KAPITTEL 14.3
SKIPSVRAK ER KULTURMINNER I SØGNE
Her ligger "Juffrau Elisabeth" som forliste i Søgne skjærgård i 1760
Pressemelding fra Riksantikvaren 21.10.2019
Dykkarar frå Søgne dykkarklubb har funne 1700-talsgaleasen "Juffrau Elisabeth" i skjergarden utanfor Søgne. Riksantikvaren fredar vraket, gjev finnarløn til dykkarklubben og tilskot til Norsk Maritimt Museum for å gjennomføre ein grunndokumentasjon
- Dette er eit fantastisk funn! Det er svært sjeldan ein finn over tre hundre år gamle skipsvrak som kan sporast i historiske kjelder og setjast namn på, seier riksantikvar Hanna Geiran.
Søgne dykkarklubb har leita etter skipet i over 10 år, og i påska lukkast dei altså med å lokalisere vraket.
Dokumentasjon av funnet
Norsk Maritimt Museum får tilskot til å gjennomføre ei grunnundersøkjing. Dette tilskotet er på 340 000,- kroner.
- Vi vil gjennomføre ein grunndokumentasjon av skipsfunnet i løpet av dei næraste vekene. Det inneber å bruke fotogrammetri for å skape ein 3D-modell av funnstaden. Foto takast med fjernstyrt undervassbåt. Deretter vil det bli bestemt om enkelte gjenstandar skal takast opp for konservering, seier Frode Kvalø, marinarkeolog hjå Norsk Maritimt Museum.
Gjenstandane som hentast opp, vil vere dei som er spesielt fagleg interessante og som kan komplementere det museet allereie har magasinert og utstilt.
- Skipsfunnet skal framleis framstå som ei uvanleg spanande oppleving for dykkarar, så det vil ikkje bli heva mange gjenstandar, seier Frode Kvalø.
Dykkarklubben heidrast
- Dykkarklubben har gjort alt «etter boka». Dei rapporterte funna med ein gong, og røyrde ikkje vrakrestane. I tillegg dokumenterte dei funnstaden med video og bilete. Vraket er så vidt vi kan sjå urøyrd og vi kjenner skipet sitt namn frå historiske kjelder. Samla sett har difor vraket stor vitskapeleg verdi. Riksantikvaren har difor beslutta at det i denne saka er riktig å utbetale ein finnarlønn til dykkarklubben. Det er vel fortent, seier Ivar Nesse-Aarrestad, marinarkeolog hjå Riksantikvaren.
Juffrau Elisabeth
Den 21. mars 1760 sokk galeasen «Juffrau Elisabeth» i skjergarden utanfor Søgne, under kritikkverdige tilhøve. Skipet var på veg frå Amsterdam og besetninga bestod av skipper Pitter Eelkesh og hans mannskap på tre. Det gjekk på skjer heile tre gonger, med fulle segl. I sjøforklaringa på Eid gard den 28. mars same år, vert skipperen og hans mannskap kritisert for ikkje å ha tatt ned segl, prøvd å få ankeret til å festne og elles sørga for å ha tau og anna reiskap tilgjengeleg for fortøying. Forliset kan difor seiast å vere mistenkjeleg.
Utfrå historiske kjelder har ein tidlegare trudd at skipet vart men no har ein altså funne vraket. Skipet vil vere ei fantastisk kjelde til informasjon for forskarar i framtida."
*******
Her er omtalen av forliset i min bok "Skipsforlis og -havarier i gjennom 500 år i Søgne skjærgård:
Etter at den nederlandske galeasen "Juffrau Elisabeth" forliste, ble skipper Pitter Eelkesh kritisert for dårlig sjømannskap
Sammendrag:
Om bord på galeasen "Juffrau Elisabeth" så de den første brenningen omkring klokken 21om kvelden den 21. mars 1760. Det var Ulveskjærene. De klarte seg forbi både dem og Klausskjærene og gjennom Uvårsundet før de ved totiden om natten støtte på et av Gjedderøskjærene og gled videre. Skipperen Pitter Eelkesh ble kritisert både av amtmann Jens Stoud og bergerne for dårlig sjømannskap. Amtmannen engasjerte på eget initiativ seks mann til å berge rær, ror og inventar fra fartøyet. Pitter Eelkesh sa nei til forsøk på å berge galeasen før den gled ned i dypet. Han ville først vite om rederen ville betale bergingskostnadene.
