KAPITTEL 38 FRA FLYTTEJEGERE TIL FERIESAMFUNN
Ny-Hellesund i et samfunnshistorisk perspektiv
Ny-Hellesund er et av hundrevis lokalsamfunn som har hatt oppgang
og nedgang i antall innbyggere i de siste 1000 årene. Mange av de kjenner vi
utviklingshistoriene til – i hvert fall for de siste 300 årene. Felles for et
flertall av dem er at samfunnsutviklingen har ført til fraflytting i de siste 100
årene, og i mange lokalsamfunn fortsetter denne fraflyttingen i det 21.
århundre. Dette har vært og er fortsatt
en utvikling på både godt og vondt. I de siste 300 årene har dette sammen med
industrialiseringsprosessen ført til en radikal endring i livsformen fra
generasjon til generasjon
Ny-Hellesund er en uthavn som har en omfattende dokumentarisk og
dikterisk historie. Dette gir informasjon om hvordan livet har utviklet seg i
denne uthavnen i takt med utviklingen i Norge og i verden for øvrig.
Funn i 1983 av flintstykker på Monsøya i Ny-Hellesund viser at det bodde
mennesker der allerede for 7-8000 år siden, dvs. i steinalder-perioden. Monsøymyra lå antagelig ca. 3 meter over havet
mens den i dag ligger 13 meter over havet. Den gang var folk jegere som flyttet
etter viltet.
Vi kan regne med at det
også har bodd mennesker der både i bronsealderen og jernalderen. De var kanskje
ikke fastboende før på slutten av jernalderen. Da Håkon Den Gode på 900-tallet
innførte et landsomfattende varslingssystem med bål var det antagelig
fastboende i Ny-Hellesund.
Da kan de ha bodd i jordhytter og telt og var antagelig fiskere
som også jaktet på dyr og dyrket grønnsaker. De spiste nøtter, bær, frukt,
grønnsaker, fisk, fugl og kjøtt.
Hellig Olavs besøk i Ny-Hellesund
De eldste nedtegnelsene om Ny-Hellesund (Helgasund) finner vi i «Sverres saga» og i sagaen om baglere og birkebeinere fra slutten av 1100-tallet og begynnelsen av 1200-tallet. At det var her Hellig Olav (ca. 993–1030) fikk fjellet til å åpne seg da han ble forfulgt fremkommer klart av legenden som presten Peder Madsen fra Ribe i Danmark utga mellom 1460 og 1465. Som takk skal Hellig Olav ha latt de to store vardene – Hellevarane – bli bygget. På avstand var det som i dag vanskelig å se innseilingssundet når du kom fra vest. Hellevarane kan ha blitt bygget av de fastboende.
Kopi av ekte vikingskip i Telemarkskanalen i 2019
Norge og Ny-Hellesund på 1000-tallet
På 1000-tallet antas det at det var omkring 200 000 mennesker i Norge og livet hadde endret seg for mange siden steinalderen. Det var for eksempel ikke uvanlig at vikingene hadde treller som tjenere.
Det var flere småkonger i Norge på denne tiden, og høvdinger hadde etablert seg med store eiendommer og mange bønder var leilendinger til disse. Øyene Helgøya og Kapelløya i Ny-Hellesndhar fra eldre tid hørt til storgården Søgne og Monsøya hørte til Åros. De som bosatte seg i Ny-Hellesund ble leilendinger og kalles i de eldste skriftlige kildene for strandsittere. Klasseskillet var meget synlig.
Innføringen av den katolske kristendommen var også en maktfaktor som etter hvert nok har påvirket øyboerne i Ny-Hellesund.
Immigrasjon til Norge startet på 900-tallet og fra omkring 1000-tallet har det antagelig vært økende besøk av vikingskip og andre fartøy i Ny-Hellesund. Det å ligge i Ny-Hellesund havn og vente på gunstig vind og vær i den retning man skulle har nok vært vanlig siden da.
