JAN G. LANGFELDTS PUBLIKASJONER OG ARTIKLER
Skriv inn tekst her
Langfeldt-slektens og Ny-Hellesunds historie
Da jeg arbeidet med boken "Langfeldt-slekten - Slektskalender" (se nedenfor), fikk jeg tilgang til så mye informasjon at jeg fant ut at jeg måtte dele stoffet. Dessuten oppdaget jeg at Langfeldt-slekten hadde så stor innflytelse på utviklingen i Ny-Hellesund på 1700-tallet at det ville være vanskelig å skille Langfeldt-slektens historie fra Ny-Hellesunds historie.
Det har vært skrevet mye om Ny-Hellesund tidligere, men øygruppens historie fra de eldste tider og fram til i dag har ikke vært samlet i én bok. Jeg tok dette som en utfordring og resultatet er blitt en ny bok om Ny-Hellesund med følgende innholdsfortegnelse:
Boken er på 560 sider i A4 format med ca. 590 sort/hvite fotoer, 130 grams matt bestrøket papir, stivinnbundet med laminert omslag.
Det er omfattende studier som ligger bak denne utgivelsen. Jeg har blant annet transkribert (oversatt fra gotisk håndskrift) ca. 300 eldre dokumenter - pantebøker, skifteprotokoller, tingprotokoller, rettsmøter etc. med innhold som gjelder personer som har hatt tilknytning til Ny-Hellesund. Boken inneholder en rekke sitater fra disse dokumentene - sitater som er tatt med i beskrivelsene av bl.a. losvirksomheten, gjestgiveriene, eksporten av hummer og trelast med egne seilskuter, kapervirksomheten m.m.
Boken kan leses uavhengig av Slektskalenderen som omtales nedenfor. De som ønsker å se slektssammenheng mer detaljert for de personer som omtales, kan imidlertid kjøpe Slektskalenderen. Jeg har fortsatt noen eksemplarer igjen.
Med denne boken er også Ny-Hellesunds losoldermannskaps historie skrevet. Hvor hardt livet må ha vært i denne uthavnen, kan vi prøve å tenke oss til når vi vet at bare på 1800-tallet omkom 31 av losene i Ny-Hellesund losoldermannskap.
I kapittel 9 "Skipperhjem og seilskuter" blir de enkelte hus i Ny-Hellesund og deres eiere gjennom tidene samt eiernes fartøy omtalt. I boken er det ca. 140 bilder av husene og ca. 40 av fartøyene. Fartøyregisteret omfatter ca. 350 fartøy. I kapittel 10 "Ny-Hellesund i bilder og ord" kan du lese om kunstneres og forfatteres interesse for Ny-Hellesund. I tilleggene finner du 11 detaljkart over Ny-Hellesund der bl.a. alle hus er inntegnet. Disse er spesielt utarbeidet for denne boken og finnes ikke andre steder. Du finner også rigg- og seiltegninger for 11 forskjellige eldre seilfartøy. Lokalhistoriker Jostein Andreassen i Søgne har vært en god støttespiller i arbeidet med å kvalitetssikre boken. Han har lest manuskriptet og anbefaler boken med følgende ord:
"Alle som er interessert i Ny-Hellesund, vil ha glede av denne boken".
Her er glimt fra noen anmeldelser:
Redaktør Dag Bakka jr. i Skipet - tidsskriftet for Norsk Skipsfartshistorisk Selskap:
"Den dypeste historie, også maritime, er kulturhistorien. Om hvordan mennesker ut fra lokale forutsetninger har strevet for å berge livet og hvordan tiltakslyst og samarbeid har skapt lokale næringsmiljøer av ofte imponerende omfang.
Et slikt lokalt sjøfartsmiljø er Ny-Hellesund i Søgne mellom Kristiansand og Mandal. I dag en søvnig utkant; en gang et øysamfunn ved en av tidens hovedveier, sjøveien til og fra Østersjøen. Folketall og virksomhet stod høyest rundt 1870 med vel 200 fastboende; i dag er det under 20."
Jan G. Langfeldt har samlet et veldig materiale mellom to permer, og i sum blir dette et finmasket bilde av et øysamfunn, en uthavn langt vest i Agder. Og praktisk talt alt har en maritim dimensjon".
"Med kjærlighet og utholdenhet har Jan G Langfeldt sikret et veldig stykke lokal historie fra forglemmelse og gjort det tilgjenglig på en overveldende måte."
Daglig leder av Agder Vitenskapsakademi Thor Einar Hanisch, i Fædrelandsvennen og i Western Viking - bladet for norskamerikanere i California:
"En hittil uovertruffen dokumentasjon av viktig kysthistorie, som samtidig er leseverdig."
