)

Gjertrud Helene "Bitteba" Valeur (gift Brun) (19222-2014) : Bruk nr. 16 Sørland på Renneholmen. I bakgrunnen  sees Helgøya.  Eier var : Anne-Sofie Valeur (gift Dyvåg).

Finn Nielssen (1908-1962)

Ny-Hellesund i 1933 av Finn Nielssen.  Til venstre ligger husesen i Gamlestranda og skjæret med fortøyningsfestet er Greteskjæret.

Ingrid Juell Moe (1949- )

Ingrid Juell Moe tok diplomeksamen i vev i 1973 ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1981 tok hun eksamen ved Statens Yrkespedagogiske Høgskole og i 1982 ved Statens Lærerskole i Forming. Hun er gift med Peder Johan Pedersen på bruk nr. 8 Døbla på Monsøya, og har bodd der siden 1990.

Ingrid Juell Moe arbeider først og fremst med billedvev i stort format. Hun har siden 1974 deltatt på en rekke kunstutstillinger og har også hatt flere egne utstillinger senest i 2019. Det året fikk hun på nytt kunstnerstipend fra Agder Fylkesmuseum. 

 En rekke offentlige institusjoner i Norge og Sverige og flere museer har kjøpt hennes billedvev, og hun har hatt mange utsmykkingsoppdrag. Hennes billedvev er møysommelig bygd opp av farger og former som føyer seg inn under en helhetstanke. 

Naturen i Ny-Hellesund har inspirert henne ved valg av flere motiv i hennes vev.Som idéskaper og prosjektleder for Genius Loci arrangementene i kulturåret 2000 og for utstillingen "Kunst i landskap" i Ny-Hellesund i 2002 har Ingrid Juell Moe medvirket til å trekke nye kunstnere til Ny-Hellesund. Ideen om og forslaget til et nytt kapell på Kapelløya var hoved-prosjektet i Søgne i kulturåret 2000.

Tekstilkunstner Ingrid Juell Moes billedvev "World Wide Web".

Kjell A. Nupen (1955- )

Per Fronth (1963- )

Per Fronth er født i Kristiansand og debuterte på Statens Høstutstilling i 1991. Han er selvlært fotojournalist og bor i Frankrike, men besøker Ny-Hellesund hver sommer. Fra 1983 til 1990 var han fotojournalist i Verdens Gang. Han reiste i denne perioden i hele verden og dekket en rekke forskjellige konflikter og globale nyheter. Han har hatt egne utstillinger i blant annet Kristiansand, Bergen og New York, og sammen med andre deltatt på utstillinger i Belgia, Danmark, England, Japan, Tyskland og USA. I oktober 1999 deltok han på utstillingen "Genius Loci - Kystlandskap som kunstnerisk motiv gjennom 200 år" med et grafisk bilde med tittelen "Parti fra Ny Hellesund". Det er fra Olavsundet.

I 2001 hadde han en salgsutstilling i Kristiansand med en rekke motiv fra Ny-Hellesund. Per Fronth har gjort seg spesielt bemerket ved at han maler på fotografier.

Per Fronth: "Olavsundet" vist på salgsutstillingen i Kristiansand i 2001.

Mindre kjente kunstnere med motiver fra Ny-Hellesund

Trygve Berglihn (1894–1970) 

var gullsmed og malte flere motiver fra Ny-Hellesund, bl.a. fra Gammelstrand. 

Gamlestranda på Monsøya og området omkring av Trygve Berglihn

Einar Søder (1911–1985)

satt oppe i Halsebakken på Monsøya og malte landskapet og sjøen utover mot Songvår. Han deltok på flere utstillinger i Danmark og hadde separatutstillinger på Nørrebros Kunstutstilling i København i 1962 og 1964 og i Malernes Hus i København i 1981. Han var kommunist, og det sies at han bare solgte bilder til personer fra østblokklandene. Det er ikke kjent at noen av hans bilder finnes i Danmark eller Norge.  

Steffen Langfeldt (1930-1999)

 som var arkitekt, malte et bilde med Solskiveodden som motiv. 

Tone Skarpaas 

er tekstilkunstner og hadde "Sommer i Søgne" med Olavsundet som motiv utstilt på Søgne-utstillingen i 1996.