Forsvant "Juffrau Elisabeth" i dypet, eller ble hun reddet? Etter mange års leting har dykkere fra Søgne Dykkerklubb funnet vraket.
Under bildet kan du lese sjøforklaringen fra 1760
Galeasen "Juffra Eliasabeth" hadde flere ankre. Hittel er det funnet to.
Skipper Pitter Eelkesh og hans mannskap på tre personer seilte fra Amsterdam med galeasen "Juffrau Elisabeth" i 2. mars 1760. De seilte i ballast. Den 21. mars klokken 21 så de en brenning forut. Det var Ulveskjærene. Da seilte de vestover og så en ny brenning. Det var Klausskjærene. Men de klarte å komme gjennom et sund der de så land på begge sider. Det var Uvårsundet. De seilte videre innover da de klokken to om natten støtte på et av Gjedderøskjærene. Da låret de skipsbåten og reddet seg i land. Dette fortalte skipperen til bergerne som traff ham og hans mannskap neste morgen. Da lå "Juffrau Elisabeth" og krenget over til styrbord side og hugg mot grunnen. Bergerne prøvde å få løs galeasen, men det klarte de ikke. Mens de holdt på, kom det imidlertid en kraftig brottsjø og vind i seilene som fikk "Juffrau Elisabeth" til å gli av grunnen.
Galeasen støtte deretter på et nytt skjær, men gled av og drev videre. Den krenget enda mer over mot styrbord. Da kom bergerne med tre båter, og fire av bergerne klarte å komme seg om bord på "Juffrau Elisabeth".
De forsøkte å buksere skipet inn til grunnen på Gjedderøen. Fordi de ikke kunne komme under dekket der alle tau var surret fast, fikk de ikke fatt i nødvendige tau til bukseringen. Skipet drev videre vestover mot Vassøyene der det til slutt sank ca. 100 favner fra land på 23 favners dyp og en fjerding (ca. 2824) meter) fra Gjedderø.
Ekstrarett 24., 27. og 28. mars 1760
I sjøforklaringen på vrakstedet den 24. mars 1760 og på Eid gård den 28. mars kritiserte bergerne skipper Pitter Eelkesh for ikke å ha tatt ned seil, prøvd å få ankeret til å festne i bunnen og ellers sørget for å ha tau og annen redskap klare til fortøyning i løpet av de fem timene som gikk fra de så den første brenningen til de støtte på skjæret ved Gjedderø. Dersom det hadde vært tau tilgjengelig, ville de fått galeasen inn på grunnen på Gjedderø før den ble mer skadet.
"Extra Retten" ble holdt av dommer og "laugeretten" med "de 3de Mænd lendsmand Ole Aanensen Sehebostad, Frederich Christiansen og Christian Fridrichsen Sannes". Skipper Pitter Eelkesh, som i likhet med alle i sitt mannskap var fra Hinloppen i Nederland, beklaget at "Juffrau Elisabeth" hadde forlist og lå på 23 favners dyp ved Vassøyene som hørte til Østre Eid gård. Han ba om at mannskapet kunne få vidne om hvordan dette hadde skjedd.
De kyndige menn, skipper Bjørn Salvesen og Hendrich Trysnes, fortalte at de hadde diskutert forskjellige måter å berge skipet på. Det stod på forparten nedsunket til akterspeilet og med roret liggende langs vannkanten på tvers av speilet. Ballasten på 166 lester sand og de tunge ankrene hadde fått baugen til å stupe ned i dypet, og det syntes kostbart å få lettet skipets store skrog. Det måtte benyttes to store skip og kraftige tau, og det ville kanskje bli så kostbart at det ikke ville lønne seg. De ville derfor heller råde til at det ble brukt spill med tau fra land slik at man kunne få skipets bakpart opp på grunnen. Dette måtte i tilfelle gjøres raskt. De fryktet at dårlig vær ellers ville medvirke til at skipet ville synke ytterligere, og det ville bli umulig å redde galeasen. Men skipper Pitter Eelkesh sa at han måtte sende brev til sin reder for å få godkjennelse for kostnadene til å prøve å redde skipet.