Ny-Hellesund ble på 1700-tallet et handels- og
finanssentrum i Søgne
Antall
fastboende økte fra 30 i 1706 til 113 i 1801
Den stor nordiske krig fra 1700 til 1721 var en vanskelig
periode også i Ny-Hellesund, men deretter klarte innbyggerne med slektene
Langfeldt og Reymert i spissen å overta hollendernes eksport av trelast og
hummer. De besatte også losoldermannsstillingen i Ny-Hellesund losoldermannskap
som ble etablert i 2021. Losoldermannen representerte de offentlige myndigheter
på mange områder i Ny-Hellesund. Senere var
det alltid en i Langfeldt-slekten eller en person inngiftet i den som innehadde
denne stillingen inntil Ny-Hellesund losoldermannskap ble nedlagt i 1893. I
Ny-Hellesund (antagelig i Vrageviga) var det verft der de kunne reparere,
kjølhale og bygge sine båter. Antall innbyggere økte fra ca. 30 i 1706 til 113
i 1801. De tjents så mye at de startet utlånsvirksomhet og på det meste satt Langfeldt-slekten
med pant i 51 eiendommer i Søgne kommune. Det var generell velstand i
Ny-Hellesund, men det var et klart klasseskille. Av de 113 innbyggerne i 1801 var 27
tjenestefolk.
Gjestgiveriene
Det var 3 gjestgiverier med seilende gester fra inn- og
utland. Kong Fredrik IV besøkte Johan Langenfeldts Gjestgiveri i 1704 og Peter
Wessel Tordenskjold kom på besøk i 1712. Langfeldt-slekten sørget for også for å
ha gode kontakter med kirkens menn. Noe
som førte til at slekten fikk en familiestol i Søgne gamle kirke og egen
gravkjeller under sakristiet.
Det Kongelige Privilegerte Gjestgiveri før 1906
Gjestgiverne drev også med handelsvirksomhet. I romanen
«Stenansigtet» fantaserer Vilhelm Krag om hva som kunne skje på disse gjestgiveriene. En «Omgangs skoleholder» underviste barna i Ny-Hellesund fra 1742. Barna
begynte i ung alder å hjelpe sine foreldre både med husdyrene og
grønnsakdyrking, Mange gutter ble losgutter og fiskere.
"Stenansigtet" i Olavsundet
Kraftig vekst i norsk næringslivet på slutten av
1700-tallet
De siste tiårene av 1700-tallet regnes som en gullalder for
norsk eksport og sjøfart. I løpet av disse årene opplevde Norge en kraftig
vekst i næringslivet, med stor etterspørsel etter tømmer, kobber, jern og fisk.
Omkring 1750 ar antallet leger i Norge 9-10, og fra 1814 kunne
leger få sin utdannelse ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Forventet levealder var i 1846 44 år for menn
og 45 år for kvinner. I 2022 var forventet levealder økt til 84 år for kvinner
og 81 år for menn.
Napoleonskrigene
Antall fastboende i Ny-Hellesund økte fra 113 i 1801til
172 i 1825
Under Napoleonskrigene ble Ny-Hellesund base for
kanonslupper og – joller og det ble etablert en optisk telegrafstasjon på
Monsøya. Kvinner og barn i Ny-Hellesund
flyktet i en periode til fastlandet
"Øster Riisøer III" på besøk i Ny-Hellesund.
Kopi av kanonjollene som ble brukt under Napoleonskrigene.
Perioden fra 1807 til 1814 var preget av nærmest
kontinuerlig krig. Bare i løpet av 1807 gikk 533 skip, mer enn en tredjedel av
handelsflåten, tapt, og den britiske sjøblokaden førte til sult og nød i Norge.
I 1812 fant Norgeshistoriens kanskje mest berømte sjøslag – slaget i Lyngør – sted, da sjøforsvarets eneste fregatt, den
nybygde stolthet Najaden ble senket og 136 nordmenn mistet
livet.
Dansk fregatt malt av Storm Juliussen
I Ny-Hellesund fikk privatpersoner kaperbrev av
stiftamtmannen, og Ny-Hellesund ble havn for postbåtene til Danmark.
Lisensavtale mellom Norge og England ble inngått i 1809 etter at England
opphevet blokaden. Alt i alt medvirket disse tiltakene til økt aktivitet i en
del år også etter Napoleonskrigene og befolkningen i Ny-Hellesund økte fra 113 til 175
personer fra 1801 til 1825. På denne tiden fikk Ny-Hellesund eget skolehus i
leid lokale.
Etterdønninger etter Napoleonskrigene
Antall fastboende ble redusert fra 172 i 1825 til 151 i 1835
De økonomiske problemene som oppsto i Norge i tiden 1800 til
1814 førte til langvarige problemer første 10 årene
etter 1814. For å styrke økonomien
vedtok det nye Stortinget i 1816 blant annet at det skulle innføres en egen
skatt som ble kalt Sølvskatten. I
Ny-Hellesund forsvant de arbeidsplassene som krigen hadde skapt.
