KAPITTEL 21
FRA FREDNING i 1923 AV 2 BYGNINGER TIL FREDNING i 2016 AV NY-HELLESUND KULTURMILJØ
og om branngater på Monsøya og
et nye "Verftet" og kultursti på Kapelløya
I 1923 ble Det Privilegerte Gjestgiveri på Kapelløya og St. Olavs Strand på Helgøya fredet
Den kjente Harry Fett (1875-1962) som i tillegg til å være riksantikvar fra 1913 til 1946, var kunstsamler, kunsthistoriker og fabrikkeier, var den første offentlige person som mente at det var verneverdige verdier i gamle bygninger i Ny-Hellesund. Han medvirket aktivt til at Det Privilegerte Gjestgiveri på Kapelløya og St. Olavs Strand på Helgøya, også kalt Langfeldt-huset eller Hust med bulen, ble fredet.
Dette ble meddelt Torridal sorenskriveri fra Kirkedepartementet i et brev datert 6.6.1923. Bygningene var blant de første i Norge som ble fredet i henhold til den første kulturminneloven av 3.12.1920. Fredningen er nærmere omtalt i kapittel 7: De gamle bygningene i Ny-Hellesund.
I 1920 var seilskutetiden definitivt over og livsgrunnlaget for de fleste i Ny-Hellesund forsvant. Mange hundre års livsform ble endret. Interessen for å ta vare på minner fra tidligere århundrer ble etterhvert sterkere. Men det var først mange år etter 2. verdenskrig at man mer systematisk begynte å registrere store og små fysiske kulturminner. I 1975 ble SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner, SEFRAK, etablert. I tiden fram til 1995 ble det registrert ca. 500.000 objekter fra før år 1900, hvorav nesten 400.000 er bygninger som fortsatt står. SEFRAK- registeret sier ikke noe om objektenes verneverdi, men kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet.
I 1979-82 ble det som omtalt i kapittel 7 gjennomført en SEFRAK-undersøkelse i Ny-Hellesund.
Fra fysiske kulturminner til kulturmiljø
Parallelt med den økende interessen for de fysiske kulturminner økte også interessen i Ny-Hellesund for naturen i uthavnen, med dets geologi, plante- og dyreliv, egnede havneforhold og grunnlag for jordbruk og fiske. Eldre, trykte kilder med topografiske beskrivelser, sjøkart og seilskute- og andre historiske beskrivelser ble studert. Likeledes eldre fotografier. Forfatteres og kunstneres omtaler, malerier og tegninger med tilknytning til Ny-Hellesund ble kjent langt utover Ny-Hellesund. Misjonsforeningenes årlige basarer i det nå hundreogfemtiårgamle skolehuset holdt også interessen for uthavnen oppe. Etableringen av Foreningen Skolehuset - Ny-Hellesund i 1991, med kåserier om forskjellige sider ved det tidligere livet i Ny-Hellesund har forsterket denne interessen.
Til sammen gir dette mer enn et bilde for de nålevende generasjoner av hvorledes kulturmiljøet over tid har utvikle seg i uthavnen Ny-Hellesund. Det vil være av verdi at også fremtidige generasjoner vil ha denne muligheten. Derfor er et fint at Regjeringen i 2016 bestemte at Ny-Hellesund havn og de mest bebygde områdene rundt havnen skulle fredes.
Om dette kan du lese i de neste avsnittene.
Skriv inn tekst her
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen markerte fredningen av Ny-Hellesund kulturmiljø
Fredag 7. juli 2017 kl.12.00 ble den nedenfor omtalte fredningen av Ny-Hellesund kulturmiljø markert i Skolehuset i Ny-Hellesund.
Fylkeskonservator Yvonne Fernmar Willumsen ledet møtet.
Ordfører i Søgne Astrid Hilde ønsket velkommen før klima- og miljøminister Vidar Helgesen holdt hovedtalen. Han omtalte Ny-Hellesund kulturmiljø som det 10ende under fordi det er område nr. 10 i Norge som er fredet
Avdelingssjef Hanne Geiran hilste fra Riksantikvaren
Deretter fortalte lokalhistoriker Jostein Andreassen om Sørlandet, Havbukta og forfatterne Vilhelm Krag og Nordahl Grieg.