Denne listen kan suppleres med mange amatørkunstnere som jeg ikke kjenner. Bare i huset på bruk nr. 42 St. Olavs Strand henger det tre usignerte malerier med motiver fra Ny-Hellesund.

Diktere og fag- og skjønnlitterære forfattere

Christian Leopold von Buch (1774-1853)
Baron Christian Leopold von Buch var en av Tysklands mest kjente geologer på begynnelsen av 1800-tallet. Han besøkte Skandinavia i årene 1806 til 1808 og var den første som skrev at Norge og Sverige gradvis hadde hevet seg etter istiden. I 1810 utga han boken "Reise durch Norwegen und Lappland". I 1814 kom den ut på svensk med tittelen "Leopold von Buchs Resa igenom Norrige åren 1806, 1807 och 1808". Leopold von Buchs beskrivelse av besøket i Ny-Hellesund er også oversatt til norsk fra tysk.

Baron von Buch bodde hos losoldermann Nicolay Sørensen Langefeldt fra 22. oktober til 4. november 1808. Hans beskrivelse av oppholdet gir oss god innsikt i livsforholdene i Ny-Hellesund under blokaden med England fra 1807 til 1809. Betydningen av at hummereksporten stoppet opp så lenge blokaden varte, kommer for eksempel klart frem i følgende beskrivelse: "Vi lever på fisk og hummer. For denne kysten viser seg å være hummerens paradis. Den lever her i uendelig antall, og fangst av denne er en ikke ubetydelig inntektskilde for innbyggerne i Hellesund. Man legger korver i vann akkurat som åleruser, hummerne kryper raskt inn, men finner ikke utgangen.

Hummeren gikk til London, man hentet den fra tid til annen, og vår losoldermann, som holdt oversikt med antallet og bokførte dette, avleverte dem og fordelte betalingen blant fiskerne. Hummerskipene hadde innredet det indre av skipet til et stort basseng, en mektig, vanntett trekasse fylt med sjøvann. Der ble hummeren lagt og kom levende og frisk til markedet i London. Her på stedet betalte engelskmennene vanligvis fem skilling pr. stykk, derimot 5 mark eller 120 skilling til kokken som selger den på markedet. Da var det vel verd strevet å hente hummeren herfra og at denne avhentingen ikke var noen bisak for fartøyene, viser losoldermannens lister klart."

Han skriver videre hvor mange hummer som ifølge losoldermann Nicolay Sørensen Langefeldts lister var blitt eksportert i årene 1803 til 1806: 18.858 stk. i 1803, 35.088 stk. i 1804, 27.855 stk. i 1805 og 35.669 stk. i 1806, og deretter konkluderer han sine observasjoner:

"Krigen har tilintetgjort denne handelen. Hummeren formerer seg nå uforstyrret på Helliesunds klipper, og det engelske gull kommer ikke mer til Helliesunds hus.".

Nils Kjær (1870-1924)

Forfatter Nils Kjær var i Ny-Hellesund i 1914 med sin kone og datter. De ble så begeistret for uthavnen at de kjøpte to jordstykker på Kapelløya av Richard Olsen. Men det ble ikke noe av byggeplanene, og jordene ble solgt tilbake.

Vilhelm Andreas Wexels Krag (1871-1933)

Vilhelm Krag ble født i Gyldenløves gate 16 i Christianssand og var sønn av ingeniørkaptein Peter Rasmus Krag (1825-1891) og Fredrikke Petrine Fyhn (1824-1891). Som tenåring var Vilhelm med sin bror Thomas og hans venner og spilte biljard i Det Kongelig Privilegerte Gjestgiveri. Etter hvert ble han så begeistret både for Ny-Hellesund og gjestgiveriet, at han kjøpte det gamle huset i 1904 for 1200 kroner av losformannen på Flekkerøy, Adolf Fredriksen Langfeldt. Kjøpesummen skaffet han ved lån fra forlagsbokhandler William Nygaard og Adolf Fredriksen Langfeldt.
Vilhelm Krag arbeidet for å flytte huset til "Sørlandets Museum" i Kristiansand, men det lyktes ikke. Et forsøk på å lage et hjem for landets kunstnere i huset, mislyktes også. Han solgte derfor stedet allerede i 1906. Se side 78f. Fra 1907 innlosjerte han seg om sommeren hos Nicolay "Lyna" og Nathalie Langfeldt. Vennskapet med Nicolay fikk stor betydning for Vilhelm Krags dikt og romaner.
I 1916 fikk Vilhelm Krag eiendommen Havbugta på Helgøya i gave av gode venner. Hans kjærlighet til dette stedet har han beskrevet i det nydelige diktet "Her i Havbugta".
Ingen annen forfatter er blitt så trollbundet av Ny-Hellesund og menneskene der som Vilhelm Krag. "Den eiendommeligste af alle Skjærgaardens Udhavne er ubetinget Ny-Hellesund" og "Saa egte Skjærgaardsstemning findes intet andetsteds", skrev han i Morgenbladet 21. september 1904.

Vilhelm Krag og Nicolay "Lyna" Langfeldt i hyggelig passiar i Havbuga.

Jostein Andreassen har utgitt to hefter som viser det mangesidige kjærlighetsforhold som Vilhelm Krag fikk til Ny-Hellesund. Det er "Dikteren i Ny-Hellesund", og "Vilhelm Krag hos Maarten og Silius", begge utgitt i 1997.

      Dette var et kjærlighetsforhold som ikke bare ble skapt av naturen i Ny-Hellesund og av legendene om St. Olav og Olavsundet. Minst like viktig var menneskene han lærte å kjenne. En person som stadig inspirerte ham, var Nicolay "Lyna" Mortensen Langfeldt. Det ga Krag selv uttrykk for: "Mange hundrede Replikker har jeg stjaalet varme udaf Snuden din og noteret dem i min Notisbog", skrev Krag i Christianssands Tidende til Nicolay da han fylte 80 år.
Vilhelm Krag ble også inspirert av vennskapet med våpenhandler Peder Johan Pedersen og toller Johannes Tønnessen og av kontakten med de andre øyboerne.
Han hadde alltid sin svarte notisbok med seg der han noterte merkverdige og underfundige ord og vendinger som øyboerne brukte. Det ble mange slike notisbøker. Herman Smitt Ingebretsen skrev om Vilhelm Krag i sin bok "En Dikter og en Herre": "Jeg har sittet og bladd i disse svarte notisbøkene. Det lå en hel haug av dem i hans skrivebord, og det var en gullgrube av sørlandske pussigheter."

Når Vilhelm Krag ved juletider var i Ny-Hellesund bodde han hos "Lyna" og hans kone Nathalie. Datteren Solveig fortalte at dette ikke var så polulært for Nathalie og døtrene.  Krag forventet nemlig oppvartning, fortalte datteren Solveig Maud. Dette kommer også klart fram i et brev som Nathalie sendte døterne Esther og Solveg dagen etter feiringen av "Lynas" 75 års. jubileum den 29. januar 1926,  Både Vilhelm, Krag Peder Johan Pedersen og toller Johannes Tønnessen var blant gjestene. Nathalie skriver  "Krag skal vist rejse i morgen og glad er jeg for det gaar sa paa skillingen og veen vil jeg aldrig tale om".

Som takk for at Vilhelm Krags venner ga ham Havbugta i 1917, utga han boken 

"Sagne fra min Ø" i 1918.  

"Til dem som skjænkede mig øen", skriver han i boken. 

Med den omfattende produksjon av dikt og romaner der Vilhelm Krag hentet sin inspirasjon fra Ny-Hellesund, fikk stedet en sentral plass i folks bevissthet.
Det at "Sørlandets dikter" bodde i Ny-Hellesund om sommeren, har nok også medvirket til at mange tenker på Ny-Hellesund når det snakkes om det som er typisk sørlandsk. Hvordan Vilhelm Krag har brukt den inspirasjon han fikk fra naturen i Ny-Hellesund og menneskene der, kommer meget godt frem i to av hans arbeider med tilknytning til Ny-Hellesund: "Sange fra min Ø" og "Maarten og Silius".
Vilhelm Krag døde i Havbugta 10. juli 1933. Hans kiste ble båret ut av Havbugta 12. juli ) og fraktet med Trygve Langfeldts losskøyte "Songvaar" til den gamle honnørbryggen foran Tollboden i Kristiansand hvor mange mennesker møtte frem for å ta et siste farvel med "Sørlandets dikter".

