Kapittel 33
Hellesund-kvinnene ville ha et selvstendig Norge
Kvinnene i Ny-Hellesund har vært og er aktive samfunnsborgere. Da Stortinget i 7. juni 1905 besluttet at det skulle være folkeavstemning om frigjøring av Norge fra Sverige, meldte de seg derfor inn i Landskvindestemmerettsforeningen. Foreningen ble stiftet i 1885 etter initiativ av Gina Krog som også ble den førstel eder av foreningen. Foreningens leder i 1905, Fredrikke Marie Qvam, sendte et telegram til stortingspresident Berner med anmodning om at kvinnene måtte få stemme. Det ble avslått. Da reagerte kvinner og menn over hele landet. Flere aviser hadde innlegg der det ble foreslått at kvinner og stemmerettsløse menn burde få utrykke sin mening.
Landskvindestemmerettsforeningen tok så initiativ til en landsomfattende underskriftskampanje for at kvinnene skulle bli hørt. Hellesund-kvinnene gjorde en helhjertet innsats. Teksten de underskrev på var lik over hele landet:
Undertegnede, norske kvinder, ønsker herved at føie sit
JA
Til de Mænds, der har Ret til at deltage i Folkeafstemningen den 13de August, idet de med dyb Overbevsining er med paa at slaa ring om 7de- Juni-Beslutningen.
Landskvindestemmerettsforeningen tok så initiativ til en landsomfattende underskriftskampanje for at kvinnene skulle bli hørt. Hellesund-kvinnene gjorde en helhjertet innsats. Teksten de underskrev på var lik over hele landet:Undertegnede, norske kvinder, ønsker herved at føie sit
JA
Til de Mænds, der har Ret til at deltage i Folkeafstemningen den 13de August, idet de med dyb Overbevsining er med paa at slaa ring om 7de- Juni-Beslutningen.
JA
Til de Mænds, der har Ret til at deltage i Folkeafstemningen den 13de August, idet de med dyb Overbevsining er med paa at slaa ring om 7de- Juni-Beslutningen.
Her er Hellesund-kvinnenes underskrifter:
