KAPITTEL 4
LANGFELDT-SLEKTENS STAMFAR I NORGE
Johan Langenfeldt (1660-1721)
Johan ble født i Hamburg i 1660, og hans foreldre, Nicolaus Langenfeldt og Margaretha Bruns, ble gift samme år i St. Catharina-kirken i Hamburg. Det var en sjømannskirke. Nicolaus var derfor antagelig sjømann, og det ble Johan også. Han kan ha vært omkring 20 år da han kom til Mandal - kanskje som skipper på egen skute - med varer som kanskje ble fortollet av toller Hans Sørensen Krabbe. En sjarmerende og sympatisk ung mann, syntes kanskje Hans, og tenkte på sin 18 år gamle stedatter Kirsten Hansdatter Holst. Kirstens far, Hans Jensen Holst, som også hadde vært tollbetjent, døde da Kirsten var 13 år, og hennes mor, Abigael Tomesdatter Spidsbo, giftet seg på nytt.
Foreldre var på den tiden meget aktive når det gjaldt å finne livspartnere til sine døtre. Det er derfor godt mulig at Hans og Abigael medvirket til at Johan og Kirsten ble gift i 1683.
Johan og Kirsten setter bo på Refsnes på Omland og deres første sønn, Nicolay, blir født.
Til å begynne med bodde Johan og Kirsten kanskje hos Hans og Abigael. De eide et av de største husene på Spidsbo i Mandal og hadde både tjenestepike og tjenestegutt. Men i 1687, samme år som Johan og Kirstens første barn, Nicolay, ble født, kjøpte de et lite hus og en sjøbu på Refsnes på Omland. Det ligger øst for det gamle Mandal. Kirstens stefar var et av vitterlighetsvitnene ved kjøpet. Huset bestod av en stue med eikepanel og kakkelovn, et sovekammer og et kjøkken.
Nicolay ble oppkalt etter sin farfar, Nicolaus Langenfeldt. Sønn nr. 2 ble født i 1689. Han fikk navnet Hans etter sin morfar, Hans Jensen Holst. I 1691 ble Giert født, og i 1693 kom Thomes til verden.
Havet står rett på ved Refsnes. Johan hadde derfor sin skute liggende utenfor Omlandsneset som ligger litt lenger øst. Astor Omland, som bor på Omland, viste meg i 1997 hvor Johans og Kirstens hus stod. Han fortalte at det har blitt gjenfortalt fra generasjon til generasjon at kaptein Langenfeldt bodde der, og at han hadde sin skute liggende ved Vrengen utenfor Omlands-neset.
De første årene Johan og Kirsten var gift, hadde de det økonomisk trangt - trodde skattemyndighetene. I manntallet for skatte-ytende "strandsiddere" i 1691 står det nemlig at Johan var nylig gift og hadde "ringe vilkår". Men i det året lånte han 20 Riksdaler til Henrik Jakobsen Tott mot pant i Totts hus på på Gress-holmen som ligger utenfor Tregde i Mandals skjærgård. 6 Tott klarte imidlertid ikke å betale rentene på 6 % og heller ikke avdragene på lånet. Året etterpå måtte han derfor overdra huset til Johan for 50 Riksdaler.
Johan blir "Borger til Christianssand"
Frem til 1694 seilte Johan antagelig mellom Danmark, Tyskland, Holland og Norge med handelsvarer, mens Kirsten fødte et barn hvert annet år.
I 1693 eller noe tidligere ble Johan "Borger til Christianssand". Det legaliserte den handelen han drev.
Johan fikk ikke noe krav om å flytte til Christianssand
Hvordan kunne så Johan bli "Borger til Chris-tianssand"? Han ble det antagelig etter at rådstueherrene i 1690 lempet på bestemmelsen om boplikt i Christianssand. På den tiden bodde Johan og Kirsten på Refsnes på Omland. Kirstens stefar, Hans Sørensen Krabbe, var som nevnt tollbetjent. Han var sikkert en god kontakt å ha da Johan søkte om borgerbrev.
Fra 1694 var Johan dessuten gjestgiver i Skjernøysund (se nedenfor), og gjestgiverier var det behov for langs kysten. De kunne ikke flyttes til byen. Johan fikk derfor ikke noe press på seg til å flytte til Christianssand.
Men kampen fortsatte mellom de borgere som bodde i Christianssand og innbyggerne på ladestedene og i uthavnene.