Gabriel Scott (1874-1958)

Gabriel Scott vokste opp i Høvåg og bodde som voksen på Tromøy. Han kjente Vilhelm Krag fra middelskolen på Kristiansand Katedralskole, og han var venn av våpenhandler Peder Johan Pedersen i Døbla. Gabriel Scott besøkte derfor disse i Ny-Hellesund sommer etter sommer. Enkelte ganger tok han inn på St. Olavs Strand hos Nicolay "Lyna" og Nathalie Langfeldt. Han skrev "Fant" under et opphold der.

Gabriel Scott

Ferdinand Langfeldt (1878-1950)

De omfattende studier skipsreder og bankdirektør Ferdinand Langfeldt utførte om Langfeldt-slekten og Ny-Hellesund er referert i "Langfeldt-slekten - Slektskalender" av Jan G. Langfeldt, side 290f.

Ferdinand Langfeldt

Arnulf Øverland (1889-1968)

Arnulf Øverland var i Ny-Hellesund i 1935 eller 1936 sammen med Lev Trotskij. . Sommeren 1938 bodde Arnulf Øverland først noen uker på bruk nr. 41 Solbakken i Gamlestranda på Monsøya. Deretter bodde han på bruk nr. 42 St. Olavs Strand på Helgøya. Fordi han da skulle skrive, bodde også hans sekretær der. Den 30. august skrev han dette i gjesteboken: "Hjertelig takk for al venlighet! Jeg skulde ønske, jeg kunde slå mig ned her i sundet!" Etter krigen leide han et sted i Humlesund ved Lillesand. Derfra besøkte han Preben Krag med sin motorsjekte.

Arnulf Øverland

Oddleiv Sigurd Bang Hølaas (1898-1968)

Journalist Odd Hølaas hadde et sommerhus på Børøya i Søgne. Han har flere noveller derfra i sine novellesamlinger. Han skrev også litt fra Ny-Hellesund. Den 1. september 1938 hadde han en artikkel i Tidens Tegn om Strandnelliken og Vilhelm Krags brygge i Ny-Hellesund. I novellen "Hummer" skriver han om Peder Røden som lå i Ny-Hellesund og tok med seg noen hummer da han skulle på harejakt opp i landet. Jenta på gården hadde aldri sett en hummer og Peder Røden narret henne til å tro at hummeren ble rød når den ble kokt dersom hun hadde hatt noe med mannfolk å gjøre.

Nordahl Grieg (1902-1943)

Nordahl Grieg besøkte Preben Krag i 1935, 1936, 1938 og 1939. "... bedre arbeidssted er umulig å finne Jeg har aldri opplevd maken til sted ... Her er jo aldeles ubeskrivelig vakkert", skrev han i et brev om Ny-Hellesund. Hans kjæreste og senere ektefelle, skuespillerinnen Gerd Egede-Nissen, bodde på pensjonatet i St. Olavs Strand.I 1936 skrev han skuespillet "Nederlaget" og diktet "Til ungdommen" mens han var i Havbugta. 

Her siteres vers nr. 5 av 7 i diktet "Til ungdommen":

"Edelt er mennesket,

jorden er rik

Finnes der nød og sult,

skyldes det svik.

Knus det! I livets navn

skal urett falle.

Solskinn og brød og ånd

eies av alle."

I 1938 kom Nordahl Grieg på nytt tilbake til Havbugta. Under det oppholdet skrev han sin viktigste roman: "Ung må verden ennu være".