Det eneste Pitter Eelkesh lovet, var å sende sine folk tilbake til Nederland, men han og styrmannen ville bli i Norge til det kom svar fra rederen. Pitter Eelkesh ville reise til Kristiansand for å ordne med reisepass for sine folk og komme tilbake når saken var overlatt til amtmannen. Det ble så sendt ekspress-brev til amtmannen.
Deretter dro rettens medlemmer og besiktigelsesmennene Bjørn Salvesen, tømrermester Gunder Svendsen og tømrer Hendrich Trysnes samt skipper Pitter Eelkesh og hans mannskap ut til Vassøyene for å se på vrakstedet og få orientering av bergerne.
Torsdag 27. mars 1760 ble "Extra Rett" satt på Eid gård etter ordre av amtmann Jens Stoud som også selv var tilstede, men Pitter Eelkesh kom ikke. Han var i Kristiansand og ventet på amtmann Jens Stoud for å få reisepass for sine skipsfolk! For at dagen ikke skulle være bortkastet og fordi det var stille vær, satte amtmannen i gang en redningsaksjon av inventar og redskap i "Juffrau Elisabeth". Han sendte seks mann til det nedsunkne vraket for å prøve å demontere rær og ror. Rærene lå i vannkanten på tvers over og fast i rorpinnen og hadde ved sjøens rulling under kulingen dag før knust akterspeilet og brutt i stykker styrehuset. De seks mennene holdt på hele dagen for å få kuttet av rorpinnen som holdt roret fast. Men de kom bare halvveis før mørket kom. De fikk imidlertid reddet to krukker med olje fra kahytten, en tom krukke og noen gamle jernspikre. Dette ble vist fram på Eid gård og verdsatt til 1 Riksdaler og 3 Ort. Om kvelden kom Pitter Eelkesh. Han hadde trodd at han skulle møte amtmannen da han tok sjøveien til Kristiansand. Han hadde ikke tenkt seg at amtmannen ville ta landeveien. Pitter Eelkesh anmodet om reisepass for sine folk, og det ble innvilget.
Deretter ble rettsmøtet utsatt til neste dag, 28. mars 1760.
Møtet startet med avhør av fem av de syv bergerne: Hendrich Trysnes, Torgi Skarpø og Lars, Michel og Peder Aalue.
Etter vitneavhør sa Pitter Eelkesh på nytt at han ikke kunne bestemme at noe kunne gjøres for å prøve å berge galeasen før han fikk ordre fra sin reder.
På bakgrunn av vitneavhørene kritiserte amtmann Jens Stoud Pitter Eelkesh for å ha vist dårlig sjømannskap etter at han kom oppunder land, og for ikke å ha gjort det han burde for å redde skipet. Pitter Eelkesh hadde fortsatt seilasen med stående seil etter at han hadde fått landkjenning, og heller ikke brukt de redskaper han hadde til å prøve å berge galeasen. Amtmannen sa at han ifølge sin instruks skal gjøre det han mener tjener rederens interesser best. Når Pitter Eelkesh nektet ham det, så hadde Pitter Eelkesh ansvaret for at arbeidet med å berge galeasen stoppet opp.
På samme måte som etter rettsmøtet den 24. mars, ba Pitter Eelkesh om skriftlig referat fra møtet. Hva som skjedde med "Juffrau Elisabeth" etter det, er ikke kjent. Forsvant hun i dypet, eller ble hun reddet? Medlemmer av Søgne dykkerklubb har lett etter galeasen i flere år. De har lett både på det angitte forlisområdet og i et stor område rundt. De har dykket helt ned til 65 meter uten å finne spor etter skipet. Konklusjonen er derfor at det antagelig har lykkes å redde galeasen "Juffrau Elisabeth".
