KAPITTEL 11:
HVORDAN DET GIKK MED DE SOM EMIGRERTE?
På slutten av 1800-talet og begynnelsen av 1900-tallet emigrerte ifølge min oversikt 12 menn og 7 kvinner i slekten til USA og dessuten 3 menn til 3 andre land. Ingen av disse lever i dag. Senere har 3 personer emigrert til USA og 2 til Brasil og det er flere som bor mer eller mindre permanent i Sverige, Danmark, Holland, Belgia, England og Spania.
Jeg har adresser til 40 etterkommere etter 7 av de 19 som emigrerte til USA. Jeg vet videre at 6 av de 19 ikke hadde barn og 3 av disse returnerte til Norge og døde her. Det ser ut som alle 19 var ugifte da de emigrerte.
Flere tok arbeid på sjøen. Det var jo et yrke de var fortrolige med. Noen startet med å arbeide på slepebåter i New York havn. Kvinnene tok arbeid som hushjelp eller husholderske inntil de eventuelt giftet seg.
De mannlige emigranter har fått påfallende få gutter. I dag er det bare 2 av andre-generasjonsemigrantene som har Langfeldt-navnet som etternavn.
De fleste emigrantene og deres barn synes å ha hatt et slitsomt liv, men flere av barna har klart å sikre seg en brukbar økonomi til sin pensjonstid. Alfred Langfeldt som er sønn til Nicolay Tørresen Langfeldt, er den eneste som vi kan si hadde en spesiell karriéresuksess. Han emigrerte i 1906, og etter kort tid startet han sin egen kolonialbutikk på Long Island. Senere åpnet han flere butikker i Brooklyn inntil han solgte alle butikkene og ble deleier i en større butikkjede. Han ble også kjent for å være meget hjelpsom overfor andre i slekten som ville prøve lykken i USA.iv inn tekst her
På emigrantutstillingen på Ellis Island (åpen april-oktober 2000) fikk jeg plassert dette bildet av Alfred Langfeldt fra omkring 1910 hvor han står foran en av sine butikker.
Etterkommere deltok på slektsstevner
i Ny-Hellesund i 1992 og 1998
Etterkommere etter Langfeldter som emigrerte til USA, som var tilstede på slektens stevner både i 1993 og i 1998, var søstrene Evelyn Moen, USA, Thelma Koning, Holland samt Alfhild Morteng som har flyttet tilbake til Norge. Videre deltok Kathryn Lande Selmer, USA. Hun sang for oss både under middagen i 1993 og under familiegudstjensten i Søgne Gamle Kirke både i 1993 og 1998. I 1993 var fra USA også June Melba Lawton og hennes mann Ira, sønnen Bill Tostrup og hans datter Cynthia med. Disse hadde ikke vært i Norge tidligere og oppholdet var en stor opplevelse for dem. I 1998 var fra USA også Randi Oen og hennes mann Edmund med samt Evelyn Moens barnebarn Eric Moen jr. med på slektens 300-års jubileumsstevne Det var 300 år siden Johan Langenfeldt fikk Kongelig Privilegium til å drive gjestgiveri i Ny-Hellesund, og sammen med sin familie bosatte seg i Bestemorhola på Kapelløya.
Deltagere ved Langfeldt-slektens 300-års-jubilleumsstevne i 1998
***********ANDRE FRA NY-HELLESUND SOM EMIGRERTE
Jeg har ikke foretatt noen systematisk undersøkelse om emigranter eller ettterkommere av disse fra andre familier i Ny-Hellesund, men jeg har funnet informasjon om to personer som har gjort seg spesielt bemerket:
- Johan Arndt Eiesland og
- James De Noon Reymert
- Johan Arndt Eiesland og
- James De Noon Reymert
Johan Arndt Eiesland ble en anerkjent matematiker
Ingen annen Hellesunds-gutt har oppnådd å bli så kjent i USA som Johan Arndt.. Han endte sin karriere som en av de førende matematikere i USA. Listen over hans matematiske avhandlinger og publikasjoner er imponerende. Hans mange originale oppdagelser i matematikk er blitt offentliggjort i USA og i mange andre land. I 1931 ble han rangert som en av USAs 80 ledende matematikere etter 1904.
Johan Arndt var sønn til Andres Torulfsen Eiesland som var lærer i Ny-Hellesund fra 1864 til 1876. Du kan lese mer om ham på linken nedenfor
******************
James De Noon Reymert hadde en omfattende karriere
James De Noon Reymert, sønnesønn til Thorn Reymert fra Ny-Hellesund, ble i Amerika eier av flere sølvgruver og en storfarm og startet den første norskspråklige avisen i Amerika - Nordlyset. Han var også advokat, hadde flere politiske verv, og fikk tre poststeder og en landsby oppkalt etter seg.
James De Noon Reymert (1821-1896) er oldebarn til Christen Marcussen Reymert (1702-1766) som var gjestgiver på Tønvold på Helgøya i Ny-Hellesund.