Nordahl Grieg

Ebba Emilie Ovesen (1903-1981)

Ebba Ovesen var datter til landhandler i Ny-Hellesund, Olaf Antoni Ovesen (1867-1941). Hun vokste opp i Ny-Hellesund og giftet seg først med lærer ved Ny-Hellesund skole, Ole Samuelsen Ertzeid (1884-1967). Senere giftet hun seg med Erik Søder. Under navnet Ebba Søder vant hun førsteprisen i "minnekonkurransen" i Vest- Agder tidlig på 1980-tallet.
En del av hennes besvarelse, som er basert på minner fra Ny-Hellesund, er tatt inn i boken "Agder i nær fortid", utgitt i 1984.Steen Benneche (1910-1972)

Journalist Steen Benneche 

skrev hørespillet "Fergemannen", med miljø fra slik det kan ha vært i hollendertiden i Ny-Hellesund. Det ble sendt i Radioteateret 12. januar og 20. juli 1954. Han bodde på den tiden i Høllen i Søgne.

Alv Erikstad (1920-2003)

Arkitekt Alv Erikstads store eksamensarbeid ved NTH i Trondheim i 1947 hadde tittelen "Ny-Hellesund - Gamle og nye byggeskikker". Arbeidet er med tilhørende tegninger et verdifullt bidrag til Ny-Hellesunds historie. Noen glimt fra dette arbeidet har den tidligere byplansjefen i Kristiansand publisert i kapitlet "Arkitekturen i Ny-Hellesund" i boken "Ny-Hellesund - Kulturbilder fra en uthavn på Sørlandet", Mediagruppen, Søgne Kulturstyre, 1991 og i Spareskillingsbankens årsmelding for 1988.

Leif Damman (1926-2005 )

Leif Damman har skrevet kapitlet "Kystfortet" i boken "Ny-Hellesund - Kulturbilder fra en uthavn på Sørlandet", Mediagruppen, Søgne Kulturstyre, 1991. Han har også utarbeidet flere kart over Ny-Hellesund kystfort, og i egenskap av styreformann i Forsvarshistorisk Forening i Kristiansands-regionen har han nedlagt et betydelig arbeid i restaureringen av fortet.

Sturla Ertzeid (1927- 2013)

Lokalhistoriker Sturla Ertzeid vokste opp i Ny-Hellesund og har i sine bøker "Husker du?" i 1993 og "Krigens hverdag" i 1994 beskrevet spesielle begivenheter i Ny-Hellesund. I tillegg har han skrevet flere av kapitlene i boken "Ny-Hellesund Kulturbilder fra en uthavn på Sørlandet", samt et kapittel om Ny-Hellesund og Vilhelm Krag i "Søgne før og nå", bind 1, 1981. Han har videre hatt en rekke innlegg i Søgne Fritidsnytt om Ny-Hellesund, og i utallige foredrag har han fortalt om mye som har hendt i Ny-Hellesund.

Sturla Ertzeid kåserer i Ny-Hellesund i 1998 (1927-2013).

Steffen Langfeldt (1930-1999)

Arkitekt Steffen Langfeldts mor, Dagny Langfeldt, vokste opp på Helgøya. Steffen kjøpte hennes barndomshjem tilbake på odel. I 1988 skrev han spenningsromanen "Festningen" der miljøet er hentet fra Helgøya under krigen 1940-45 og den tyske festningen der.

På omslagets bakside står det_ "På en av krigens siste dager glir en tysk u-båt nordover med en hemmelig last På festningen på Stor Helgøy ved Høllen vest for Kristiansand venter
SS-major Hans Steinhagen på lasten - og på en mann med runde briller og K2-nummer tatovert på armen. Operasjon Schadach er underveis-"

Vigdis Stokkelien (1934-2005)

Vigdis Stokkelien er barnebarn til Johan Rudolf Saanum og Ingeborg Olsen som kjøpte gjestgiveriet i 1922. Vigdis bodde på Det Kongelig Privilegerte Gjestgiveri på Kapelløya fra 1942 til 1947 og har senere ofte besøkt sine tanter der.