Sølvskatten av 1816 skulle betales i sølv eller gull, men i 1817 ble det også tillatt å betale den i sedler. Bildet er fra et funn av armringer i sølv på Engeløya i Nord-Norge i 2023. De veide til sammen 1040 gram og er datert til 900-tallet.
Sterk befolkningsvekst i hele Norge på 1800-tallet
Fra 1801 til 1875 økte antall innbyggere i Norge fra omkring
884.000 til 1,8 millioner. Den kraftige
økningen kom samtidig med at industrialiseringen startet i Norge og det ble
ekspansjon på en rekke områder.
Ny-Hellesunds glansperiode
Antall fastboende økte fra 135 i 1835 til 212 i 1865
Ny- Hellesund ble etter 1840 et mer komplett lite samfunn med
loser, redere, sjømenn på alle nivåer, fiskere, deltidsgårdbrukere, syersker, skomaker,
snekker, fiskere, toller og lærer. Og
bak de fleste av mennene stod kvinner og barn. Kvinnenes innsats er alt for
lite omtalt i historiene også om Ny-Hellesund. De hadde ofte ansvar ikke bare
for barn og hus, men også for husdyr, grønnsakdyrking og fisk til
familien. Mange engasjerte seg også i
strikking og sying av plagg til utlodning på misjonsforeningenes basarer. Fra
1854 deltok de i Søgne Misjonsforening.
I 1863 stiftet noen Ny-Hellesundskvinner en forening for
hedningemisjonen og i 1877 stiftet andre kvinner derfra en forening for
sjømannsmisjonen.
I 1865 fikk Ny-Hellesund eget skolehus bygd av barnas
foreldre. Det var 5 år etter at skoleloven av 1860 avviklet den gamle
omgangsskolen og bestemt at faste skoler skulle opprettes over hele landet, og
at det skulle stilles strengere karv til lærerne. De skulle nå ha godkjent utdanning
fra seminar eller lærerskole.
Elevene og lærer Ole Emil Syversen utenfor skolehuset på Monsøya i 2021
Det var en kraftig vekst i skipstrafikken til og fra
Ny-Hellesund. Losyrket var farlig. På
1800-tallet omkom 30 loser og 3 losgutter i tjeneste i Ny-Hellesund
losoldermannskap. Støtten fra «Lodsunderstøttelses Cassen for Lodserne» som ble etablert i 1805 var så
liten at enkene ofte måtte gifte seg på nytt for at de og deres barn ikke skulle
lide nød.
Loshytta på Kapelløya i Ny-Hellesund.
Den ble bygd i 1916 og brant ned omkring 1960.
I Ny-Hellesund havn kunne det være så mange båter at man gikk
tørrskodd på dem fra den ene øya til den andre. I gjestgiveriene var det fullt
med sjømenn og der ble det snakket flere språk.
Mange seilskuter som skulle over Nordsjøen, lå i Ny-Hellesund og vente
på riktig vind. Ny-Hellesund fikk sin del av den kraftige oppgangen i
internasjonal handel og skipsfart. Mellom 1835 og 1875 ble Agders seilskipsflåte
nær tidoblet og økte fra 27 til 31 prosent av den totale norske flåten.
Det engelske firma James Howard & Co overtok den
eksporten av hummer som Hellesundborgere hadde hatt på 1700-tallet. I 1838 fikk
Ny-Hellesund den første butikken for dagligvarer. I 1860 ble det åpnet en
kombinert skips- og landhandel med et mer omfattende vaeutvalg.
Dampskipene utkonkurrerte seilskutene
og tilbakegangen
begynte
Antall
fastboende ble redusert fra 212 i 1865 til 154 i år 1900.
Omkring 1860 var det kommet så mange dampskip på havet at de
etter hvert utkonkurrerte seilskutene. Det første kjente dampskipet som i 1827
som passerte Ny-Hellesund var kystruteskipet mellom Bergen og Christiania, D/S «Oscar»
. Det første ruteskipet som vi vet anløp Ny-Hellesund var D/S «Nedenes» Det
skjedde i 1864.
Kystruteskipet D/S "Mandal II" som i 1925 betjente ruten
Mandal–kristiansand–Mandal
Mens toll- og los-journaler viser at det gjennomsnittlige
antall årlige registrerte skipsanløp lå mellom 200 og perioden fra 1840 til 1860 sank de deretter
til omkring 50 ved århundreskiftet.
