KAPITTEL 5

KONG FREDERICK IVS MIDDAG HOS JOHAN LANGENFELDT I 1704

Kong Frederik IV (1671-1730) Maleri i Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg i København.

Johan og Kirsten tok imot gjester fra alle samfunnslag, men personer med lav rang måtte nøye seg med å bli bevertet i dagligstuen. Bestestuen var forbeholdt kapteiner, styrmenn og andre personer av høy rang. Dit ble kong Frederik IV og hans nærmeste menn vist inn da de kom på besøk 1. juli 1704.  Den Store Nordiske Krig var da bare i sin begynnelse. Den var ennå ikke blitt så omfattende at kongen ikke hadde tid til fredelige besøk. Han hadde et følge på over hundre personer og trengte derfor mye hjelp. På hvert skysskifte til lands skulle det til kongens tjeneste møte frem 173 kjøre- eller ridehester og 133 pakkhester, og til sjøs en mengde båter med rorsfolk.

Johan fikk hjelp av lensmann Besse Jonsen Trysnes til å skaffe tilstrekkelig med mat. Selv om det var trangt med mat, kunne bestillinger fra lensmannen vanskelig avslås. Tretten bønder på fastlandet bidro til å stille sulten til det kongelige følget mens det oppholdt seg hos Johan. De leverte 126 kyllinger, 4 haner, 1 høne, 11 lam og 6 snes egg. Det var imidlertid bare 120-122 kyllinger som levde da de ble mottatt i Bestemorhola. De døde ble levert tilbake. Det skulle være ferskt kjøtt.

Kongen hadde sine egne kokker med. 

 Da de tilberedte middagen, brukte de rikelige mengder med sukker, rosiner, svisker, sitroner og krydder. Til å slukke tørsten fikk det kongelig følge et anker med fransk vin som de ikke klarte å drikke opp før de samme dag reiste videre til Mandal. Disse importvarene ble levert fra Fredriksholm Festning. Det som ikke ble brukt, skulle leveres tilbake. For de øvrige råvarene skulle kongens kokker betale for det de brukte. Dessuten fikk Kirsten betaling av dem for den assistanse de fikk av henne og serveringspersonalet.  På Fredriksholm Festning hadde de mistanke om at kokkene hadde betalt for mer enn de hadde brukt og at de hadde vært rause med betalingen til Kirsten.

Johan ble anmeldt for blant annet ikke å ha levert tilbake mat som ikke ble brukt til middagen

Johan ble anmeldt til lensmann Besse Jonsen Trysnes som stevnet ham i brev av 20.september 1704 "angaaende det som till Kongl. majts. og Høye Svites fornødenhed og Spiise af fersk Mad og andet er bleven kjøbt, derfor endten med Forklaring, vederlag eller det overlevertes tilbage levering at svare." Flere vitner ble avhørt. Lensmann Besse Jonsen Trysnes hadde som nevnt selv bestilt det som ble levert av bøndene,men han hadde ikke gitt Johan beskjed om at han skulle forlange betaling av kongens kokker for dette. Johan hadde heller ikke fått beskjed om hva maten kostet eller at Kongen hadde sine egne kokker med

 Da de tilberedte middagen, brukte de rikelige mengder med sukker, rosiner, svisker, sitroner og krydder. Til å slukke tørsten fikk det kongelig følge et anker med fransk vin som de ikke klarte å drikke opp før de samme dag reiste videre til Mandal. Disse importvarene ble levert fra Fredriksholm Festning. Det som ikke ble brukt, skulle leveres tilbake. For de øvrige råvarene skulle kongens kokker betale for det de brukte. Dessuten fikk Kirsten betaling av dem for den assistanse de fikk av henne og serveringspersonalet.  På Fredriksholm Festning hadde de mistanke om at kokkene hadde betalt for mer enn de hadde brukt og at de hadde vært rause med betalingen til Kirsten.


Før stevningen hadde Johan i et tilsvar skrevet:
 "Det er mig ikke tillsagt at holde saa rigtig boog over saadant, ej heller kommer det mig till, - hvad betahling min Kjæreste af Kokken bekommed haver, war ikke mer end Vores udlæg."

Rettsmøtet endte med at man skulle undersøke saken nærmere.

 Hvordan denne saken sluttet, er ikke kjent. To år etter kongebesøket bekostet imidlertid Johan og Kirsten en lukket stol for seg og sin familie i Søgne Gamle kirke. Dette hadde de nok ikke fått anledning til dersom regnskapsoppgjøret etter kongebesøket hadde fått negative konsekvenser for Johan. 

 Kongebesøket synes tvertimot å ha styrket Johans og Kirstens innflytelse i lokalmiljøet. Kong Frederik selv bekymret seg sikkert ikke for utgiftene til middagen og hvem som betalte. Stattholderen i Norge, Ulrik Frederik Gyldenløwe, deltok i kongens følge. Han skrev dagbok og var opptatt av helt andre ting enn hva de hadde fått å spise hos Johan og Kirsten. 


Det offisielle referatet fra kongens besøk

 Den 1. juli 1704 begynner referatet slik: 28 "Kongen reyste fra Christianssand Klokken 9 om Morgenen, hvor vi efterlode begge Messieurs Ahlefeldts syge. Han besaae 1/2 Miil derfra Fæstningen Friederichsholm paa Fleckeröe, og spiiste til Middag et Stæd, Kaldet Hellesund, hvor der ikkun var et Huus: der fandt vi intet mærkværdigt, alleene 2 smaae Stykker gammelt Guld-Læder, indfatted i een Ramme, som om det havde været Tegninger af Michel Angelo eller af Raphael. Tæt ved samme Huus seer man 2 Klipper, den eene et lidet Stykke fra den anden, imellem begge gaaer Havet, hvor St. Ole, efter gammel Sagn, har skilt Klippen ad med sit Skib, og at han har giort denne Adskillelse, som her findes, uden at hans Skib fik Skade. De som ikke fæster Troe til dette Miracul, de har Uræt at de troer mange andre, som fortælles i Italien og Spanien."
***************
Kilde: Boken "Langfeldt-slektens og Ny-Hellesunds historie", 2004, ISBN 82-994591-2-5