Kapittel 33

Hellesund-kvinnene ville ha et selvstendig Norge

Kvinnene i Ny-Hellesund har vært og er aktive samfunnsborgere. Da Stortinget i 7. juni 1905 besluttet at det skulle være folkeavstemning om frigjøring av Norge fra Sverige, meldte de seg derfor inn i Landskvindestemmerettsforeningen. Foreningen ble stiftet i 1885 etter initiativ av Gina Krog som også ble den førstel eder av foreningen. Foreningens leder i 1905, Fredrikke Marie Qvam, sendte et telegram til stortingspresident Berner med anmodning om at kvinnene måtte få stemme. Det ble avslått. Da reagerte kvinner og menn over hele landet. Flere aviser hadde innlegg der det ble foreslått at kvinner og stemmerettsløse menn burde få utrykke sin mening.
Landskvindestemmerettsforeningen tok så initiativ til en landsomfattende underskriftskampanje for at kvinnene skulle bli hørt. Hellesund-kvinnene gjorde en helhjertet innsats. Teksten de underskrev på var lik over hele landet:
Undertegnede, norske kvinder, ønsker herved at føie sit
JA
Til de Mænds, der har Ret til at deltage i Folkeafstemningen den 13de August, idet de med dyb Overbevsining er med paa at slaa ring om 7de- Juni-Beslutningen.

Landskvindestemmerettsforeningen tok så initiativ til en landsomfattende underskriftskampanje for at kvinnene skulle bli hørt. Hellesund-kvinnene gjorde en helhjertet innsats. Teksten de underskrev på var lik over hele landet:Undertegnede, norske kvinder, ønsker herved at føie sit
JA
Til de Mænds, der har Ret til at deltage i Folkeafstemningen den 13de August, idet de med dyb Overbevsining er med paa at slaa ring om 7de- Juni-Beslutningen.

JA
Til de Mænds, der har Ret til at deltage i Folkeafstemningen den 13de August, idet de med dyb Overbevsining er med paa at slaa ring om 7de- Juni-Beslutningen.


Her er Hellesund-kvinnenes underskrifter:

Det var 54 kvinner som skreve under. Av disse var 30 fra Ny-Hellesund og 3 fra Skarpøy. 3 var fra andre steder i Søgne og de resterende 18 var sommergjester og venner på besøk. Av de fastboende i Ny-Hellesund og Skarpø var 6 skipperkoner, 6 fiskerkoner, 1 styrmannskone, 1 matroskone, 1 tollerkone, 1 skomakerkone, 1 gårdbrukerkone, 1 loskone, 1 landhandlerkone, 1 enke, 2 arbeidersker og 2 døtre. Bare 3 av disse var under 30 år. Hele uthavnen sto sammen.
Underskriftsarket er datert 16. august 1905, og jeg antar at kvinnene hadde møte i Skolehuset på Monsøya den dagen.
Valgdeltagelsen for de stemmeberettigede den 13. august 1905 var over 85 %. 368 208 av de fremmøtte stemte ja til unionsoppløsningen. 184 personer stemte nei.
En uke etter folkeavstemningen leverte kvinnene nesten 280 000 underskrifter som var samlet inn på svært kort tid.
Denne underskriftsaksjonen ble et vektig argument i det videre arbeidet for kvinnestemmerett, som ble kronet med seier i 1913.

Jan G. Langfeldt