KAPITTEL 3.1
UTVIKLINGEN I KORTVERSJON
FRA 1700 TIL FREDNING I 2016
Kilde: Boken om Langfeldt-slektens og Ny-Hellesunds historie
Etter hvert som jeg studerte Langfeldt-slekten, blir jeg stadig mer interessert i hvorledes livet har vært i Ny-Hellesund fra 1698 da Johan Langenfeldt fikk Kongelig bevilgning til å drive gjestgiveri der.
Ny-Hellesund består av øyene Monsøya, Helgøya, Kapelløya og Renneholmen. Mellom disse øyene ligger Ny-Hellesund havn.
Befolkningsutviklingen
Da Johan i 1698 kom til Ny-Hellesund, ser det ut til å ha stått to hus på Helgøya: St. Olavs Strand og Tønvold.
På Kapelløya stod det huset som Johan Langenfeldt kjøpte av Mouritz Bech. Han hadde da hatt kongelig bevilling til å drive gjestgiveri der fra 1690.
På Monsøya var det ett hus i Møgehola. I tillegg var det en gravplass og et kapell på Kapelløya.
Den videre utvikling fremgår av tabellen nedenfor. Den viser antall antatte bebodde hus på de forskjellige øyene og hvor mange hus det har bodd Langfeldter i for en kortere eller lengre periode.
Ved folketellingen i 1801 bodde 113 personer i Ny-Hellesund. Folketallet økte til omkring 164 i 1845, og videre til 212 i 1865. Deretter ble befolkningen redusert til 167 personer i 1900 og ytterligere ned til 115 i 1950, og videre ned til 19 fastboende i år 2000. I 2021 er det inntil 17 fastboende, men dette blir redusert til 15 personer fra 1. juni 2021.
Hvorledes har så dette samfunnet utviklet seg, og i hvilken utstrekning har Langfeldter deltatt i denne utviklingen har jeg beskrevet jeg i min bok " Langfeldt-slektens og Ny-Hellesunds historie". Her skal jeg bare gi noen stikkord: Noen stikkord er:
Gjestgiverier:
Vi vet at det var gjestgiveri i Møgehola på Monsøya fra slutten av 1600-tallet. I Bestemorhola på Kapelløya startet Mouritz Beck gjestgiveri omkring 1690. Det gjestgiveriet overtok Johan Langenfeldt i 1698. Rasmus Nielsens enke Guri som bodde bruk nr. 12 Tønvold på Helgøya overtok den kongelig bevillingen til å drive gjestgiveri i Ny-Hellesund etter Johans død i 1721. Senere ble bevillingen overdratt til Gunder Rasmussen Falck på Kapelløya der hvor "Det Kongelige Privilegerte Gjestgiveri" ligger i dag. Men det var flere som drev gjestgiveri- virksomhet uten bevilling.
Det privilegerte Gjestgiveriet på Kapelløya i 1997. Den røde delen ble fredet i 1923
Losstasjon:
Det første offisielle losvesen ble etablert i Norge i 1720, og
9/4 1721 ble Nicolay Johansen Langefeldt ansatt som den første losoldermann i Ny-Hellesund. Senere har de fleste losoldermenn i Ny-Hellesund tilhørt Langfeldt-slekten
Loshytta på Kapelløya som brant ned i 1960
Eksport av hummer og rederivirksomhet:
Johan Langenfeldt sønn Nicolay Langefeldt startet eksport av hummer med en spesialbygd "hummerbusse" med navnet "St. Piter".- Vi vet ikke hvilket år han begynte , men "St. Piter" er notert i tollregnskapet i 1733.
Senere ble en rekke rederier eid og partsrederier bestyrt av Langfeldter og andre som bodde i Ny-Hellesund.
Hukkert fra 1700-tallet. Hummerhukkerter behøvde ikke ha noen synlige tegn som viste at de hadde hummerlast, men de hadde et eller flere vannfylte lasterum med levende hummer.
Skole:
I 1739 kom den første forordning om skole i Norge.
I 1775 ble det holdt et møte på Søgne Prestegård for å sette denne forordningen ut i livet i Søgne. Giert Nicolaysen Langefeldt (1727-1789 - sønn til ovennevnte Nicolay Langefeldt– var tilstede og undertegnet protokollen. Det ble først etablert omgangsskole.
I 1820-årene fikk Ny-Hellesund fast skole. Det ble først leiet undervisningslokale, men i 1835 kom det første skolehuset hvor det også var leilighet for læreren og hans familie.
Klara Borø (1918-2013) tilbake i klasserommet i Skolehuset på Monsøya
der hun lærte å lese og skrive og mye mer
Tollstasjon:
I 1790-årene fikk Ny-Hellesund fast tollstasjon. Ludvig Wilhelm Mortensen Langefeldt (1847-1890) er den eneste Langfeldt som har vært ansatt ved Ny-Hellesund tollstasjon.