James' far, Christen Reymert (1782-1868), ble født i Kristiansand. Han var først skipsreder og kjøpmann i Leith i Skottland og ble senere toller i Farsund. James' mor het Jeanette Sínclair Denoon og ble født i Skottland.
James ble født 24. oktober 1821 i Farsund. Femten år gammel forlot han hjemmet for å ta handelsutdannelse i Christiania. To år senere dro han til Edinburgh, hvor han i 4 år arbeidet i handelshuset til John Mitchell and Company i Leith. Ved siden av studerte han juss og litteratur ved advokatfirmaet «Murdock and Spencer».
James hadde en vanskelig start i Amerika
En dag leste James en glødende beretning om Amerika og Vesten. Dette gav støtet til at han i 1842, 21 år gammel, reiste til Amerika. Etter 70 dager med dårlig vær i en kombinasjon av fattigdom, sykdom og hungersnød blant utvandrerne, ankom "The Lady of the Lake" og James til New York. Det sies at han gav bort nesten alle pengene sine for å hjelpe fattige medutvandrere. I tillegg ble han frastjålet mesteparten av bagasjen av "tillitsfulle fremmede".
Han møtte imidlertid en vennlig eldre skotsk dame som tilbød han husrom i en kjeller. På Mercantile Library of New York møtte James en skandinavisk bibliotekar som rådet han til å dra vestover. James solgte sine beste klær for billetter med dampbåt oppover Hudsonelva til Albany og videre med pram på Eriekanalen til Buffalo. Derfra ble han, med arbeid som motytelse, med dampskipet Bunker Hill til Chicago. Fra Chicago dro han videre til Milwaukee og vandret siste etappe til det norske settlementet i Muskego i Wisconsin.
Fra en lønn på 6 dollar i måneden til praktiserende advokat
James` første jobb var på en farm for 6 dollar i måneden. Senere var han en tid skolelærer og begynte så å praktisere som advokat.
I 1844 giftet han seg med Anna Caspara Hansen, som nylig hadde utvandret fra Norge. James`| naturlige evner, utdannelse og engelskkunnskaper gjorde han raskt til et av de mest innflytelsesrike medlemmene i det norske settlementet i Muskego. Han var en dem som gikk i spissen og med friskt initiativ tok opp nye saker og igangsatte tiltak.
James startet og var redaktør for den første norskspråklige avis Amerika
I Midtvesten, hvor bosetningene var spredt i pionertiden, var det mange andre nasjonaliteter som levde side ved side med nordmennene. Alle hadde skikker og kulturer som på den tiden var fremmede. Det var naturlig at nordmenn i disse spredte bosetningene søkte å beholde nasjonalt samhold. Jakten på slike bånd gav støtet til at James, Even Heg og Søren Bache i 1847 startet den første norsk-språklige avisen i Amerika. Den fikk navnet Nordlyset med James som redaktør. Avisen ble i 1850 solgt til Knud Langeland og Ole. J. Hatlestad og endret navnet til Demokraten.
De nye eierne flyttet avisen til Racine i Wisconsin.
James ble den første normann som ble valgt inn i Wisconsins lovgivende forsamling
Nordlyset brakte James inn i offentligheten. Han fikk en rekke politiske verv og offentlige stillinger. Blant annet var han fra 1847-1848 medlem av Wisconsin andre konstitusjonelle forsamling og han ble medlem av Wisconsins lovgivende forsamling. Han var den første nordmannen som oppnådde en slik ære. Han var også medlem av Wisconsin State Assembly for Racine fylke (1849) og representerte Waukesha fylke i Wisconsin senat (1854-1855) og i Wisconsin State Assembly i 1857.
James var også statsadvokat, rektor for forskjellige skoler, og visekonsul for Sverige og Norge. Han ble nominert som kongressmedlem for Demokratene i sitt distrikt, men ble ikke valgt.
James ble utnevnt til ansvarlig for innbetalinger (administrasjonsgebyr) til United States General Land Office når noen ønsket å registrere et eierskapskrav til et landområde, og «disbursing agent», en som tar seg av utbetaling av dividende og renteinnbetalinger.[
Frem til 1860 hadde James også mange andre offentlige verv.
I tillegg anskaffet han seg en farm på 3500 dekar der han i 1852 hadde 2000 sauer, 20 hester og 100 kyr.
James etablerte en landsby som han ga navn etter sin mor
I 1852 grunnla James en landsby som til ære for hans skotske mor fikk navnet Denoon, Den lå på bredden av Silver Lake, som endret navn til Lake Denoon. Landsbyen lå på grensen mellom Racine County og Waukesha County i Wisconsin. Den vokste raskt og omfattet blant annet sagbruk,møller, hotell, garveri, butikk, trykkeri og smie.
Postkontoret fikk også morens navn
I Dedoon ble det januar 1851 opprettet et postkontor som fikk navnet Denoon Post Office.
En koleraepidemi førte til fraflytting
Mens Denoon var i en rask og blomstrende utvikling, brakte nye innvandrere i 1852 med seg en koleraepidemi til området. Det fortelles at James utførte en heroisk innsats for å redde menneskeliv, men etter en dramatisk uke var tallet på døde hele 110. Denne hendelsen samt frykten for nye anslag, førte til at mange flyttet fra området.
I 1853 ble postkontoret flyttet fra Denoon i Waukesha County til nye lokaler i Racine County. I 1892 ble postkontoret igjen lokalisert i Waukesha County. Denoon Post Office ble endelig nedlagt i 1903, trolig på grunn av innføringen av de nye landpostbudtjenestene. Den positive utviklingen hadde for lengst stoppet opp og byen ble etter hvert forlatt. Landsbyen Denoon i Waukesha County hadde i 1908 28 innbyggere og fikk post med landpostbud fra Muskego. Området er i dag en offentlig park som heter Denoon Park og er utfartssted for rekreasjon og aktiviteter.
James blir også tilskrevet æren for byggingen av en plankebelagt vei i Wiscons fra som gikk fra Janesville til Milwaukee
.
James flyttet til New York City i 1861, startet advokatpraksis og etablerte Hercules Mutual Life Assurance Society.
James` yrkesmessige suksess hadde flere ganger ført han dit og hans karriere var blitt lagt merke til. Han åpnet advokatpraksis og hadde en rekke større saker, blant annet noen med relasjoner til borgerkrigen. Han etablerte også Hercules Mutual Life Assurance Society.
Helsen begynte å svikte og James reiste sydover
James helse begynte etter hvert å svikte og behovet for tørt klima tok ham i 1873 til Peru, der han bodde en kort stund.
Da helsetilstanden var blitt bedre, reiste han til Chile. Der kjøpte han en og veldrevet eiendom på ca. 10 000 mål ved Biobielven nær Mulchen.
James reiste tilbake til New York for å hjelpe slektninger
I 1876 mottok James et brev fra sin nevø advokat August Reymert som fortalte at familien i New York hadde kommet i økonomiske vanskeligheter. James returnerte umiddelbart til USA for å bidra til å bygge opp familieformuen igjen. På grunn av vekslingskursen fikk han svært lite for eiendommen i Chile. James gjenopptok sin advokatpraksis i New York.
James flytter til Arizona og etablerer Reymert Silver Mines
Av den kjente advokaten og politikeren og tidligere guvernør for Wisconsin, Coles Bashford, ble James en dag tipset om mulighetene for rask fortjeneste ved gruvedrift i Arizona der Coles Bashford, hadde blitt utnevnt til generaladvokat.
Dette førte til at James flyttet til Pinal i Arizona der han i 1883 kjøpte noen sølvgruver, etablerte selskapet Reymert Silver Mines og dannet gruvesamfunnet Reymert. Det arbeidet rundt 75 mann i gruvene. I en rapport til aksjonærene datert 14. mars 1891, var Reymert en blomstrende gruveby med blant annet butikker, stall, smie, pensjonater og Wells, Fargo & Co Express Station.
Kart som viser hvor gruvebyen Reymert lå i Pinal County i Arzona
Den 6. juni 1890 ble det i gruvebyen Reymert opprettet et postkontor, under navnet Reymert post office med Mrs. Elisa Reymert som postmester. Postkontoret ble nedlagt 27. mai 1898. I 1895 U.S. Atlas fortelles det at det sorterte 254 innbyggere under postkontoret.
Brev stemplet Reymert, Arizona 8.desember 1890.
Dette er .et av meget få kjente brev som er stemplet Reymert.
James etablerte gruvebyen Denoon
og utga avisen Pinal Drill Newspaper
Bare drøye 3 kilometer unnda gruvebyen Reymert anla James omtrent samtidig, enda en gruveby. Den fikk navnet Denoon. Den skulle være en såkalt «mølle-by» for Reymert. Men mangel på malm gjorde at dette stedet fikk kort levetid, selv om det på det meste bodde 150 personer her. Denoon post office ble opprettet 9.mars 1890, men ble nedlagt allerede 1. april 1891.
James bodde i den større nærliggende byen Pinal City. I tillegg til gruvedriften utgav han i siste del av 1880-tallet avisen Pinal Drill Newspaper. Samtidig drev han sin advokatpraksis.
Hans sønn, James Denoon Reymert Jr., bodde også i Pinal City og var agent for Fireman's Fund Insurance.Gruvene ble senere utleid til andre selskaper. Driften opphørte i 1950 og byene ble fraflyttet. Ved slutten av 1970-tallet ble de ryddet og planert.Protokoller viser at det skal ha blitt utvunnet sølv fra gruvene for $700 000. l dag gjenstår kun noen fundamenter og rester av kvern og smelteverk.
Ruiner etter gruvebyen Reymert i Arizona
Kilder:
Klikk på den hvite teksten