KAPITTEL 14.5
FRA FRISKYSS TIL RUTEBÅT –
HVORDAN MAN REISTE TIL OG FRA
NY–HELLESUND UTEN EGEN BÅT
Fra friskyssplikt til skyssplikt mot betaling
Fra de eldste tider har bøndene hatt plikt til uten vederlag å skysse kongen, hans menn, adelen og biskopen på land. I 1591 fikk adelen rett til fri skyss også når de var i private ærender. Retten til friskyss på land ble hjemlet i våre eldste lover, mens skyssplikt på sjøen uten betaling etter hvert ble hevdvunnen. Denne plikten var nok en viktig institusjon i kystdistriktene, men embetsmennene brukte ofte private båter og tilsa rorsfolk til hvert skift. Dermed slapp kystboerne å bruke egne båter.
I 1646 ble retten til friskyss på land opphevet for mange, og det ble innført skyssplikt mot betaling.
I 1689 ble friskyssordningen på land opp-hevet for alle inntil videre. Det ble imidlertid mulig å få tillatelse til friskyss mot å vise et spesielt pass. Ved en forordning av 28/3 1746 fikk militært personell innvilget fri skyss. I et kongebrev av 26. oktober 1767 fra Christian VII ble denne friheten sterkt innskrenket. Det ser ut til at friskyssordningen ikke falt helt
bort før i 1816. 1 I 1784 ble båtskyssplikten avgrenset til strandsittere og fiskere.
Ny-Hellesund var båtskyss-stasjon
Det var imidlertid ikke mange menn på de tre øyene. Til omkring 1715 bodde det under ti menn der. Da losoldermann Nicolay Langefeldt den 21. august 1733 hadde skaffet "Roers-Folk" til kong Christian VI og dronning Sophie Magdalene med følge, (omtalt på side 31) kan det derfor tenkes at noen av roerne var tilsagt fra land for fremmøte i Ny-Hellesund.
På 1700-tallet ble betalingsskyssen bedre organisert. I 1770 viser et manntall for Søgne at det var 113 personer som hadde skyssplikt til vanns for strekningen fra Åros til Tånevig. Den skysspliktige lengde varierte fra en mil og ned til en fjerding (2,8 km). For dem som bodde i Ny-Hellesund, var den én mil. For årene 1770 til 1774 og for 1776 er det oppført fra fem til åtte skysspliktige i Ny-Hellesund. De står bare nevnt ved sine fornavn, men det er tilstrekkelig til at de fleste med relativt stor sikkerhet kan identifiseres.
Reglementet for Høllen skysskifte fra 2. januar 1770
I dette står det står det at utenbys borgere av Christianssand, skippere og strandsittere årlig har plikt til å foreta én skyss hver. På papiret så det derfor ikke ut til at skyssplikten til sjøs var en stor belastning. Men i krigstider kunne den være det. I Høllen hadde man skyssplikt både til lands og til vanns. I 1812 - på slutten av Napoleonskrigene - ble belastningen på dem som skysset til sjøs så stor at 12 menn, med den skriveføre Syvert Jørgensen Vige i spissen, skrev til amtmann Christian Adolf Diriks:om dette, De medvirket trolig til at friskyssen ble avviklet. Etter 1816 er skyssdagbøkene for hele kysten nesten helt tomme, og det offentlige båtskyssnettet eksisterte oftest bare på papiret.
I en oversikt fra 1840-årene over alle skyss-skiftesteder i landet og deres innbyrdes avstand, er Lunde, Høllen og Ny-Hellesund oppført som skyss-steder i Søgne. 6 Fra Ny-Hellesund ble det skysset til Skjernøysund i Halså ved Mandal, til Christianssand og til Høllen. Prisene kunne tydeligvis variere sterkt. Eugen P. Walvik skriver i boken "Skjernøya, gamle minner og slekter" at "Der taltes om 1 mark (16 skilling) for å ro til Ny-Hellesund. Det var ingen overpris. Men det var tid nok."