"Det er all grunn til å gi Jan G. Langfeldt full honnør som formidler av Ny-Hellesunds historiske sus, og av det meste som har skjedd i den kjente uthavnen de siste 300 årene."
Museumsdirektør Jarle G. Bjørklund anmeldte boken i Sjøfareren - medlemsbladet for Sjøforeningenes Landsforbund - med overskriften "Tungvekter fra Sørlandet":
"Her er altså slektshistorie, noe kunsthistorie og litteraturhistorie. Men fremfor alt er det en kyst- og sjøfartshistorie på makro- og mikronivå.
På makronivået beskrives livet rundt Skagerrakkysten og Nordsjøen, om utvikling i handel og medfølgende kulturutveksling. Ny-Hellesund var sammen med de andre uthavnene mellom Kristiansand og Flekkefjord av stor betydning for seilingsledene opp mot Lindesnes og følgelig for hele Nord- og Østersjøtrafikken. Og stedet var selvsagt en av vadesteinene i kysttrafikken. Med referanser til familiære og personlige forhold gir Langfeldt en svært så menneskelig fremstilling av historien.
På mikronivå er dette en nitid studie av en uthavn i utvikling og med et mangfold av virksomheter. Langfeldt går tett inn på folk og hverdagslige, men viktige detaljer i dagliglivet. Spinnesiden er hyppig og bredt omtalt. Dét er selvsagt som det skal være i historien om et samfunn hvor mennene var fraværende store deler av året."
Boken er utsolgt, men tilgjengelig digitalt for alle på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek– https://www.nb.no
Generasjon I-XIII i perioden 1660-1997
*************************************************************************************
"Langfeldt-slekten - Slektskalender"
Generasjon I-XIII i perioden 1660-1997
Boken inneholder slektssammenheng og personalia om ca 4200 personer med tilhørende alfabetisk register. Personene er etterkommere eller inngiftede med etterkommere etter Johan Langenfeldt samt de inngiftedes foreldre.
Utarbeidet og forlagt av Jan G. Langfeldt, Stivinnbundet, 298 sider.
Bestilling sendes: jan.g.langf@gmail.com
Boken er utsolgt, men tilgjengelig digitalt for alle på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek - https://www.nb.no
"Dikt og sanger fra Ny-Hellesund"
Omfatter 28 dikt og sanger om Ny-Hellesund. Det er den første og eneste samling av dikt og sanger om Ny-Hellesund. Det ble utgitt av Ivar Bøksle og Jan G. Langfeldt i forbindelse med Langfeldt-slektens 300-års jubileet i 1998. Det var i 1698 den første Langfeldt i Norge: Johan Langenfeldt fikk kongelig bevilling til å drive gjestgiveri i Ny-Hellesund. Pris tilsendt i Norge kr 100.- Bestilling sendes: jan.g.langf@gmail.com
Boken om "De gamle fortøyningsfestenei Ny-Hellesund og fortøyningsmetodenes historie"
Utgitt i 2008 av fylkeskonservatoren i Vest-Agder
Boken om "De gamle fortøyningsfestene
i Ny-Hellesund og fortøyningsmetodenes historie"
Har du lagt merke til de gamle og ofte rustne fortøyningsfestene i Ny-Hellesund og andre steder langs kysten? Har du lurt på når og hvem som satte de ned og hvorfor? Det gjorde jeg. Og når det gjelder festene i Ny-Hellesund har jeg funnet svarene. De kan du lese om i min bok som ble lansert på et i møte Skolestua på Monsøya 2. september 2008 i regi av fylkeskonservatoren i Vest-Agder, Frans-Arne Stylegar.
Stylegar som mener at fortøyningsfestene er en forsømt gruppe kulturminner, tror at boken vil bli et referanseverk i årene framover. Han setter i gang et prosjekt for vedlikhold av de gamle fortøyningsfestene i Ny-Hellesund og håper at dette sammen med boken skal medvirke til større interesse for å vedlikeholde mange av de festene som står og ruster langs kysten. I boken er det ca. 90 fotos.
Her ser du innholdet:
Kapittel 1
Fortøyningsmetoder før "Ringevæsenet" ble etablert i 1735
De første lovbestemmelser om fortøyning
De eldste ankere
Naturens fortøyningsfester
Sjøtønner og bøyer
De eldste fortøyningsfester av jern
Kapittel 2 "Ringevæsenet"
Arbeidet på begynnelsen av 1700-tallet for bedre losings- havne- og fortøyningsforhold
Forordningen av 16. september 1735 om "Ringevæsenet"
Overlos Gabriel Christiansen - "Lodsvæsenets og Ringevæsenets" far ?Forandringer i forordningen av 1735
I 1801 ba Det Kongelige Rente- og Generaltoldkammer om tilbud fra Nes Jernverk på produksjon av fortøyningsfester
"Lov av 24. juli 1827 "angaaende Havne- og Ringevæsenet"
Statens arbeid på 1800-tallet med nedsetting og vedlikehold av fortøyningsfester
Lov av 10. juli 1894 om "Havne- og Ringevæsenet m.v."