Tollstasjonen på Monsøya bygd i 1870-årene
Rutebåt:
Før de små lokaldampskipene kom fra midten av 1860-årene, var det båtskysstasjon i Ny-Hellesund.
Det første dampskipet som vi vet anløp Ny-Hellesund, var "Nedenes" som i 1859 ble satt inn i rute mellom Arendal og Mandal.
I 1860-årene antas det at også D/S "Oteren" og D/S "Fritdtjof" som gikk i fart mellom Mandal og Arendal, anløp Ny–Hellesund. Fra 1870 til 1875 gikk D/S"Spangereid" i rute på strekningen Spangereid–Ny-Hellesund–Kristiansand
M/F"Høllen"
Fra 1875 til rutebåten M/F "Høllen" overtok ruten Høllen–Ny-Hellesund–Børøya i 1967, var det en rekke fartøy som anløp Ny-Hellesund i kortere eller lengre perioder.
M/F "Høllen" ble fra 1. juli erstattet 2018 med Skagerrak Navigations taxibåt
M/F " Hannibal" som tar 12 passasjerer mot M/F "Høllen"s 63.
Dette skapte negativ reaksjon fra øyboere i Ny-Hellesund. M/F "Høllen". Inntil 2021 kunne imidlertid bestilles for transport ved større arrangement i Ny-Hellesund. I 2021 inngikk imidlertid eierne av MF "Høllen" en avtale med Bragdøya Kystlag i Kristiansand. Dette har gjort det vanskelig med transport til Ny-Hellesund ved større arrangementer på Skolehuset..
M/F " Hannibal" overtok M/F "Høllen"transport av post og aviser aviser til Ny-Hellesund.
M/F "Hannibal"
Misjonsforeninger:
Ny-Hellesund Kvindeforening for Hedningemisjonen ble stiftet i 1863. Ny-Hellesund Kvindeforening for Sjømandsmisjonen ble stiftet i 1877. Helt til 2017 ble det hver sommer holdt basar på Skolehuset på Monsøya hvor inntekten har gått til Det Norske Misjonsselskap og Sjømandsmisjonen.
Fra møte i Hedninge- og Sjømannsmisjonsforeningen i Ny-Hellesund i slutten av 1920-årene
Butikk:
Nicolay Tørresen Langefeldt (1847-1920) og Niels Emil Iversen (1854-1930) drev hver sin butikk på Monsøya fra 1870-årene.
Post:
Niels Emil Iversen hadde poståpneri i sin butikk fra 1886.
Telefon:
Den første talestasjonen ble installert i 1903 hos Oluf Antoni Ovesen (1867-1941) som i 1902 sammen med sin kone Rachel Bendine Gunderen overtok butikken til Niels Emil Iversen.
Oluf Antoni Ovesen og Rachel Bendine Gunderen foran butikken med talestasjon
Mekanisk Verksted
Jon Emil Bentsen startet mekanisk versted på bruk gnr.1 bnr. 8 Daggry på Kapelløya
Jon Emil Bentsen startet sitt verksted i det mørke huset helt til høyre i bildet
Bak ligger våningshuset Daggry der han bodde.
Vei:
Kvinnene tok initiativ til vei på Monsøya og samlet inn penger til dette, blant annet gjennom basarer. I 1915 var den første delen av veien ferdig.
Elektrisitet:
Ny-Hellesund fikk strøm i 1922
Utviklingen etter 1922
1923 Det Kgl. Privilegerte Gjestgiveri på Kapelløya og
Sct. Olavs Strand på Helgøya ble fredet
1942 Ny-Hellesund kystfort ble bygget av tyskerne i 1942 på Helgøya.
Stagnasjon i uthavnen årene frem til 1945
Fraflytting fra uthavnen etter 1945
1960 Den siste butikken ble nedlagt
1963 Skolen ble nedlagt
1963 Tollstasjonen ble nedlagt
1965 Losstasjonen ble nedlagt
1979 Postkontoret ble nedlagt
1983 Vann fra fastlandet -
1983 Ny-Hellesund Vannverk A/L ble stiftet.
Ny -Hellesund kystfort ble delvis restaurert i årene etter 1987 og er idag en turistattraksjon.
1989 Foreningen "Skolehuset - Ny-Hellesund" ble stiftet i 1989.
2001 Udhavn teater Ny-Hellesund ved Knut Walle hadde sin
første forestilling
Knut Walle som doktor Glas på premieren påskeaften 2001
Publikum i Skolestua påskeaften 2001
2008 Benten & Sønner Slipp og Mek.Verksted verft
på Kapelløya ble nedlagt
Verftet 1996
2008 Huset på Tøndvold på Helgøya ble fredet
2012 Andelsleiligheter og restaurant ferdigbygd på
verftstomten på Kapelløya
2015 Udhavn teater Ny-Hellesund ved Knut Walle hadde sin
siste forestilling
2016 Området rundt Ny-Hellesund havn
ble fredet som kulturmiljø
