KAPITTEL 21
FRA FREDNING i 1923 AV 2 BYGNINGER TIL FREDNING i 2016 AV NY-HELLESUND KULTURMILJØ
I 1923 ble Det Privilegerte Gjestgiveri på Kapelløya og St. Olavs Strand på Helgøya fredet
Den kjente Harry Fett (1875-1962) som i tillegg til å være riksantikvar fra 1913 til 1946, var kunstsamler, kunsthistoriker og fabrikkeier, var den første offentlige person som mente at det var verneverdige verdier i gamle bygninger i Ny-Hellesund. Han medvirket aktivt til at Det Privilegerte Gjestgiveri på Kapelløya og St. Olavs Strand på Helgøya, også kalt Langfeldt-huset eller Hust med bulen, ble fredet.
Dette ble meddelt Torridal sorenskriveri fra Kirkedepartementet i et brev datert 6.6.1923. Bygningene var blant de første i Norge som ble fredet i henhold til den første kulturminneloven av 3.12.1920. Fredningen er nærmere omtalt i kapittel 7: De gamle bygningene i Ny-Hellesund.
I 1920 var seilskutetiden definitivt over og livsgrunnlaget for de fleste i Ny-Hellesund forsvant. Mange hundre års livsform ble endret. Interessen for å ta vare på minner fra tidligere århundrer ble etterhvert sterkere. Men det var først mange år etter 2. verdenskrig at man mer systematisk begynte å registrere store og små fysiske kulturminner. I 1975 ble SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner, SEFRAK, etablert. I tiden fram til 1995 ble det registrert ca. 500.000 objekter fra før år 1900, hvorav nesten 400.000 er bygninger som fortsatt står. SEFRAK- registeret sier ikke noe om objektenes verneverdi, men kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet.
I 1979-82 ble det som omtalt i kapittel 7 gjennomført en SEFRAK-undersøkelse i Ny-Hellesund.
Fra fysiske kulturminner til kulturmiljø
Parallelt med den økende interessen for de fysiske kulturminner økte også interessen i Ny-Hellesund for naturen i uthavnen, med dets geologi, plante- og dyreliv, egnede havneforhold og grunnlag for jordbruk og fiske. Eldre, trykte kilder med topografiske beskrivelser, sjøkart og seilskute- og andre historiske beskrivelser ble studert. Likeledes eldre fotografier. Forfatteres og kunstneres omtaler, malerier og tegninger med tilknytning til Ny-Hellesund ble kjent langt utover Ny-Hellesund. Misjonsforeningenes årlige basarer i det nå hundreogfemtiårgamle skolehuset holdt også interessen for uthavnen oppe. Etableringen av Foreningen Skolehuset - Ny-Hellesund i 1991, med kåserier om forskjellige sider ved det tidligere livet i Ny-Hellesund har forsterket denne interessen.
Til sammen gir dette mer enn et bilde for de nålevende generasjoner av hvorledes kulturmiljøet over tid har utvikle seg i uthavnen Ny-Hellesund. Det vil være av verdi at også fremtidige generasjoner vil ha denne muligheten. Derfor er et fint at Regjeringen i 2016 bestemte at Ny-Hellesund havn og de mest bebygde områdene rundt havnen skulle fredes.
Om dette kan du lese i de neste avsnittene.
Skriv inn tekst her
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen markerte fredningen av Ny-Hellesund kulturmiljø
Fredag 7. juli 2017 kl.12.00 ble den nedenfor omtalte fredningen av Ny-Hellesund kulturmiljø markert i Skolehuset i Ny-Hellesund.
Fylkeskonservator Yvonne Fernmar Willumsen ledet møtet.
Ordfører i Søgne Astrid Hilde ønsket velkommen før klima- og miljøminister Vidar Helgesen holdt hovedtalen. Han omtalte Ny-Hellesund kulturmiljø som det 10ende under fordi det er område nr. 10 i Norge som er fredet
Avdelingssjef Hanne Geiran hilste fra Riksantikvaren
Deretter fortalte lokalhistoriker Jostein Andreassen om Sørlandet, Havbukta og forfatterne Vilhelm Krag og Nordahl Grieg.
Ivar Bøksle vil fremførte viser av Vilhelm Krag med tematikk fra Ny-Hellesund
Solveig Grenstad leste Nordahl Griegs dikt: Til ungdommen og
Olav Grenstad fremførte: Fortidsminner og fremtidsvidner av Vilhelm Krag fra 1912
Det var en fin markering og stort fremmøte, mange fornøyde mennesker og bespisning som ble arrangert av
Foreningen Skolehuset Ny-Hellesund
****************
Fredningsprosessen
Den 16. mars 2009 meddelte Vest-Agder Fylkeskommune følgende:
"Fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar har fattet vedtak om midlertidig fredning av Ny-Hellesund. Fredningen omfatter hele uthavnen med bebyggelse og tilhørende kulturlandskap. Fredningsområdet tilsvarer området som er regulert til bevaring i en regulerinsplan for Ny-Hellesund fra 2002, og inkluderer også verftstomta på Kapelløya. Bakgrunnen er en godkjent rammetillatelse for utbygging av konferansehotell med restaurant, overnattingsrom, brygger og utearealer på verftstomta på Kapelløya. Avgrensningen av fredningsområdet vil kunne bli justert i forbindelse med igangsetting av en ordinær fredningssak.
Fylkeskonservatoren mener utbyggingen på verftstomta er av et slikt omfang og karakter at den vil forringe opplevelsen av kulturmiljøet i Ny-Hellesund. - Uthavnen med sin store, verneverdige bygningsmasse og lange, tradisjonsrike historie er et kulturmiljø av nasjonal betydning- Bygningene, kulturlandskapet og naturen rundt utgjør sammen et kulturmiljø i fredningsklasse. Press på området i form av nye fritidsboliger, brygger og nå utbygging på verftstomta utgjør en trussel mot bevaringen av det helhetlige kulturmiljøet. Fredningen vil sikre forvaltningen av bygningsmiljjø og landskap og gi Ny-Hellesund en plass på fredningslisten, uttaler Stylegar.
Vedtaket innebærer at det ikke kan rives eller fjernes kulturminner eller gjøres inngrep i kultur- og naturlandskapet innenfor fredningsområdet. Det må søkes om dispensasjon fra fredningen for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Søknad skal sendes fylkeskommunen som rette myndighet.
Fylkeskommunen er delegert myndighet til å fatte vedtak om midlertidig fredning. Vedtak om midlertidig fredning kan fattes i situasjoner der det er fare for at kulturmiljøet kan bli forringet, ødelagt eller kulturminne fjernes før spørsmålet om permanent fredning er avgjort.
Fylkeskonservatoren opplyser at en ordinær fredingssak med hjemmel i kulturminneloven vil bli igangsatt omgående."
Det skjedde og den 9. november 2009 ble det holdt informasjonsmøte i Skolestua på Monsøya om hva fredningen innebærer. Tilstede var fylkeskonservator i Vest-Agder Frans- Arne Stylegar, arkitekt Aase Bessesen hos fylkeskonservatoren i Vest-Agder, seniorrådgiver Mette Eggen hos Riksantikvaren og plansjef Dag Arntsen i Søgne kommune.
Det ble orientert om bl.a.:
* Bakgrunnen for fredningen.
* Visjoner for Ny-Hellesund.
* Hvilke praktiske konsekvenser fredningen vil få.
Det er mye arbeid med en fredningssak slik at det tok flere år før det endelige fredningsvedtaket blir fattet ved kong. res. 21/10 2016 og i 2017 kunne det inviteres til markeringen av dette. (Se ovenfor)
Kulturmiljøet i Ny-Hellesund er varig fredet
Etter mange års arbeid passerte en Kgl. resolusjon om fredning av kulturmiljøet i Ny-Hellesund, statsråd 21. oktober 2016
.I pressemeldingen står det:
"Kulturmiljøet i Ny-Hellesund, sør for Kristiansand, er typisk for uthavnene langs sørlandskysten mellom 1650 og 1880. I dag freder regjeringen denne sørlandsidyllen.
Ny-Hellesund oser av historie og representerer selve Sørlands-begrepet. Dette er et kulturmiljø som forteller om hvor viktig uthavnene var for skipsfarten før man tok i bruk motoriserte fartøy. I dag er uthavnene rammen rundt fritidskulturen og spiller en viktig rolle for turismen, sier klima-og miljøminister Vidar Helgesen.
Uthavnene langs Sørlandskysten er blant de viktigste kulturminner fra Norges sjøfartshistorie og er også unike i internasjonal sammenheng. Ny-Hellesund var en viktig forsyningshavn, stoppested og nødhavn for den nasjonale og internasjonale seilskipsflåten i handelsfart mellom Nord-og Østersjøområdene på 1600, 1700-og 1800-tallet.
Kulturmiljøfredning regnes som kulturminneforvaltningens nasjonalparker.
Det opprinnelige bygningsmiljøet er svært godt bevart. Kulturmiljøet i Ny-Hellesund er representativ for en uthavn langs sørlandskysten fra cirka 1650 til 1880.
Vernet omfatter 103 bygninger, cirka 301 dekar landareal og 169 dekar sjøareal, totalt 470 dekar.
På Riksantikvarens nettsted: kulturminnesok.no finner du de enkelte kulturminner avmerket.
Riksarkivaren har en nettside om Ny-Hellesund med fine bilder:
https://www.riksantikvaren.no/kulturhistorie/ny-hellesund-med-armene-mot-verden/
Fredningen omfatter det området som er innenfor den blå streken.
****************************
Andelsleiligheter og restaurant på Kapelløya
Det ble 2 bygg med tilsammen 21 leiligheter og 1 restaurant på den gamle verftstomten på Kapelløya
Den 3. november 2010 kunne Budstikka melde:
"Dette kommer til å bli et sted som kal bli kjent verden rundt, sier matkunstneren Trond Moi. Leilighetene kommer snart på markedet. Ti av de 21 leilighetene som skal bygges er allerede reservert. John Atle Bentsen sier han håper at salget av de resterende leilighetene vil starte om en måned. Det er noen detaljer som fremdeles må klargjøres før salget offisielt kan starte sier Bentsen."
Etter at fylkeskonservatoren og Søgne kommune har godkjent prosjektet kan det nå realiseres. Den kjente kunstneren Per Fronth som har et nært forhold til Ny-Hellesund skal ha ansvaret for den kunstneriske utsmykningen. Med det gode rennomè som Per Fronth og Bølgen og Moi har, ligger det an til å bli nytt liv med god mat og kostbar kunst på den gamle verftstomten. Så gjenstår det å se om de klarer å realisere et prosjekt som ikke redusere idyllen - spesielt for de næmeste naboene.
Det nye "Verftet" åpnet offisielt 31. mai 2012
Det består av 19 moderne utleieleiligheter, konferanserom for opp til 40 personer og restaurant Bølgen & Moi med gourmetrestaurant og bryggeservering. Det er en liten sandstrand og opparbeidet fellesområde med grillplass og røkeovn for fisk på et platå med kveldssol til nærmere midnatt.
Verftet i Ny-Hellesund er bygget på grunnen til det gamle Bentsen & Sønner Slipp og Mek.verksted. Her ble det i 99 år bygget og vedlikeholdt båter før det ble lagt ned i 2008. Men familiens virksomhet på stedet videreføres gjennom Hanne Bentsen. Hun er datter av verftets siste eier, Jan Erik Bentsen, og driver utleievirksomheten av ferieleiligheter og konferansrom.
Dagens nye bygninger er tegnet med modell i det gamle verkstedet, og likheten er slående. Arkitekten bak Verftet er Tor Linge Tønnesen i Strek Arkitekter, og utformingen er gjort i nært samarbeid med fylkeskonservatoren. Kunstneren Per Fronth, blant annet kjent for diplomet til Nobels Fredspris, har gitt både leiligheter og fellesområder en kunstnerisk utsmykning.
Av byggene på Verftet skiller ett seg særskilt ut. Det eneste byggverket som ble stående igjen da de gamle bygningene ble revet, var den 50m3 store tanken for solarolje. Under ledelse av Per Fronth er tanken ombygget til en leilighet som det kun finnes én av sitt slag. Denne er det også mulig å leie, og er en helt spesiell suite.
Det nye "Verftet"
Du kan lese mer om det nye "Verftet" på
Restauranten Bølgen & Moi
Bølgen & Moi åpnet restaurant på verftstomten i 2012 og hadde godt besøk i sommermånedene, men det var ikke nok til å oppnå lønnsom drift. Restauranten ble derfor stengt i 2017.
Ekteparet Bent Sandvand og Jimmi Neiiendam tok over restaurantdriften på det gamle verftet i 2018. De kalte restauranten for "Cafe Verftet". Det ble bare drift i 2018.
"Cafe Verftet "fikk imidlertid oppleve å få besøk av kronprins Håkon og kronprinsesse Mette Marit.
I 2013 ble en ny kyssti på Kapelløya ferdig.
Lokalhistoriker Jostein Andreassen har latt seg begeistre av den og skrev dette i Søgne Fritidsnytt 2016 om de besøkendes mulighet til å gjøre seg bedre kjent med øya.
"Kyststien imponerer
Der fins en Kyststi over heia på Kapelløya. Den går fra Verftet lengst i vest og bokstavelig talt over berg og dal før den ender opp ytterst i Olavsundet.
Det har det vært min lykke å være guide der for besøkende på Verftet. Tenk, i juli er det alt tre år siden den ble åpnet! Nå legges siste hånd på verket for å få opp skilt langs stien med forklarende tekster.
Folkene på Verftet på Kapelløya, Arnfinn Håverstad og hans folk i kommunen, Fylkesmannens miljøvernavdeling og firmaet Sjøfrakt Sør gav oss i Søgne og alle dem som elsker kysten, en stor gave: En kyststi!
Gjennom nydelig og spektakulært, og fremfor alt tilsynelatende ugjennomtrengelig skjærgårdsterreng. Jeg hadde saktens forsert, med møye, dette landskapet på min jakt etter sjeldne blomster, men fantasien strakk ikke til: Aldri hadde jeg innbilt meg at det skulle komme en kyststi her, i dette dramatiske landskapet. Med broer og smijernsgelendere over de bratte juvene. Så flott det ble.
Ferden går på deilig og lokal sørlandsk eikeplank for å minske slitasjen fra de mange føtter, opplevelsen ble raskt oppdaget.
Fra den gamle slippen, som nå er forvandlet til sandstrand og grasplen, går stien over en høyde til den sørvestre delen av øya: Her er en nydelig utsikt til Tøodden - den tvidelte odden - innseilingen til Høllefjorden og Songvår der ute.
Så bærer det over flere gamle ryddede småteiger, en blir ydmyk av synet, gjennom trange skar, over ei bro og så jammen over ei til, ingen av dem ruver, men er smekre og vakre.
Loshytta på Kapelløya brant ned i 1960
Toppen på cirka 40 meter over havet , ved murene til den gamle loshytta (1915-60), byr på fritt syn i alle retninger.
En ser store deler av skjærgården, like fra Flekkerøya til øyene utenfor Harkmark og innover fastlandet. Der kan en sette seg og nyte tilværelsen på en benk, gitt av Søgne og Greipstad Sparebank, som også ytte 300.000 til broene. Takk!
Dermed går stien rett ned i ett av de trange nord-sør-skarene, Olavstiene, som ligger på rekke og rad på denne særegne øya. Så derfor ikke til å unngå, her kreves litt av bein og pust.
Trapper av tre, stein og jern er til hjelp. Folk synes dette er gøy, og du kan tro de tilreisende har gitt uttrykk for sin begeistring, enten de kommer fra Kristiansand, Bjelland, London eller Gudbrandsdalen.
Men så, ved Olavsundet, står tre-fire svære jorder og flere badestrender til disposisjon. Både her og ved Verftet fins det toalett.
I de to Lydersbuktene i sør er den gamle gravplassen, kapelltomta (og nå vet vi endelig at kapellet trolig er fra første halvpart av 1580-tallet, akkurat slik som hollandske sjøkartverk forteller da fantes på Sælør ved Lindesnes og Hesnesøyene ved Grimstad), kirkegårdsmuren og ytterst ute et særegent kunstverk, "Innadvendt stranding" av dansken Claus Ørntoft, innkjøpt ved aksjebrev.