Stridighetene varte til 1768. Da fikk Christianssand sine siste privilegier. I disse ble ikke byen knyttet økonomisk til noe landdistrikt ved tvangsforskrifter. Samtidig ble adgangen til å løse borgerbrev også sterkt utvidet. Dermed var en epoke i kampen mellom by og land over.
Johan blir gjestgiver i Skjernøysund med kongelig privilegium
Gjennom sin handelsvirksomhet la Johan seg opp en del penger. Gode kontakter skaffet han seg også. Dette medvirket til at kong Christian V i 1694 undertegnet et brev med bevilling for Johan til å være gjestgiver i Skjernøysund som ligger vest for Refsnes. Johan etterfulgte gjestgiver Jens Thomassen som på grunn av "alderdom og svagelighed" måtte trekke seg tilbake.
Bevillingen var også en forordning til å holde et gjestgiveri med høy standard etter datidens krav. Det ble blant annet forutsatt at Johan mot "billig betaling" skulle forsyne de reisende med mat, øl og vin.
Det var et kosmopolitisk miljø i gjestgiveriene. Hit kom skippere, styrmenn og matroser fra mange land. I vintermånedene kunne oppholdene bli ensformige for dem som bodde i trange kahytter. De som hadde råd, foretrakk derfor ofte å bo på gjestgiveriet istedenfor i sine seilfartøy. I gjestgiveriene var det liv om kveldene. Det ble snakket mange språk, og det var vanlig at det var eldre, språkkyndige skippere som fikk bli gjestgivere. Johan var imidlertid bare 34 år da han ble gjestgiver i Skjernøysund.
Dette hus i Skjernøysund kan være det huset der Johan og Kirsten hadde sittførste kongelig privilegerte gjestgivcri
Johan blir gjestgiver i Ny-Hellesund med kongelig privilegium
Johan var antagelig en dyktig gjestgiver, men omsetningen var han ikke fornøyd med. Han visste at skipstrafikken litt lenger øst - i Ny-Hellesund - var større enn i Skjernøysund. Da det ble kjent at gjestgiver Mouridz Christensen Bech i Bestemorhola på Kapelløya i Ny-Helle-
sund hadde vanskeligheter med å drive gjest- giveriet der, benyttet Johan anledningen.
Mouridz, som hadde vært gjestgiver Ny-Hellesund siden 1690, 14 hadde involvert seg i flere rettssaker.
Han hadde saksøkt Rasmus Nilsen Falck på bruk nr. 12 Tønvold på Helgøya fordi denne skjenket vin og brennevin uten bevilling, 15 og Mouridz ble selv saksøkt fordi han skulle ha satt barn på en av sine tjenestepiker. 16 Selv om han vant den første saken og ikke ble dømt i den andre, ble han så upopulær at det ble vanskelig for ham å bli i Ny-Hellesund.
Den 24. desember 1698 undertegnet kong Christian V et nytt bevillingsbrev til Johan. Han ble nå gjestgiver i Ny-Hellesund med de samme rettigheter og forpliktelser som han hadde hatt i Skjernøysund. 17
For å finansiere kjøpet av gjestgiveriet lånte Johan 300 Riksdaler av borger Tørres Christen-sen i Christianssand. Dette skulle han betale tilbake innen 19. mai 1701. Som pant stilte han både gjestgiveriet i Bestemorhola og eiendom-men på Refsnes. 18 Den 13. juli 1699 bekreftet Mouridz at han hadde fått fyldestgjørende betaling. Da hadde Johan allerede flyttet inn med sin familie. I det første driftsåret som Johan og Kirsten drev gjestgiveriet i Bestemorhola, hadde de én tjenestejente og én tjenestegutt.
Kong Christian V døde i 1699, og den nye kongen, Fredrik IV, undertegnet 25. januar 1701 en bekreftelse på kong Christian Vs bevillings-brev av 24. desember 1698. 21
I 1698 var Johan Langenfeldts familie den eneste familien som bodde på Kapelløya. På
Monsøya bodde det heller ikke mer enn én familie, og på Helgøya bodde det to familier. 22
Johan og Kirsten fikk ingen barn mens de var gjestgivere i Skjernøysund.
Etter at de hadde flyttet til Ny-Hellesund, ble det imidlertid familieforøkelse. Jochum ble født i 1699. Deres første datter, Margaretha, kom i år 1700, og deres siste barn, Abigael, kom til verden i 1702. I alt hadde de nå syv barn, og med to tjenere bodde det på det meste 11 personer fast i gjestgiveriet i Bestemorhola. Etter datidens krav var det god plass til det.
Huset i Bestemorhola ble i 1851 flyttet til Kleven i Mandal.