Uflytting og emigrasjon
Dette medvirket til utflytting fra Ny-Hellesund. Noen flyttet
til Kristiansand og andre tettsteder i Norge, andre emigrerte, og
innbyggerantallet i Ny-Hellesund ble redusert fra 212 i 1865 til 154 i år 1900.
Noen av de som ble igjen styrket sin økonomi ved å leie ut
værelser til kunstnere eller sommergjester. Det eldste maleriet malt av Johan
Nielssen med motiv fra Ny-Hellesund er fra 1869. Han har også malt bilder derfra som er datert
1873, 1885/86 og 1893. Og det eldste
bildet fra Ny-Hellesund malt av Amaldus Nielsen er datert 1881 og det yngste i
1914.
"Fra Ny-Hellesund" kalte Johan Nielssen dette maleriet fra slutten av 1890-årene
som viser eiendommen "ODDEN" på Kapelløya i front
Fra 1830-årene til 1920-årene emigrerte omkring 800 000
norske kvinner og menn. Herav forlot 400 000 Norge mellom 1850 og 1900. I
siste halvdel av 1800-tallet immigrerte imidlertid omkring 150.0000 personer
til Norge.
En familie som emigrerer til USA
Den industrielle revolusjonen skjøt fart fra 1870-årene.
Industrialiseringen foregikk i treforedlingsindustri, jern- og metallindustri,
tekstilindustri, hermetikkindustri og kjemisk industri. Skipsfarten var stadig
viktig. Jordbruket gjennomgikk et
«hamskifte» med markedsorientering og ny teknologi, som slåmaskiner
Slåmaskinen utkonkurrerte handarbeidet
Dette førte til at arbeidsmulighetene spesielt i distriktene
ble så dårlige at emigrasjonen økte. De fleste levde av jordbruk og fiske. I 1825 bodde 87 % av befolkningen utenfor
byer og andre tettsteder. Moderniseringen
av jordbruket medvirket til at den delen av befolkningen som bodde utenfor byer
og andre tettsteder sank fra 87% i 1825 til 75% i 1876. Og klasseskillet
forsvant ikke.
Omstilling på mange områder
De som ikke emigrerte
brukte etter hvert mer tid til utdannelse,
sosiale aktiviteter, sport og kulturliv. Avislesning ble mer vanlig. Antall
aviser i Norge økte fra 40 i 1850 til 250 i 1914. Det var også på 1800-tallet
at det ble fart i serverings-stedene i Norge. På slutten av 1800-tallet kom de
første teatrene og det ble mer vanlig med utenlandske turister til Norge. De
første kinoene kom mellom 1900 og 1910.
Fra standardsamfunn til klassesamfunn
Tidligere hadde man i Norge det såkalte standardsamfunnet der de viktigste sosiale
plikt-, lojalitets- og ansvarsbånd gikk mellom over- og underordnet. I det
nye klassesamfunnet går disse båndene mellom likestilte innenfor
hver klasse. Sagt på en annen måte: De viktigste forbindelsene i det nye
klassesamfunnet var ikke lenger vertikale, men horisontale. Klassesolidaritet
erstattet maktforholdet mellom over- og underordnet som et viktig sosialt lim i
samfunnet. Et eksempel på dette er etableringen av forskjellige politiske
partier. Venstre i 1884, Og Arbeiderpartiet og Høyre i 1887.
Helt fra partiet venstre ble etablert i 1884 og til år 1900 var Venstre representert i Søgne herreds/kommunestyre med en representant fra Ny-Hellesund.
En storfamilie med 3 generasjoner
En moderne arbeidsplass med klassene arbeidstagere og arbidsgivere
Feriegjester, kunstnere og forfattere inntar Ny-Hellesund
Antall fastboende ble redusert fra 154 i år 1900 til 117 i 1950
Også etter år 1900 og frem til 1925 emigrerte flere fra
Ny-Hellesund. Andre fortsatte å ha feriegjester og kunstnere som leieboere i
sommermånedene. Nå kom også forfattere som leietagere. Vilhelm Krag (1871-1933)
som allerede som tenåring hadde spilt biljard på Det Kongelige Privilegerte
Gjestgiveri markedsførte alle de positive sider ved denne vakre uthavnen. Forfattere som fulgte i hans fotspor var
blant andre Nils Kjær, Gabriel Scott, Arnulf Øverland og Vigdis Stokkelien
Vilhelm Krag foran sin eiendom Havbugta på Helgøya
Men Ny-Hellesund ble foretrukket som sommersted. Flere hus
ble solgt som ferieboliger og andre ble brukt av arvinger som ferieboliger. To hus
ble fredet
Antall fastboende fortsatte å gå nedover utover i det 1900
århundre. I begynnelsen var de kvinnene som var igjen også politisk aktive. 30
av dem skrev i 1905 under på en landsomfattende underskriftskampanje om at
kvinnene måtte få stemmerett ved kongevalget.