Ivar Bøksle vil fremførte viser av Vilhelm Krag med tematikk fra Ny-Hellesund
Solveig Grenstad leste Nordahl Griegs dikt: Til ungdommen og
Olav Grenstad fremførte: Fortidsminner og fremtidsvidner av Vilhelm Krag fra 1912
Det var en fin markering og stort fremmøte, mange fornøyde mennesker og bespisning som ble arrangert av
Foreningen Skolehuset Ny-Hellesund
****************
Fredningsprosessen
Den 16. mars 2009 meddelte Vest-Agder Fylkeskommune følgende:
"Fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar har fattet vedtak om midlertidig fredning av Ny-Hellesund. Fredningen omfatter hele uthavnen med bebyggelse og tilhørende kulturlandskap. Fredningsområdet tilsvarer området som er regulert til bevaring i en regulerinsplan for Ny-Hellesund fra 2002, og inkluderer også verftstomta på Kapelløya. Bakgrunnen er en godkjent rammetillatelse for utbygging av konferansehotell med restaurant, overnattingsrom, brygger og utearealer på verftstomta på Kapelløya. Avgrensningen av fredningsområdet vil kunne bli justert i forbindelse med igangsetting av en ordinær fredningssak.
Fylkeskonservatoren mener utbyggingen på verftstomta er av et slikt omfang og karakter at den vil forringe opplevelsen av kulturmiljøet i Ny-Hellesund. - Uthavnen med sin store, verneverdige bygningsmasse og lange, tradisjonsrike historie er et kulturmiljø av nasjonal betydning- Bygningene, kulturlandskapet og naturen rundt utgjør sammen et kulturmiljø i fredningsklasse. Press på området i form av nye fritidsboliger, brygger og nå utbygging på verftstomta utgjør en trussel mot bevaringen av det helhetlige kulturmiljøet. Fredningen vil sikre forvaltningen av bygningsmiljjø og landskap og gi Ny-Hellesund en plass på fredningslisten, uttaler Stylegar.
Vedtaket innebærer at det ikke kan rives eller fjernes kulturminner eller gjøres inngrep i kultur- og naturlandskapet innenfor fredningsområdet. Det må søkes om dispensasjon fra fredningen for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Søknad skal sendes fylkeskommunen som rette myndighet.
Fylkeskommunen er delegert myndighet til å fatte vedtak om midlertidig fredning. Vedtak om midlertidig fredning kan fattes i situasjoner der det er fare for at kulturmiljøet kan bli forringet, ødelagt eller kulturminne fjernes før spørsmålet om permanent fredning er avgjort.
Fylkeskonservatoren opplyser at en ordinær fredingssak med hjemmel i kulturminneloven vil bli igangsatt omgående."
Det skjedde og den 9. november 2009 ble det holdt informasjonsmøte i Skolestua på Monsøya om hva fredningen innebærer. Tilstede var fylkeskonservator i Vest-Agder Frans- Arne Stylegar, arkitekt Aase Bessesen hos fylkeskonservatoren i Vest-Agder, seniorrådgiver Mette Eggen hos Riksantikvaren og plansjef Dag Arntsen i Søgne kommune.
Det ble orientert om bl.a.:
* Bakgrunnen for fredningen.
* Visjoner for Ny-Hellesund.
* Hvilke praktiske konsekvenser fredningen vil få.
Det er mye arbeid med en fredningssak slik at det tok flere år før det endelige fredningsvedtaket blir fattet ved kong. res. 21/10 2016 og i 2017 kunne det inviteres til markeringen av dette. (Se ovenfor)
Kulturmiljøet i Ny-Hellesund er varig fredet
Etter mange års arbeid passerte en Kgl. resolusjon om fredning av kulturmiljøet i Ny-Hellesund, statsråd 21. oktober 2016
.I pressemeldingen står det:
"Kulturmiljøet i Ny-Hellesund, sør for Kristiansand, er typisk for uthavnene langs sørlandskysten mellom 1650 og 1880. I dag freder regjeringen denne sørlandsidyllen.
Ny-Hellesund oser av historie og representerer selve Sørlands-begrepet. Dette er et kulturmiljø som forteller om hvor viktig uthavnene var for skipsfarten før man tok i bruk motoriserte fartøy. I dag er uthavnene rammen rundt fritidskulturen og spiller en viktig rolle for turismen, sier klima-og miljøminister Vidar Helgesen.
Uthavnene langs Sørlandskysten er blant de viktigste kulturminner fra Norges sjøfartshistorie og er også unike i internasjonal sammenheng. Ny-Hellesund var en viktig forsyningshavn, stoppested og nødhavn for den nasjonale og internasjonale seilskipsflåten i handelsfart mellom Nord-og Østersjøområdene på 1600, 1700-og 1800-tallet.
Kulturmiljøfredning regnes som kulturminneforvaltningens nasjonalparker.
Det opprinnelige bygningsmiljøet er svært godt bevart. Kulturmiljøet i Ny-Hellesund er representativ for en uthavn langs sørlandskysten fra cirka 1650 til 1880.
Vernet omfatter 103 bygninger, cirka 301 dekar landareal og 169 dekar sjøareal, totalt 470 dekar.
Branngater på Monsøya skal verne kulturminnene
Til høsten skal det hogges
branngater på Monsøya i l\ly-Hellesund, uthavna som ble fredet i 2016
Branngatene skal hindre skogbrann i å spre seg til den fredede bebyggelsen på øya. Det er byantikvar Jorunn Monrad i Kristiansand som har satt i gang dette viktige arbeidet.
Av INGE FOSSELIE i tidsskriftet Kysten nr. 3 2024
- Alle er klar over hva som kan skje hvis det brenner her ute, og brannen kommer over heia og ned mot den gamle bebyggelsen.
Vi har blitt møtt med veldig stor forståelse for at dette er et godt tiltak, sier Monrad som er svært opptatt av å bevare eldre bygg.
BRANNGATER
- Branngater blir vanligvis hogd når brannen har startet, men i Ny-Hellesund er det så ulendt og komplisert at det ikke ville vært mulig. l det aktuelle området er det nesten ufremkommelig forklarer hun. Derfor hogges branngatene nå; de skal forebygge brann.
Branngatene om skal hogges i Ny-Hellesund følger knausene over og bak den fredede bebyggelsen. En brann klatrer, og den sniker seg fort nedoverbakke. Tanken er at hvis trærne øverst blir tatt, klarer ikke brannen å komme seg over knausene.
Samtlige ti grunneiere som blir berørt av planen har godkjent opplegget.
Det rare er at dette ikke har blitt gjort noen steder i Norge, ikke før byantikvaren i Kristiansand fikk idéen.
Bebyggelsen i uthavna l\ly-Hellesund i Søgne ligger spredt på øyene Monsøya, Helgøya og Kapelløya.
Monsøya
På 1800-tallet var ikke skogbrann noen utfordring. Alt av skog ble hogd til ved mens sauer og andre husdyr beitet ned det meste av krattet.
l dag er det færre fastboendehusdyra er borte og stor deler av skjærgården er nedgrodd. Monsøya i Ny-Hellesund er intet unntak. Øya har idag en del naturlige branngater; fjellskrenter, knauser, fuktig løvskog og beiteområder. Men øya er delvis overgrodd av einer, gran og furi som brenner godt. Det er ikke mulig å fjerne al dette over hele øya, men i branngatene blir det fjernet.
Branngatene vil hindre brann i å spre seg til kulturbebyggelsen og gi brannvesenet bedre tid til å komme seg ut fra fastlandet, om det verste skulle skje. Branngatene får minimal negativ innvirkning på edelløvskogen nordøst på øya.
Helikopterhogst
Trærne som skal hogges skal fraktes ut med helikopter og lastes ombord i lekter. Det er ikke mulig å kviste trærne på grunn av brannfaren med tørre kvisthauger. Det er heller ikke mulig å brenne kvistene så nær bebyggelsen. Alt må fraktes bort fra øya, sier Jorunn Monrad.
Hun vil ikke ut med hva dette vil koste, bare at det blir dyrt!. Vi må se på verdien som ligger i det vi verner med denne planen, men jeg håpe rdette blir en engangsforeteelse, legger hun til.
Brannalarmer
Sist høst ble det holdt et godt besøkt informasjonsmøte om brannalarmer. Kommunen vi dekke 50% av kostnadene til de som vil installere trådløse brannalarmer i bygningene.
Noen har begynt å installere, en del hus får dette på plass før sommeren. Da kan de som er her i sommer se at ette fungerer, og fornøyde folk kan fortelle om det, smiler Monrad. Hun legger til at det til sammen dreier seg om mellom 70 og 80 hus.
Til sommeren blir det
informasjonsmøte i det gamle skolehuset på øya. Da blir det utførlig
informasjon om brannalarmene og branngatehogsten som blir gjennomført til høsten.
Vi må også ta en tur med hagesaksen en gang iblant. For når all ryddingen er gjennomført, blir de e del småkratt igjen. I tillegg vil det komme opp einer og furu som må klippes før e blir for store, sier Jorunn Monrad.
Hun håper folk stiller opp
på dugnadsbasis og rydder litt, så krattet ikke tar overhånd igjen.
.