I 1967 debuterte Vigdis Stokkelien med novellesamlingen "Dragsuget". Hennes femte bok heter "Lille-Gibraltar". Den ble utgitt i 1972 og er en samfunnskritisk roman med handling fra sommeren 1945. Ny-Hellesunds-miljøet er lett gjenkjennelig. Kystfortet på Helgøya kaller hun Lille-Gibraltar, og hovedpersonen bor i et hus med vann under. Det er Det Kongelig Privilegerte Gjestgiveri. Ideen til å kalle fortet "Lille Gibraltar" fikk hun fordi hennes mormor, Ingeborg Olsen, var så begeistret for Gibraltar. Vigdis Stokkelien har også skrevet en avisartikkel med tittelen "Hva hendte en gang på minnerike Kapelløya". Den inspirerte elever ved Agder Folkehøgskole til å lage en video med tittelen "Natt i Ny-Hellesund". Også i flere av hennes noveller er Ny-Hellesunds-miljøet lett gjenkjennelig.

Vigdis Stokkelien

Bjarne Rogan (1946- )

Bjarne Rogan, dr. philos og professor i etnologi ved Universitetet i Oslo utga boken "Dagliglivet i Ny-Hellesund" i 1992. Rogan beskriver hverdagen i Ny-Hellesund representert ved synspunkter fra tre informanter. To av disse er fra Skarpøya. Mye av det som er blitt skrevet av andre om Ny-Hellesund, er sommeridyllisering omkring skippere, loser, tollere og livet i uthavnen. Men det var jo også fiskere og bønder. Boken handler om dem og deres barn i første halvdel av 1900-tallet og er et viktig bidrag til å belyse deres liv.

Kjell J. Bråstad (1948-2016 ).

Jostein Andreaassen kåserer i Ny-Hellesund i 1998.

Bjarne Sørensen (1949- ) og Ågot Gammersvik (1949- )

Bjarne Sørensen skrev sin hovedoppgave i historie om Ny-Hellesund: "Uthavn, loshavn og tollstasjon - en studie av uthavnsamfunnet Ny-Hellesund på 1800-tallet", Universitetet i Bergen, våren 1983. Samme år ble "Ny-Hellesund - en uthavn i Vest-Agder" utgitt. Den er skrevet av Bjarne Sørensen sammen med Ågot Gammersvik og bygger på en kulturminneundersøkelse i Ny-Hellesund som de utførte for fylkeskonservatoren i Vest-Agder 1979-1980.
Undersøkelsen var ledd i en landsomfattende registrering av kulturminner. Funnene i Ny-Hellesund skilte seg ut som spesielle, både ved sitt karakteristiske og vel bevarte bygningsmiljø og sin sentrale rolle i historisk perspektiv. Derfor ble det utgitt et eget hefte om resultatene derfra.

Alle registreringene foreligger i en upublisert rapport fra fylkeskonservatoren i Vest-Agder ved Bjarne Sørensen og Ågot Gammersvik med tittelen "Registrering av faste kulturminner, Ny-Hellesund, Søgne kommune". Mye av dette er publisert i min bok "Langfeldt-slektens og Ny-Hellesunds historie" i tilknytning til omtale av de enkelte eiendommer. Da boken ble utgitt i 2004 var Bjarne Sørensen forskningsleder ved Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter i Kristiansand, og Ågot Gammersvik direktør for Maihaugen på Lillehammer.

Bjarne Sørensen

Ingrid Heggelund (1972- )

Ingrid Heggelund utførte i 1997 sin hovedoppgave i landskapsarkitektur ved Norges landbrukshøgskole. I sin besvarelse som hun kalte "Nytt i Ny-Hellesund", fremla hun forslag til retningslinjer for fremtidig bebyggelse i Ny-Hellesund.

Forfattere som har funnet ro til å skrive i Ny-Hellesund eller bare feriert der, men som ikke har publisert noe med tilknytning til dette øysamfunnet

Det er kjent at følgende forfattere har bodd i Ny-Hellesund enkelte somre: - Jacob Hilditch (1864-1930)- Edin Holme (1865-1927)- Nils Lie (1902-1978)- Finn Havrevold (1905-1988)- Torolf Elster (1911- )- Roald Dahl (1916-1990) - Andre Bjercke (1918-1985) - Johan Borgens datter, Brett Borgen (1934-).

Dikt og sanger fra Ny-Hellesund

I tilknytning til Langfeldt-slektens 300-års jubileumsstevne i 1998 ble det utgitt et hefte med tittelen: "Dikt og sanger fra Ny-Hellesund". Det finnes antagelig ingen annen øygruppe i Norge som det er blitt skrevet så mange dikt og sanger om. 