Tomas Torsvik skriver imidlertid i en artikkel om "Reisetrafikken i Vest-Agder før og nu" at "Taksten var 24 skilling pr. mil og pr. mann. Og da der vanlig krevdes 2-3-4 skysskarer, falt ikke reisen nettop billig." 8 Walvik og Torsvik refererer antagelig priser fra forskjellige tidsperioder.
Dampskipene kommer til Ny-Hellesund
Da dampskipene kom, ble det billigere å reise langs kysten. D/S "Oscar" passerte Ny-Hellesund første gang i oktober 1827. Det var det første kystruteskipet mellom Christiania og Bergen. Skipet brant i 1834 og ble solgt. D/S "Constitutionen" tok to turer om sommeren mellom Christiania og Bergen i årene 1830-1840.
Dampskipet "Nord Cap" trafikerte fra 1841 ruten Christianssand-Trondheim i månedene april-oktober.
Fra 1859 til 1870
D/S "Nedenes" er det første dampskipet som vi vet anløp Ny-Hellesund. Det var på 33 kommerselester og ble i 1854 satt inn i rute mellom Arendal og Mandal. Billettprisen for turen var 18 Skilling pr. nautiske mil på 1. klasse og 12 Skilling på 2. klasse.
D/S "Oteren", ble innkjøpt fra Newcastle til Christianssand i 1856. Det var en taubåt drevet med hjul og ble etter kort tid satt inn i rutefart mellom Mandal og Arendal. Skipet tjente gode penger for rederiet som derfor kjøpte inn et skip til fra England. Det fikk navnet D/S "Fridtjof".
Disse anløp Høllen søndag og onsdag i 1868, og det må antas at de i 1860-årene også anløp Ny-Hellesund. D/S "Oteren" ble solgt til Sverige i 1870.
Dampskipet "Rapp" gikk i 1867 i rute på Fiskå, Ytre Flekkerøy, Vaglebrygga i Søgne og videre vestover. D/S "Starkad" trafikerte ruten fra Christianssand og vestover i slutten av 1860-årene. Mandals første passasjerdamper - "Olaf Kyrre" - ble i 1867 satt inn på ruten Christianssand-Bergen og mellomsteder. Disse kan også ha anløpt Ny-Hellesund.
Fra 1870 til omkring 1925
I 1870-årene kom flere nye dampskip på strekningen Spangereid -Ny-Hellesund- Christianssand.
I 1871 ble D/S "Spangereid" satt inn i ruten mellom Spangereid i Lindesnes kommune og Christianssand. I 1873 ble D/S "Agder" satt inn i samme rute. Disse båtene ble bygd ved Christianssands Mekaniske Verksted AS og var eid av Mandal og omegns Dampskipsselskab.
Ruten Farsund-Christianssand-Farsund
I 1875 ble D/S "Lyngdal I" på 17 kommerse-lester innkjøpt til Farsund av Aktieselskabet Farsunds Dampskibsselskab og satt inn på rute mellom Farsund og Christianssand. Konkurransen med dette skipet ble for stor for D/S "Agder" og D/S "Spangereid". De ble solgt i 1875. Et annet skip som også måtte gi opp konkurransen med D/S "Lyngdal", var D/S "Mandal I", eid av Mandal og omegns Dampskibsselskab.
Dermed økte trafikken for "Lyngdal I", og i 1886 ble det byttet ut med D/S "Lindesnæs",på 145 brt. I 1920 fikk det konkurranse med "Lyngdal II ". Da ble det daglig avgang begge veier.
D/S" Lyngdal II". Foto utlånt av Alf Georg Dannevig, Arendal.-
I 1927 ble D/S "Lyngdal" kjøpt opp av A/S Lindesnæs og i 1930 ble D/S "Lindesnæs" solgt til Ryfylke og ruten ble bare betjent av D/S "Lyngdal II". Det fortsatte å anløpe Ny-Hellesund to ganger i uken til omkring 1950.
D/S "Lindesnæs" ved kommunebryggen i Mandal. Foto utlånt av Mandal Bymuseum.