Det var også forsøk på å stoppe utflyttingen.
I 1909 startet John Bentsen et båtverksted
som etter 2. verdenskrig ble utvidet til et verft. Det holdt det gående i mange
år, men i 2008 ble det nedlagt og erstattet med ferieleiligheter. Det hjalp
heller ikke at den første telefonen kom til Ny-Hellesund i 1903, at det kom vei
over Monsøya i 1912 og at elektrisk strøm kom i 1922.
Verftet Bentsen & Sønner AS som ble nedlagt i 2008
Det nye "Verftet Ny-Hellesund" som reklamerer med at det gir feriegjester i alle aldre, møtedeltakeren, studenten, teambuilderen og livsnyteren gode opplevelser og minner for livet.
I 1935 var kronprins Olav og kronprinsesse Märtha gjester
hos fylkesmann Hagbarth Lund i hans feriebolig på Monsøya. I 1938 var kong Hakon VII og kronprins Olav
der. Kronprins Harald og kronprinsesse
Sonja har vært i Ny-Hellesund flere ganger senere – også etter at de ble konge
og dronning. De har alle fått sine
monogrammer inngravert i fjellveggen
«Stenansigtet».
Kong Harald og dronning Sonja var på besøk i Ny-Hellesund med kongeskipet Norge i 2007
Det ble fram til krigsutbruddet 9. april 1940 fortsatt færre
fastboende. Den første ferieloven kom i 1937 og det ble flere sommergjester. Under 2. verdenskrig ble det
færre sommergjester.
I
første halvdel av 1900-tallet fortsatte moderniseringen av jordbruket i Norge. Mange
småbruk ble slått sammen. Fra 1907 til
1939 ble antall driftsenheter over 5 dekar redusert fra 256 634 til
214 378 samtidig som dyrket areal i dekar økte fra 9 870 000til
11 161 000.
Fra 1900 til 1920 var det liten arbeidsledighet, men
deretter økte den til 33,4% i 1933 og sank til 20% i 1939..
Tyskerne inntar Ny-Hellesund
I 1942
ble Ny-Hellesund base for tyskere som bygde et stort fort på Helgøya. Dette satte
et sterkt preg på livet i Ny-Hellesund resten av krigen. Blankskurte svaberg,
fjell og knatter ble sprengt bort eller surret inn i skarp piggtråd. Idylliske
skogsstier, myrer og grønne sletter ble livsfarlige minefelt. I 1944 lå det
1852 antipersonellminer på Helgøya og Kapelløya.
De
gamle steinvardene, Hellevarane, ble sprengt bort, og i stedet ble det bygd
bunkere. Fire feltkanoner – nr. 1-4 – ble installert på toppen av øya. Tre av
dem ble innebygd i betongbunkere. Kanonene hadde en skuddvidde på 12.500 meter.
Granatene veide 14 kilo, og hver kanon hadde et mannskap på 12.
Luftvernstilling på Ny-Hellesund kystfort
Poståpneriet,
butikken, skolen, tollstasjonen og losstasjonen blir nedlagt
Antall fastboende ble redusert
fra 117 i 1950 til 19 i 1980
Etter krigens slutt i 1945 var det så få innbyggere igjen at
de forskjellige samfunnstiltakene som var blitt etablert i Ny-Hellesund etter
hvert ble avviklet. Fra 1946 var det
ingen oppnevnt poståpner, posten ble deretter bragt med bud fra Høllen. I 1960
ble den siste butikken nedlagt og i 1962 ble skolen nedlagt. Men skolehuset har
siden blitt samlingsstedet for en rekke kulturtiltak, fra 1991 spesielt i regi
av Foreningen Skolehuset Ny-Hellesund.
I 1963 ble Ny-Hellesund tollstasjon nedlagt og i 1965 ble
Ny-Hellesund losstasjon nedlagt.
Tollstasjonen på Monsøya i Ny-Hellesund
Ferietrafikken øker
I mange år etter 1945 ferierte folk fortsatt først og fremst
i Norge og interessen for å skaffes seg hytte langs kysten økte. I 1970 var det
113 183 fritidsboliger langs kysten.