Detaljfografering av vraket til «Juffrau Elisabeth»
Den 15. oktober 2020 brukte Norsk Maritimt Museum en fjernstyrt undervannsfarkost - en robot til å detaljfotografere vraket. De lå på vraket i 10-12 timer. Det blir det en interessant 3D modell av
En av de mange krukker i vraket av "Juffrau Elisabeth"
Munnharpe fra "Juffrau Elisabeth"
Det var stor interesse da dykkere i Søgne dykkerklubb viste fram gjenstander de hadde tatt opp fra "Juffrau Elisabeth"
Den 16. oktober 2020 hentet dykkere fra Søgne dykkerklubb opp 23 gjenstander. Herav stikkpasser, geneverflasker, bartemannskrukker, stekepanne, diverse store og små krukker og mugger, lampe med pendeloppheng m.m.
Gjenstandene er nå til konservering, og museet er svært fornøyd. Alle gjenstandene var hele, og når det ble dykket på vraket igjen 18. oktober 2020 lå det så mye igjen at man måtte være godt kjent for å se at noe manglet.
Registrerte kulturminner over og under vann i Ny-Hellesund
Flere tidligere kjente skipsvrak ble registrert ved en marin–arkeologisk registrering av kulturminner under vann i
Ny-Hellesund havn i november og desember 2017.
Et av disse var vraket av den svenske tremasteren "Pelikanen" som forliste i august 1697 ved Drengeholmen i Ny-Hellesund.
Bakgrunnen for registreringen er følgende:
Ny-Hellesund Avløp SA søkte i juni 2017 om tillatelse til å etablere ny avløpsledning fra Åros til Ny-Hellesund i Søgne kommune. Den planlagte ledningen har en rekke ilandføringer på flere av øyene og holmene rundt Ny-Hellesund. Ut fra det store antallet kjente funn på forhånd og områdets lange sjøfartshistorie anså Norsk Maritimt Museum potensialet for funn av ytterligere kulturminner under vann som høyt. Målsetningen med den marinarkeologiske registreringen var å vurdere om og eventuelt i hvilken grad den omsøkte sjøledningen fra Åros og ut til Ny-Hellesund ville skade eller forringe verdien av kulturminner under vann.
Sammendrag om funnene:
Flere tidligere kjente skipsfunn kontrollregistrert. I tillegg ble sju nye kulturminnelokaliteter registrert i eller tett inntil ledningstraseen. Også forholdet til den marine delen av tradisjonslokaliteten Olavssundet ble avklart. Havneområdet Ny-Hellesund inneholder samlet sett et betydelig antall gjenstander og sjøavsatte kulturlag som inngår i vernet av Ny-Hellesund kulturmiljø. I havneområdet er det imidlertid stor variasjon i tettheten av funn og kulturlaget er ikke sammenhengende. I tillegg er sjøbunnen over store områder hard og preget av moderne forstyrrelser. Norsk Maritimt Museum har derfor kun valgt å opprette et eget Askeladden-ID for de funnrike havneområdene i Ny-Hellesund. Så lenge disse unngås er det ikke nødvendig å søke dispensasjon fra Kulturminnelovens § 14 2. ledd, 2. punktum for legging av sjøledningen på bunnen. I de øvrige delene av havnebassenget er NMMs vurdering at ledningen ikke vil skade eller skjemme kulturminner i vesentlig grad.
Undersøkelsen er den første arkeologiske registreringen som gir et totaloverblikk over den marine kultur-minnebestanden i uthavna Ny-Hellesund.
Tremasteren "Pelikanen"
I 2018 fortsatte man undersøkelsen av vrakstedet for "Pelikanen" og da fant man denne Bartemannskrukken:
Bartmannsmasken ble brukt på krukker fra 1540-årene til midten av 1700-tallet. Men den endret seg underveis, fra å være realistisk til å bli mer stilistisk og forvrengt. Bartmannsmasken og formen på denne krukken stemmer godt med siste halvdel av 1600-tallet.