Ruten Mandal-Christianssand-Mandal
I 1876 kom D/S "Søgne" som ble bygd i Malmø ved Mandal i 1876. Det var hovedsakelig eid av Søgne-folk gjennom partsrederiet L. Larsen som ble etablert i forbindelse med kjøpet. Hovedaksjonærer og disponenter i mange år var først losoldermann Johan Nicolaysen Langefeldt og deretter hans sønn, Nicolay Martin Langfeldt. L. Larsen fra Mandal var skipper i 42 år. D/S "Søgne" gikk i daglig i rute mellom Christianssand og Mandal til 1925. Det tok over 100 passasjerer. Anløpene var Tånevig, Ålo, Holmen (Holmen én gang i uken), Try, Hallandvig, Stølen, Vaglebrygga, Høllen og Ny-Hellesund.
D/S "Søgne"
Ferdinand Langfeldt fortalte at det var stor folkefest hvert år under generalforsamlingen for A/S "Søgne". Det var mange i Søgne som hadde en liten aksjepost i skipet. Ferdinand Langfeldt var selskapets siste styreformann. Det dukket imidlertid opp en konkurrent som satte inn D/S "Ryvingen" på samme rute. Da avtok fortjenesten for driften av D/S "Søgne". Begge skipene gikk fra Mandal om morgenen og returnerte fra Christianssand om ettermiddagen. Det ble derfor ofte kappløp for å komme først til anløpsstedene. Fordi D/S "Søgne" førte posten, hadde det førsterett dersom de kom likt til anløpsstedene. De to rederiene ble derfor slått sammen til ett aksjeselskap med Nicolai Tørresen Langfeldt som disponent. Etter det gikk driften bra inntil ny konkurranse meldte seg, og A/S "Søgne" begynte å gå med underskudd. Skipet ble derfor solgt til Stavanger i 1925. Litt senere ble D/S" Ryvingen" solgt til Langesund.
D/S "Mandal II" som etterfulgte D/S "Søgne" en kort tid etter 1925.
Foto utlånt av Mandal Bymuseum.
Andre båter som har anløpt Ny-Hellesund
I noen år var også D/S "Jona" med i konkurransen, men det forliste 4. desember 1912 nær Skjernøysund. Ida Tønnessen, enke etter los Trygve Langfeldt, fortalte at det kom første mandag i hver måned.
Den største lokale rutebåten som har anløpt Ny-Hellesund, er D/S "Lister" som gikk i rute Flekkefjord-Kristiansand noen år omkring 1910. Den og D/S "Lindesnæs" var så store at de ikke kunne legge til bryggen, fortalte Ida Tønnessen.
Kystrutebåtene var utstyrt med pene salonger. Sofaene og inventaret var i teak - både i dame-salongen og i røkesalongen. Servering av frokost og middag var vanlig, også med øl og vin og det som sterkere var.
D/S "Jona" ved kai i Christianssand.. Foto utlånt av Mandal Bymuseum.
Fra 1923 til 1936
Ruten Tånevig i Søgne-Kristiansand-Tånevig 11
D/S "Gandal" ble kjøpt i 1923 av Thomas Salomonsen i Søgne. Det tok 60-70 passasjerer og startet fra Tånevig kl. 6.45. Ruten videre var Ålo-Trysnes-Hallandvig-Stølen-Børøya-Ny-Hellesund-Langenes-Romsviga-Lyngmyra. Skipet ankom Kristiansand kl. 10.00-10.30 og gikk tilbake 14.30 og var i Tånevig ca. kl. 18.30. Det gikk denne ruten året rundt hver hverdag unntatt torsdag. Da hadde det ruten Trysnes-Ålo-Tånevig-Storodden-Ås-Landøy-Berge -Skjernøysund-Mandal. Med sin kutter "Søgne 1" konkurrerte Thomas Govertsen i Søgne noen år med D/S "Gandal".
Fra 1936 til 1941
I 1936 solgte Thomas Salomonsen D/S "Gandal" og fikk bygd kutteren "Søgne" ved Høllen Skipsverft. Fra da av kalte folk i Ny-Hellesund D/S "Søgne" - omtalt på side 282 - for "Gamle Søgne". Den nye kutteren "Søgne" var 60 fot lang, tok 108 passasjerer og gikk frem til 1941 i samme rute som D/S "Gandal" hadde gått.
Fra 1941 til 1947
M/S "Flekkerøy" overtok i 1941 etter kutteren "Søgne" og siden også etter M/F "Øya" som gikk på ruten Christianssand-Flekkerøy. 12
M/F "Flekkerøy" eides av Arthur og Tom Nilsen på Flekkerøya. Denne rutebåten gikk fra Hallandvig i Søgne kl. 7.00-videre til Børøya-Ny-Hellesund-Langenes-Romsviga-Berge -Flekkerøy-Kjære-Lindebø og kom til Kristiansand kl. 9.00. Tre ganger i uken, mandag, onsdag og lørdag, gikk M/F "Flekkerøy" på innsiden av Flekkerøy og to ganger på utsiden.
Det hendte at vaktposten i Høllen skjøt på M/S "Flekkerøy" så kulene hvinte rundt båten. Flere ganger ble det sittende igjen kuler i båten, men det ble merkelig nok aldri noen alvorlig skade. Båten hadde tillatelse til å kjøre, men Arthur og Tom var engstelige og holdt seg antagelig så langt unna at vakten ble mistenksom eller ikke skjønte hvilket fartøy det var. En gang opplevde Arthur først at M/F "Flekkerøy" ble beskutt og senere på samme tur, at de ble kastet innover mot Børøya på grunn av bølger fra en mine som detonerte bak skipet.
På slutten av krigen ble det færre turer pga. lite dieselolje. M/F "Flekkerøy" hadde livbelter til 156 passasjerer.
På slutten av krigen ble det færre turer pga. lite dieselolje. M/F "Flekkerøy" hadde livbelter til 156 passasjerer.
Ruten Høllen-Børøya-Skarpøya-Ny-Hellesund
Etter 1944 ble det bedre veiforbindelse mellom Høllen og Kristiansand. Dette førte til opprett-else av rutebåtforbindelse mellom Ny-Hellesund og Høllen. Dermed ble det ikke behov for båtforbindelse mellom Ny-Hellesund og Kristian-sand.
Kutteren "Lom"
Den første rutebåtforbindelsen mellom Ny-Hellesund og Høllen ble etablert av Hans Andresen. som bodd på bruk nr. 21/17 Myra på Monsøya. I 1942/43 kjøpte han "Lom". Den var opprinnelig en slettbygd 27 fot seilbåt (spissgatter) som var halvt overbygd. Da Hans Andresen kjøpte den, var den bygd om. Kjølen var fjernet, og antagelig var også akterenden bygd om. Den hadde en 2-sylindret Marna-motor som Hans byttet med en 1-sylindret Tjomslands-motor for diesel. På slutten av krigen ble Marna-motoren satt inn igjen og endret slik at den startet på bensin og kunne fortsette på diesel. Båten hadde vindskjerm, en rommelig lugar og litt uteplass på dekket. Den tok med ca. 15 passasjerer.
"Lom" ble satt inn i rutefart på strekningen Høllen - Børøya - Ny-Hellesund. Hans fraktet også arbeidsfolk til festningen og noen tyskere. "Lom" var dårlig i isen. I harde isvintre brukte Hans skøyten sin til å lage råk. Han kunne ta turen frem og tilbake til Høllen to ganger om natten for å holde råken åpen. Han hadde også ansvaret for posten til og fra Ny-Hellesund, og det hendte han eller andre i familien gikk på isen til Høllen og hentet posten. Både Hans og sønnen Robert førte "Lom". Sønnen Harold var dekksgutt.
"Lom" og Severin Iversen og hans kone Helga. Det var Severin som senere bygde om fartøyet.Hans Andresens sønn, Harold, lånte ut fotoet. Han fortalte at billettprisen var 75 øre, og en ekstra tur fra Høllen til Ny-Hellesund eller Børøya kostet 7 kroner.