Gamle skipperhus er blitt feriehus på Renneholmen i Ny-Hellesund
Mange ble fra 1970 rikere og skaffet seg både bil og hytte.
I 1997 var det 184 461 fritidsboliger langs kysten. Dette økte til 195 368 i 2002. Hytter uten kystlinje økte fra 79 241 i
1970 til 151 245 i 1997 og videre til 163 647 i 2002.
Antall personbiler økte fra 225 500 i 1960 til
747 996 i 1970 og videre 1 233 500 i 1980, 1 851 929 i år 2000 og 2.809 358 i 2020.
Landbruket effektiviseres
Etter 1945 ble det en rivende utvikling innen
mekanisering i landbruket der 200 000 hester fra 1949 til 1989 ble
erstattet med 200 000 traktorer og antall driftsenheter ble redusert fra
198 315 i 1959 til 70 000 i 1999. Blant de gårdsbrukene som ble
nedlagt i denne tiden var også de 2 siste gårdene på Monsøya.
Det tidligere småbruket på Myra på Monsøya. Her hadde de i 1875 2 kuer, de sådde 1/8 havre til grøntfor, 1/8 tønne bygg og satte 1/4 tønne poteter.
Rutebåtene
M/B «Høllen» som betjente ruten
Høllen-Ny-Hellesund-Skarpøya.-Borøya fra Skarpøya. - slutte i 2021. Deretter
har rutebåten «Hannibal» som har mindre kapasitet og ruteprogram overtatt .
Vann fra
vannverk
Først i 1954 fikk noen vann fra vannverk, og det skulle gå
ytterligere 49 år før alle på Monsøya, Helgøya og Kapelløya kunne få vann fra
vannverk i 2003.
Fra fysiske kulturminner til kulturmiljø
Det Kongelige Privilegerte Gjestgiveri på Kapelløya og St.
Olavs Strand på Helgøya ble fredet i 2023 og I 2005 ble Tønvold på Helgøya fredet.
Parallelt med den økende interessen for de fysiske
kulturminner økte også interessen i Ny-Hellesund for naturen i uthavnen, med
dets geologi, plante- og dyreliv, egnede havneforhold og grunnlag for jordbruk
og fiske. Eldre, trykte kilder med topografiske beskrivelser, sjøkart og
seilskute- og andre historiske beskrivelser ble studert. Likeledes eldre
fotografier. Forfatteres og kunstneres omtaler, malerier og tegninger med
tilknytning til Ny-Hellesund ble kjent langt utover Ny-Hellesund.
Misjonsforeningenes årlige basarer i det nå hundreogfemtiårgamle skolehuset
holdt også interessen for uthavnen oppe. Etableringen av Foreningen Skolehuset
- Ny-Hellesund i 1991, med kåserier om forskjellige sider ved det tidligere
livet i Ny-Hellesund har forsterket denne interessen.
Til sammen gir dette mer enn et bilde for de nålevende generasjoner av
hvorledes kulturmiljøet over tid har utvikle seg i uthavnen Ny-Hellesund. Det
vil være av verdi at også fremtidige generasjoner vil ha denne muligheten.
Derfor er det fint at Regjeringen i 2016 bestemte at Ny-Hellesund havn og de
mest bebygde områdene rundt havnen skulle fredes.
Klima-og miljøminister Vidar Helgesen orienterer om fredningen av kulturmiljøet 7. juli 2017 i Ny-Hellesund
Hvilken fremtid vil øyboere i Ny-Hellesund leve i?
Vil Ny-Hellesund være et feriesamfunn i 2104?
Det er forandringene i det norske samfunn som har medvirket
til at Ny-Hellesund har endret seg fra et flyttejegersamfunn for 7-8000 år siden
til det feriesamfunnet det er i dag. De siste 300-årene har endringene gått
raskere og raskere. Og det er flere forhold som vi ser idag, som kan komme til
å endre det norske samfunnet i de nærmeste 100 år:
Klimaendringer
Økt innvandring – Norge kan bli et mer og mer multireligiøst
samfunn. Hvor lenge vil Norge ha en Folkekirke?
Blir det krig på norsk jord?
Hvor lenge vil Norge ha kongedømme?
Norge blir mer og mer avhengig av andre land. Blir vi en del
av et forenet Skandinavia eller et forenet Europa?
Hvordan vil AI-utviklingen endre Norge ?
Noe som antagelig ikke komme til å endre seg er at Norge vil
fortsette å være et klassesamfunn
*********************************************************************************************