De gamle fortøyningsfestene ble fortidsminner
Kapittel 3 Fra "Jern-Ringe" og varpestolper til kryssholt med og uten ring
Eldre betegnelser på fortøyningsfester
Betegnelser brukt ved registreringen i Ny-Hellesund i 2007
Kapittel 4.0 Fortøyningsfester i Ny-Hellesund
Nedsetting av fortøyningsfester i Ny-Hellesund på 1700-tallet
Nedsetting av fortøyningsfester i Ny-Hellesund på 1800-tallet
Registrering av fortøyningsfestene i Ny-Hellesund i 1902, 1979/80 og 2007
Administrasjon og lønnsomhet
Historien som ruster bort
Kapittel 4.1 Fortøyningsfester på Kapelløya
Kapittel 4.2 Fortøyningsfester på Helgøya
Kapittel 4.3 Fortøyningsfester på Monsøya, Greteskjæret, Ligneskjærene, Nettholmen, Renneholmen, Signeskjærene og Urholmen
Tillegg 1
Kart over Ny-Hellesund - ett oversiktskart og syv detaljkart merket I til VIII der plasseringen av de enkelte fortøyningsfester registrert i 2007 er avmerket
Tillegg 2
Fortegnelse over "Skibsfortøinings-Indretninger i Christiansands Losoldermandskab i 1902 - Ny-Hellesund", supplert med informasjon fra hjemmelsbrev i Statsarkivet i Oslo
Noter
Litteratur og trykte kilder
Du kan også lese om denne boken på Kystverkmuseas nettside:
KYSTVERKMUSEA.NO/REGIONER/SOROST/DE-GAMLE-FORTOYNINGSFESTENE
Boken koster kr. 198 og selges av Vest-Agder Fylkeskommune tlf. 38 07 45 00.
*********************
.Fra seilskuter til motorfartøy -
historien om skipsverftene i Høllen og Ny-HellesundUtgitt høsten 2009 av Vest-Agder fylkeskommune, ved fylkeskonservatoren i Vest-Agder
Anmeldelse av redaktør Oddbjørn Eikestøl
i Søgne Fritidsnytt nr. 1 i 2010.
"Med boka 'Fra seilskuter til motorfartøy' av Jan G. Langfeldt har vi fått grundig dekket to viktige kapitler i Søgnes historie, nemlig historien om skipsverftene i Høllen og Ny-Hellesund.
Kapitlet om 'Verven' i Høllen tar ikke bare for seg aktivitetene på skipsverftet, men forfatteren setter bedriften inn i en verdifull historisk ramme, der også de som stod bak bedriften får sin rettmessige plass.
En av de viktigste kildene til historien om Verven' har vært Erling Sangvik. Han forteller blant annet: 'Tempoet var raskere før 2. verdenskrig. Det nyttet ikke å sluntre unna, da mistet du jobben. I 1930-årene, da det var 48 timers uke, var lønnen for de fleste ca. 80 øre timen'.
Brorparten av plassen i boka er viet Bentsen & Sønner Slipp og Mek. Verksted i Ny-Hellesund. Her forteller Langfeldt om 'bedriften som klorte seg fast til fjellveggen og åndet videre'. Vi blir med fra John Emil Bentsen startet sitt lille verksted i 1909 til den nedlagte bedriften i dag.
Mot slutten av boka lar han tre veteraner på bedriften, Arnfinn Borø, Arvid Dahl, og Tormod Lunde, få komme til orde. Her får vi levende skildringer om godt kameratskap og god ledelse under Jan Erik Bentsen. Langfeldt skriver: 'Mens jeg satt på Bentsens nedslitte kontor og intervjuet disse dyktige, yrkesstolte og lojale veteranene, fikk jeg nok en gang bekreftet at det viktigste i enhver bedrift er menneskene'.Noe av det mest imponerende med boka er den gode dokumentasjonen om arbeidet som er utført på skipsverftene. Så godt som alle nybygg er beskrevet i detalj og samtidig illustrert med foto.
Vi må være takknemlig overfor Jan G. Langfeldt for at en viktig del av Søgnes kultur-og industrihistorie med dette er presentert.
Oddbjørn Eikestøl."
Boken koster kr. 198 og selges av Vest-Agder Fylkeskommune tlf. 38 07 45 00
SKIPSFORLIS OG - HAVARIER GJENNOM 500 ÅR
I SØGNE SKJÆRGÅRD
Fagsjef Kathrin Pabst i Vest-Agder-museet som har gitt ut boken skriver følgende på museets nettside før lanseringen 7. mai 2015:
"Forlis og havarier har engasjert og berørt befolkningen i mange små lokalsamfunn langs hele kysten fra syd til nord. Alle kjente alle, og sørget med som én familie når noen omkom på sjøen. I disse dager utgis en ny bok i museets regi, denne gangen om de mange skipsforlis og havarier i Søgne sjærgård siden 1400-tallet og frem til 1970-årene.
Forfatter Jan G. Langfeldt har i flere år samlet beskrivelser av 60 forlis og 34 havarier i Søgne skjærgård som de siste 500 år har engasjert loser og andre også offentlige personer i redningsaksjoner, sjøforklaringer og auksjoner. Få regioner har dokumentert disse ulykkene som var så vanlige ved kysten, så detaljert, og hvordan de engasjerte loser og andre i lokalsamfunnet. Langfeldts bok fremstår derved som unik og som svært relevant for alle som er opptatt av skipsfart og skipsforlis i Norge.
Konsekvensene av forlisene og havariene var store, både for de berørte familiene, lokalsamfunnet og yrkesgrupper som for eks. losene. Flere hundre mennesker mistet livet, samtidig som enda flere menneskeliv ble reddet i redningsaksjoner. Bare på 1800-tallet omkom 30 av 100 loser i Ny-Hellesund Losoldermannskap mens de var på arbeid, og 3 losgutter omkom sammen med sine fedre. Langfeldt gir leserne både innblikk i det farefulle livet til sjøs i seilskutetiden og i krigstider, samt hvordan øyboere i Ny-Hellesund ble berørt når ulykker skjedde.
Jan G. Langfeldt har konsentrert sine studier om forlis og havarier på strekningen fra Kneblingholmen i vest til Lyngholmen i øst og området innenfor. Virksomheten i Ny-Hellesund Losoldermannskap er beskrevet fra etableringen i 1721 til siste los av tilsammen 177 loser forlot Ny-Hellesund losstasjon i 1965. Forlisene og havariene er fordelt på ulykkesårsaker og -steder. I samarbeid med Søgne Dykkerklubb er 10 vrak som ligger i Søgne skæjrgård, identifisert til være blant de 60 forliste fartøyene.
Bokens siste kapittel beskriver mange tiltak som gjennom de siste 250 år har medvirket til bedre sikkerheten til sjøs. Det gjelder blant annet lovgivning for ferdsel til søjs, utdannelse for loser, styrmenn og kapteiner, utvikling av nye fartøy og nytt navigeringsutstyr, bygging av fyr, og sjømerker m.m. Spesielt fokus er rettet på tiltakene i Søgne skjærgård, som for eks. etablering av redningshjelp, utvikling av mange trådløse kommunikasjonsmuligheter og sist men ikke minst etablering av vær-, bølge- og havstrømvarsling. I hele landet under ett fikk disse tiltakene først sterk effekt i det 20. århundre, og bidrar til en sterk reduksjon av antall skipsforlis."
Boklansering
Boka Skipsforlis og havarier gjennom 500 år i Søgne skjærgård ble lansert
torsdag, 7 mai 2015 i Søgne prestegård sine lokaler.
WWW.VESTAGDERMUSEET.NO/SKIPSFORLIS-OG-HAVARIER-I-SOGNE-SKJAERGARD-GJENNOM-500-AR-ER-NOMINERT-TIL-STURLAPRISEN-2016
Boken koster kr. 349 og kan kjøpes i følgende butikker:
Berge Bokhandel, Markensgt. 21, Kristiansand, Birting Libris, Markensgt. 16,Kristiansand, Kristiansand museum, Vigeveien 22B, Kristiansand, Norli, Kirsten Flagstads vei 32, Vågsbygd, Norli, Sørlandssenteret, Kristiansand,Norli Søgne, Notabene, Amfi Vågsbygd Senter, Kristin Flagstads vei 5/6, Vågsbygd, Mandal museum, Store Elvegate 5/6, Andorsgården, Mandal. Salvesen Libris, Store Elvegate 32, Mandal, VIVO bokhandel, Markensgt. 42, Kristiansand.
Boka kan også bestilles ved Vest-Agder-museet. Kontakt Ellen Foss: e.foss@vestagdermuseet.no
**********************************
Boken om Mønnich-slekten 1718-2002