Diktere og komponister i heftet er:

"De profesjonelle"

- Ivar Bøksle

- Jens Gunderssen - Johan Halvorsen

- Vilhelm Krag

- Kåre Zakariassen

Av disse skal spesielt Ivar Bøksle berømmes for det arbeid han har nedlagt i å tonsette flere av Vilhelm Krags dikt. Sammen med hans mange opptredener som visesanger gjør dette ham til en fin ambassadør for Vilhelm Krag og Ny-Hellesund.

"Amatørene"

- Sven Andreassen

- Th. O. Berge

- Julius Hougen

- Cathrine Marie Langfeldt

- Nils Meidel Møll

- Einar Sørensen

- Olai Sørvang

- Karoline Tangen

Skuespillere og sangere som har bodd i Ny-Hellesund

Gerd Egede Nissen (1895-1988) oppholdt seg flere somre i Ny-Hellesund. Se ovenfor om Nordahl Grieg.

Bokken Lasson (1871-1970) ferierte på St. Olavs Strand. 

Horst Tappert (1924- ), som spilte Derrick i den tyske TV-krimserien med samme navn, ferierte ettersommeren 1988 på en hytte i Olavsundet på Helgøya.

Knut Walle – Udhavn Teater Ny-Hellesund

Knut Walle har i flere år leid leiligheten i Skolehuset. Han etablerte i 2001 Udhavn Teater Ny-Hellesund. I egen regi spilte han det året "Dr. Glas" av Hjalmar Søderberg i skolestuen. I 2002 spilte han "Pantelåneren" av Fjodor M. Dostojevskij i regi av Terje Dragseth, og i 2003 spilte han "Bedre uten hund" av Franz Kafka i regi av Kristina Kjeldsberg. Alle tre stykkene var dramatisert av Allan Edwall. I Udhavn Teaters 4de sesong satte Knut Walle opp en to-akter der han tegnet et sterkt og gripende portrett av en av amerikas mest kjente forsvarsadvokater - Clarence Darrow (1857-1938). I 2005 ble "Læreren" av Jean-Pierre Dopagne satt opp.  Du kan lese mer om forestillingene i

KAPITTEL 28
UDHAVN TEATER NY-HELLESUND og Undervannsskjær teater 

Alle forestillingene ble godt mottatt av både øyboere, feriegjester og befolkningen i Søgne og omliggende kommuner. Det ble mange fulle hus. 

Fotografer

Ole Hangaard (1854-1936)

Hangaard reiste meget rundt på Sørlandet og fotograferte. Han laget prospektkort av flere av sine foto fra Ny-Hellesund - de første i 1912.

Fotoet som er tatt av Ole Hangaard omkring 1915, er tatt fra Monsøya mot Kapelløya og viser der fra venstre Det Kongelig Privilegerte Gjestgiveri og deretter Falkodden

Anders Beer Wilse (1865-1949)

Dette fotoet av St. Olavs Strand og Olavsundet er tatt av A.B. Wilse i 1910. Bildet er tatt noe nærmere enn Amaldus Nielsens maleri "Morgen i Ny-Hellesund".

Postkort og kortprodusenter

Det er laget over 100 forskjellige postkort med motiv fra Ny-Hellesund fordelt på ca. 25 produsenter. Mange kort har riktignok samme motiv. Det eldste jeg har funnet, er et privat kort sendt i 1907. I tillegg kommer blant annet 

Postkorttegnere med motiv fra Ny-Hellesund

- Mari Sørensen, Kanten, Mandal

- Eirin Ruud Nordstrand, Søgne

- Torunn Torkildsen, Galleri Unn, Søgne.

og en ukjent tegner

Disse har alle valgt det mest kjente motivområdet fra Ny-Hellesund

Tøndvold og Bryggestykket på Helgøya av Mari Sørensen

Tøndvold og Bryggestykket på Helgøya av Eirin Ruud

Tøndvold, Bryggestykket og  Sct. Olavs Strand på  Helgøya og Olavsundet

Av Torunn Torkildsen

Tøndvold, Bryggestykket og Sct. Olavs Strand på Helgøya og Olavsundet 

Ukjent tegner